kan noen gi meg noen råd? 16 og gravid...

[gravid og redd]

jeg er 16 år og har endt opp i en litt vanskelig situasjon... jeg har blitt gravid. jeg har fast forhold og vi bruker alltid kondom, men noe må ha gått galt en gang. dette var virkelig ikke meningen...

kjæresten min er 18 og er lærling som tømrer. jeg er ferdig med første året på videregående... dette er så utrolig vanskelig, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. foreldrene mine vet om det, og de sier jeg MÅ ta abort, og hvis ikke er jeg nødt til å adoptere bort barnet. Men jeg klarer det bare ikke. jeg har allerede blitt glad i den lille babyen min... jeg vet at hvis jeg uansett velger å beholde barnet så kommer det til å kreve utrolig mye av meg. jeg vet jeg går glipp av ungdomstiden og at ting kan bli litt vanskelig, men jeg tror egentlig jeg kan klare det. har vært hos amathea og har fått brosjyrer om rettigheter osv, og sitter og leser på det nå, hvordan jeg kan gjøre det med utdannelse osv. og det jeg tenkte var at hvis jeg gir litt ekstra med lesingen nå så kan jeg gå opp som privatist nå når jeg er gravid, og ta ferdig andre året på videregående. og så kan jeg lese på det tredje året mens jeg er hjemme i permisjon...

uff, hva skal jeg gjøre? jeg tror jo jeg kan klare dette, men foreldrene mine mener dette ikke kan gå i det hele tatt. de er kristne og mener jeg har gjort noe fælt fordi jeg har hatt sex før ekteskapet, og at det må sjules slik at jeg ikke legger skam på familien.

hva skal jeg gjøre? kan de tvinge meg til å ta abort eller adoptere bort?

[Teltpluggen]

Tviler STERKT på at de kan tvinge deg til noen av delene.. Det er til syvende og sist opp til DEG, og hvis du tror du kan klare det, så er jo det det viktigeste:)

[Gjest]

De kan IKKE tvinge deg til abort eller adopsjon. Det er din kropp og ditt valg. Opp til deg selv hva du vil gjøre med livet ditt. Og vet du hva, jeg tror det vil gå bra jeg =) Uansett hva du velger, så greier du deg fint, for du virker så bra og reflektert ei ung dame.

 

Gå til en god lege, og snakk om alt du vil snakke om, og så kommer dere fram til en løsning. Skolen greier man bare man vil, og får litt hjelp. Men såklart det er tungt hvis foreldrene dine er så strenge mot deg (vet hvordan du har det der)...

 

Vil ønske deg masse masse lykke til jeg. Dette ordner seg nok. Masse trøsteklemmer fra meg...

[Pampers123]

De kan ikke tvinge deg til noen ting. Du ska gjøre det du synes er rett, ikke det alle andre synes du skal gjøre for det kommer du kun til å angre på i ettertid.

 

Har du snakket med f.eks helesesøster eller jordmor?

Du får et års permisjon fra skolen og kan starte opp igjen som vanlig når den er over.Du vil også få utbetalt stipend fra lånekassen..

Og det er klart du klarer det!Jeg fikk sønnen min da jeg var 16, og det gikk helt utmerket.Nå er vi alle forskskjellige da, men har aldri følt jeg har gått glipp av noe som helst.

Gikk helt fint for oss å få gutten vår da vi gjorde det, og føler heller jeg har fått oppleve noe utrolig flott som har gjort så jeg setter mer pris på livet, en om jeg skulle vært uten han.

 

Snakk med vennene dine, helsesøster på skolen din eller noen.. De kan fortelle deg om dine rettigheter og kanskje hjelpe deg til å finne ut av hva du vil!

 

Det viktigste er ialefall at det er du som bestemmer!!!

 

Lykke til!

[Muppa 3+1]

Jeg er nok enig at jeg ikke tror de kan tvinge deg.Ta kontakt på helsestasjonen din og søk litt på internett å se hva du finner.

