Har dere kommet ut av skapet, eller....

[Ine:)]

... sitter dere inne i skapet og sier ingen ting om at dere prøver?

 

Selv har jeg involvert et par venninner, som lurte så fælt når jeg plutselig ikke skulle ha så mye vin som før... Jeg er imidlertid glad for at jeg har involvert de for de er veldig gode å ha når jeg trenger litt ekstra trøst eller støtte i disse tøffe prøvetider. Ellers er verken barn eller øvrig familie involvert i planene, og kommer til å få kraftig hakeslepp dersom vi skulle lykkes med å få en liten spire.

 

Hva med dere andre? Sitter dere i skapet, eller vet omgivelsene at dere prøver?

[bente69;)]

Ja, vi er ute av skapet, å det er lenge siden vi kom ut....De aller, aller fleste vet at vi gjerne skulle hatt et søsken til snuppa som var 3 år i juni. Heldigvis er det ingen som graver og spørr hver uke eller mnd. Det er jo hyggelig at folk bryr seg, men det kan fort bli for mye kjas med spm om jeg er gravid eller ikke.

 

Godt å ikke være skapprøver syns jeg:)

[skifer]

Ja har fortalt at vi prøver,flere vet nå enn tidligere,vi har og fortalt at vi sliter,så det ingen masing.

Syntes det var på tide at de vi omgåes ofte fikk vite spesielt siden det

nylig kom en liten nyfødting i en av familiene.

 

Enig med Bente,godt å ikke være skapprøver:)

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Nå er jeg jo ikke prøver helt enda,da legen mente jeg måtte vente litt,håper at jeg er prøver om noen uker.

 

Har helt fra jeg gikk gravid med gullgutten sagt at jeg vil ha en liten til,og at alderforskjellen skal være så stor.

 

Få som vet at vi nå ønsker å begynne å bli prøvere igjen.Orker liksom ikke mase om jeg er graivd,eller om hvordan det går.

 

Når vi begynner å prøve og spiren sitter,ja da kommer vi nok ikke til å si noe med en gang, i tilfeller jeg mister.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt det til noen venninner, og syntes det var godt med en gang, men angrer nå - for hver gang vi møtes blir min manglende graviditet et tema. Og da hjelper det jo ikke at de har barn fra før, mens jeg er barnløs...

[atpåklatt08?]

er godt skjult i skapet-har et par venninner som vet hva vi er gjennom, men ingen andre. Men de som vet er veldig positive og støttende. Synes det er slitsomt at ingen vet og særlig i sosiale lag hvor det er forventet at man skal drikke alkohol (det er desverre ofte sånn-og de som kjenner meg vet at jeg ikke er avholds). Skal på helgetur med slekta snart og da spørs det om jeg klarer på holde meg. Har latt være å fortelle noe fordi vi ikke orker styr rundt det, men jeg vet ikke-tror kanskje det er like greit å være åpen rundt prøveprosjektet hele veien.

[Støggelset™]

Sitter godt gjemt i skapet vi da. Jeg har ikke fortalt det til noen, og kommer nok ikke til å si noe før spiren sitter ++

Har mistet før og om det skulle skje igjen orker jeg ikke styret. Jeg vet jeg har svak livmorhals og derfor er risikoen for å miste kanskje litt større en normalt. Derfor blir vi i skapet både jeg og mannen min.

[♥ gammel (p)røver ♥ - nå røver]

nei, nå har jeg til og med satt hengelås på skapet... Jeg tror jeg gjør det for å beskytte meg selv mot skuffelsen som kommer måned etter måned... Mange spør om vi skal ha flere barn (ettersom jeg tidligere sa at JEG godt kunne tenke meg en hel flokk), men nå svarer jeg at vi ikke har tid, mannen min vil ikke ha flere (tull) og at det er krevende nok med to små bla. bla. bla....

 

Vil ikke at noen skal synes synd på meg om jeg ikke skulle klare å få 3... ille nok å tenke på det. I dag så jeg minst 1000 gravide og 2000 barnevogner over alt hvor jeg kjørte og gikk... Uff, jeg har vel strengt tatt ikke lov å klage ettersom jeg har to jackpotter hjemme, men alle gode ting er jo 3...

[evigoptimist]

JA, vi er ute av skapet - og har vært det de siste fire årene. Folk flest tør ikke spørre lenger, og tar det nok for gitt at vi har gitt opp - og får skikkelig hakeslepp når de hører at neida, vi gir oss ikke - vi prøver som aldri før =)

Men, involverer ikke ungene sånn i det daglige (he,he). De vet at vi også ønsker oss en liten baby i huset - men alt vi har sagt er at vi får vente og se hva som skjer.....

 

 

 

[morella]

Vi mistet i sommer. Fortalte det til familie og noen gode venninner, så de vet at vi gjerne vil ha et barn til nå. (Har ett fra før). Synes det er godt å være åpen om det. Fortalte ingen om graviditeten før det gikk galt, kommer til å være mye mere åpen hvis jeg skulle bli gravid igjen... Skjønner at det kanskje er vanskeligere å være åpen om slikt hvis man er barnløs, det blir så sårt å ikke bli gravid da.

[annem-gravid:-))))]

Hei Ine.

Vi satt inne i skapet i ca et halvt år, men synes det ble slitsomt og har nå i sommer fortalt det til mine beste venninner og noen utvalgte familiemedlemmer. Godt med litt støtte og oppmuntring, og å slippe spørsmål om alkohol...er ikke avholds til vanlig så det har blitt en del spørsmål..

Lykke til

Klems:-)

[mamma-brum]

Hei!

Vi er skapsittere og det har vi tenkt å være under hele prøveperioden. Er vi så heldige å få full klaff, kommer vi sikkert til å fortsatt være i skapet lenge, bare unntatt mine foreldre. De må nesten få vite det, da vi kommer til å trenge mer barnevakt med hyppig oppfølging på Riksen.

God helg både til dere i skapet og utenfor skapet !!!