[En Prins + Prinsesse]

huff... det kan ikke være lett... de kan jo ikke bestemme over deg lenger... du er myndig å må ta egne valg.. men det er jo bra de bryr seg å da.. er du kristen også? det er vanskelig for meg å si hva du burde gjøre å ikke!! For min del kunne jeg aldri tenke meg å ta abort... men det kommer selvsakt litt ann på situasjonen.. tenk godt igjennom valgene dine før du bestemmer deg for noe..HUSK: det er mye jobb å pass med en unge, å det er ikke bare bare å studere ved siden av.. men det må du føle selv hvordan du vil klare..

det kan ikke være lett for deg dette... å jeg vil ikke fornerme deg eller skuffe deg, men jeg trur kanskje jeg hadde tatt abort! (det er min mening, så du må BARE gjøre det som er best for deg)

 

Lykke til!!!

[anette1982]

ingen kan tvinge deg til noe!!! hva sier barnefaren til graviditeten?? vil han stille opp? jeg har to veninner som har fått barn veldig tidlig, og man klarer det man vil klare. tenk deg veldig godt om, og diskuter det med barnefaren. amathea er også gode å ha uansett hvilket valg du tar.. LYKKE TIL..

[M&K+Påsan <3]

Heisann. Jeg er like gammel som deg, å har en sønn på nesten

4mnd nå. Det eneste jeg egentlig vil råde det til, er å høre på deg

selv ! Om du faktisk vil beholde den lille, så gå får det. Det gir deg

så utrolig mye, å det å være mamma kan virkelig ikke beskrives,

enten du er 16 eller 30.. Foreldrene dine tror jeg ganske sikkert

vil bytte mening når du forteller hva du føler, om ikke, kommer

det hvertfall når den lille er født - De kan ikke tvinge deg til noe så

lenge du er over den seksuelle lav alderen, noe du er. Lytt til deg

selv, resten ordner seg! Om du vil, kan du sende meg msn din

 

Lykke til

[mammat2goll]

uff vanskelig situasjon du har kommet opp i. Men jeg vil råde deg til å tenke deg godt om før du bestemmer deg for abort. Jeg har en venninde som tok abort da hun var 17 år og hun sliter fortsatt. Du kan ikke ta en prat med svigermoren din da? Kanskje få litt støtte derfra? Du sier foreldrene dine ikke vil godta att du beholder barnet, men jeg tror att dersom du bestemmer deg for å beholde barnet så vil de bli veldi glade i barnet Er jo tross alt besteforeldre! Med meg var det svigerforeldrene mine som var som dine, spesielt svigermor ble DRITSUR da samboeren min kom å sa att vi skulle ha barn. Jeg var da 18 år. Vet ikke helt hva jeg skal skrive men vil sende over en go klem! ikke noe drømme situasjon du har kommet opp i! Men husk att uansett hvilket valg du tar, må du leve med det resten av livet! Hva sier pappaen til denne situasjonen da? han har vel litt å si han også?

 

Og nei de kan ikke tvinge deg til å ta abort eller adoptere bort barnet. Det er DITT barn!!!!!

 

Lykke til med valget ditt!

[Ladybug~N&E]

du bestemmer over din egen kropp!! ingen kan tvinge deg til å ta abort eller adoptere bort barnet ditt.

 

der virker som du er ei oppgående jente som har hodet på rett plass. du har jo allerede kontaktet amathea og prøvd å planlegge videre udanning under graviditet og permisjon. jeg syns du er kjempetøff jeg!! og vis du mener du kan klare det og er innstilt på å gjøre det beste ut av situasjonen din så syns jeg ingen kan dømme deg!! Aller minst foreldrene dine. du tar følgene etter dine egne handliger og prøver å¨gjøre det beste ut av det og da syns jeg foreldrene dine bør være stolte av deg og ikke fordømme deg pga. av egen skam. de bør skamme seg over seg selv og ikke deg.

 

ettersom du går på skole og fortsetter med det og i tillegg søker på skole neste år og får plass, har du rett på støtte fra lånekassa (selv om du går ut i permisjon fra våren av) skjekk lanekassa.no

 

hjelp får du uansett!!! ta kontakt med alle mulige hjelpeinstanser. vær åpen for hjelp så er det lettere å få det også

 

lykke til med valget/valgene ditt!!! Dette går kjempebra;)

 

klem

[Mamsen&2Gull]

Dette hørtest ikke greit ut.

Men, du virker veldig moden, og det ser ut til at du har tenkt på framtiden din og hvordan du skal få fullført skolegangen din. Og det sier jo litt om deg også Det er jo du og din samoboer som skal være foreldre for barnet, ikke dine foreldre.

Skjønner at det er vanskelig for deg siden de er kristen. Ikke at det er noen unnskyldning, men det var jo trossalt et uhell, og dere hadde ikke ubeskyttet sex i ugangspunktet.

Jeg personlig syns at du skal beholde barnet. At foreldrene dine ikke vil at du skal beholde barnet er ikke god nok grunn til å ta abort.. (sett fra mitt ståsted). Og de kan heller ikke tvinge deg. Du er over den seksuelle lavalderen, og har "lov" til å ha sex..

 

Håper virkelig dere finner ut av det, og ønsker deg masse lykke til!

[♫♪♫mine nydelige små ♪♫♪]

Hei vennen..

Kan bare forestille meg hva du føler nå..

Jeg er bare 5 år eldre enn deg, men vil si deg dette- på godt og vondt.

 

-Du må ta med i betraktningen at ikke barnefar bestandig vil være der, selv om du tror det nå.

-Du bør være helt bestemt på å fullføre vgs, og slik skaffe deg flere muligheter senere i livet. Ikke lett å komme noe sted uten vgs-minimum!

-Foreldrene dine kan ikke tvinge deg til å adoptere eller ta abort. Den seksuelle lavalder er 16 år, og det heter SELVBESTEMT abort.

-Dette er ditt valg. Om du tar det bort, vil du nok få en god skolegang og utdannelse før du blir gravid på ny. Men vonde følelser kommer nok også.

- Hvis du ønsker å beholde barnet, vil det til tider bli svært tøft, og kreve mye av deg. Men det lar seg gjennomføre, og du vil elske hvert sekund med barnet ditt.

-Om både foreldre og kjæreste ville svikte deg når du trenger det mest, hvem andre kan du henvende deg til? En eller flere venninder? De stiller sikkert opp. En tante eller noen andre i din hverdag? Hjelp vil du trenge.

-Jeg tror dine foreldre bare ønsker deg vel, og at du skulle bringe skam på dem er bare tull!!! Alle vet at foreldre som sier slikt til barna sine kun bringer skam over seg selv. De vet sikkert ikke hva annet de skal gjøre. For dem er du barnet deres ennå. De vil beskytte deg.

- Det er nå du skal bevise at du er på å bli en voksen kvinne! Uansett hva du velger, så tenk på hva som er best for deg og din situasjon! Uansett hva du velger må du kunne stå for det, og gjennomføre med hevet hode!

 

Jeg ønsker deg lykke til på ferden, vennen. Valget er DITT.

 

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Tror det kommer til å gå helt fint for deg og babyen!:-) Du sier jo at du har blitt glad i den allerede, og da blir det helt feil å ta abort eller adoptere den vekk.

 

Vet om ei på 17 år (hun var aleine med barnet da) som bodde på mødrehjem i begynnelsen, så det finnes alltids noen alternativer i tilfelle du ikke får støtte fra foreldrene dine eller barnefar. Med tanke på at du er under 18 så er det faktisk foreldrene dine som handler feil hvis de skal være så jævla teite mot deg siden de har foreldreansvaret for deg!

[annki83]

hei

jeg var bare 16 og aleine da jeg fikk min elste sønn. lett har det ikke vært men jeg har aldri angret på at jeg valgte å få han. min foreldre støttet meg da, synd dine ikke gjør det. pappaen var 18 å blei ikke lenge men har sønnen sin annen hver helg nå når han og har blitt litt eldre og mer erfaren.

 

det beste du kan gjøre å høre på deg selv.

du må selv finne ut hva vil du.. ingen kan tvinge deg til noen ting.. finnes mange gode ordninger å god hjelp å få vis du velger å beholde barnet både for skole utdanning å økonomi.

 

i dag er sønnen min 8 år å har nettop begynt i 3 klasse. han er en glad å fornøyd gutt.

[*Vetlis*]

Min mor sa akkurat det samme som din, når jeg kom hjem 16år gammel å sa jeg var gravid. DET ER BARE EN TING Å GJØRE Å DET ER Å TA DET BORT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Skrek hun til meg. Men jo mer det nærmet seg termin, jo mere forandret hun mening.

Å jeg skal love deg at 15 år etter angrer hun fortsatt på de orda hun slang ut av seg den gangen, det har hu faktisk slitt med ofte!! Det syke opp i alt dette er at hennes mor sa akkurat det samme til henne. Så hun visste at det var helt på trynet å si noe sånt, men jeg tror bare det er en naturlig reaksjon ? De tror de beskytter oss, på en tullete måte?

 

Men som alle over her sier... Du virker til å være en oppegående jente, med hodet på rett plass. Du vet hva du vil og jeg tror du kommer til å nå målene dine :-) Håper også du har en god kjæreste, som vil hjelpe deg og stille opp for deg og babyen deres.

 

Ønsker deg lykke til med nurket ditt!

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Du har allerede bestemt deg vennen :-) det hører jeg tydelig i innlegget ditt.

 

lykke til med spiren i magen :-)

 

 

ps, hvis du velger å høre på foreldrene dine, kommer du til å angre resten av livet ditt. ihvertfall når du virker så reflektert og klar som du gjør.

 

 

[*Amy Lee 09.03.08 :) HAR FØDT!]

jeg var bare 1 år eldre enn deg da jeg fikk datteren min,& det har gått kjempeflott ....så lille venn,om du selv virkelig vil beholde barnet,ja da gjør du & kjæresten din det ...det er absolutt ingen som kan tvinge deg til noe du selv ikke vil!!.....jeg syns du virke som ei veldig fornuftig & flott jente....så jeg håper virkelig at du velger det DU vil & føler for....ikke la styre over deg.

lykke til

[Queen_of_the_road*2_gull]

Tror du allerede har bestemt deg jeg.

Lytt til hjertet!! Blir tøft å gå resten av livet å angre på at du hørte på foreldrene dine, når du selv ønsket barnet.

De burde støtte deg, istede for å dømme deg. Men men, de gjør en sor feil med å støte deg bort slik, etter hvert vil de innse det, det viktige er at du lærer av deres feil, om ditt barn kommer til deg en gang i livet, og trenger din hjelp.

Dette går helt sikkert fint. Du er ikke den første.

Og hjelp det får du, men du må nok be om den.

 

Lykke til med den voksende magen. Kos deg med den, og gled deg over graviditeten.

 

Mange varme klemmer!!

Dette klarer du!!

[PlinkiPlonk]

gratulerer med graviditeten din:) mora mi var bare 16 år da hun fikk meg, og jeg kan si jeg har hatt en flott oppvekst, på alle måter! bestandig blitt passet på, fått nok mat, klær og kjærlighet osv. Nå er jeg over 30 år og mora mi blir 50 i år, og er sprekere enn meg.

Dette klarer du fint,men ta kontakt med helsesøster og jordmor i kommunen din. Foreldrene dine kan ikke tvinge deg til hverken det ene eller det andre.

lykke til.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg syns du skal følge magefølelsen din jeg og ikke ta abort. Det er din og barnefars avgjørelse, ikke dine foreldres. Hvordan stiller barnefaren seg til dette da? Du må ha han med på laget her for det er mye jobb med en liten baby!

Ta kontakt med helsesøster på skolen din eller ta deg en tur til fastlegen din. Du vil få bra oppfølging fra det offentlige og kanskje kan du få til en samtale med foreldrene dine også. Det beste for barnet er jo at alle ønsker det velkommen til verden!

Når det gjelder skolegang så ikke ha for store planer etter at babyen er født. Babyer tar mye tid og det er mye jobb og mange søvnløse netter. Vent heller med skolegangen til barnet har begynt i barnehage. Du er ung og har mange år foran deg!! Lykke til! Det er mange før deg som har klart det!!