Gå til innhold

Hva er det jeg har gjort???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Først vil jeg bare si at jeg ikke skriver dette for å syte, det er ikke synd på meg. Det er mitt eget, i hvertfall delvis, valg. Men jeg skal innrømme at jeg trenger litt oppbacking, litt drivstoff for å fortsette. Mange sliter med det samme, og mange har det tøffere, men det gjør ikke meg mindre sliten av den grunn.

 

Jeg er i praksis alenemor. Mannen min er borte hele uken, og titter bare innom mellom fredag kveld og søndag kveld. Jeg er fulltidsstudent på lærerutdanningen, og pendler en time hver vei pluss tiden det tar i barnehagen. Dagene varer enkelte dager fra 08:00 til 15:00 uten pause, og det er masse å sette seg inn i. Når jeg kommer hjem, venter oppvasken fra i går, og middagen må lages. Mens poteter koker, rydder jeg, vasker klær og tar oppvasken. I blant løper jeg som strikkball etter ettåringen som syns det er kjempe gøy å ommøblere. Så spiser vi, og barna kommer etterhvert i seng i halvåtte tiden. Da er det lekser, sånn frem til kl ti. Da tar jeg med hunden ut og trener henne utenfor. Halv elleve går jeg på badet, og sovner nesten på vei inn til senga. Vel vitende om at jeg burde tatt oppvasken først. Klokken 05:30 neste morgen starter moroa igjen.

 

Dette er heldigvis ikke hver dag. Noen dager slutter jeg tidlig, og andre dager begynner jeg litt senere. En time til med søvn gjør mye. Jeg er sliten.... fryktelig sliten. Men det er mitt valg, har ingen rett til å klage. Men jeg trenger ett puff, at det er riktig og at det vil tjene seg til slutt. Barna merker ikke så mye til at jeg studerer, gjør alt jeg kan for å unngå det.

 

Kan noen gi meg ett puff? Fortelle meg at dette klarer jeg??? Noen som kan tro på meg nå, for jeg gjør snart ikke det selv.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

har du ingen som kan steppe inn for deg som kan f.eks. ta klesvasken eller rengjøring eller slikt ? Du klarer dette,syntes du er kjempeflink jeg :)

 

Skrevet

Jeg puffer deg gjerne!!! For dette klarer du. Enkelt og lettvint blir det ikke, men det går. Mye og målrettet jobbing, og du greier både mor/husmorjobben og studiene. Stå på!!!

 

En liten syte-utblåsning her inne gjør seg av og til. :-))))

 

Skrevet

Syns du gjør en kjempe jobb jeg :-) Blir imponert faktiskt...

Hva om du tar en dag uten klesvaks og andre huslige ting... Så kanskje du får hentet deg litt inn?

 

Stå på!

 

Klem fra meg :-)

Skrevet

du er ufattelig flink som får dette til!!

 

trenger du å gå på skolen hver dag?

 

jeg tar selv sykepleien, og jeg går på det obligatoriske+den undervisningen som holdes av interessante lærere! Leser det aller meste hjemme heller!

 

hva med å velge bort et fag eller to, og heller bruke et år lengre på utdanninga??

ville heller gjort det og kost meg litt gjennom disse årene, i stedet for å stresse slik du gjør nå!

Skrevet

Tusen takk jenter. Trenger litt oppmuntring. Skulle gjerne hatt litt hjelp til husarbeid, men det faller desverre ikke slik. Men jeg får masse hjelp med syke barn og henting hvis det ikke går. Og mamma og pappa stikker innom innimellom for å se hvordan det går, og da tar de alltid med seg søpla osv. for meg. Høres banalt ut, men vi har lang vei til søplekassa, for vi bor på landet.

 

Mamma sa i dag at hun vil komme og hjelpe meg, bone gulvet blant annet, men jeg vet hun blir så sliten. Hun er uføretrygdet, og det er det jo en grunn til. Svigermor bor litt langt unna, men har søstre som stiller opp når de kan da. Jeg liker bare ikke å bry folk, de har jo nok selv. Vet det er dumt å ikke be om hjelp, men jeg er jo bitte litt stolt desverre.

Skrevet

You go girl :) Syntes du fortjener gullmedalje, for du gjør en kjempeinnsats og en kjempejobb, for deg selv og for familien din. Håper mannen din vet å sette pris på deg, for det fortjener du virkelig. Men pass på så du ike blir utbrent, tillat deg selv å slappe også. Har du ikke noen rundt deg som kan gi deg litt støtte?? Jeg puffer deg mer enn gjerne og tror virkelig at du skal klare dette... men husk på deg selv også. Stor klem til deg iallefall :)

Skrevet

Velkommen i klubben!

Jeg begynte å jobbe idag etter å vært borte siden april i fjor.

Skjønner heller ikke hvordan dette skal gå...

Men jeg regner med at ting blir rutine etterhvert,og at vi blir mere effektive med tidsbruken.

Folk har jo greid det før oss,og det er heeeeeelt sikkert noen som har det myyye værre enn oss!

 

Skulle du ha behov for en klagemur,så finner du meg jo på msn...hehe..

 

Klem

Skrevet

To første årene er alle fag obligatoriske. Har bare fire fag, men 30 studiepoeng i tre av de. Tredje året velger jeg mye mer selv, så da skal jeg velge litt mindre.

Skrevet

Hmmmm....

 

Jeg er alenemamma. HELT alene. Pappaen har ALDRI stilt opp, har isteden gjort hverdagen til et HELVETE for meg og tulla..

 

Jeg har også oppvask, klesvask, baby, handling (alene med baby og barnevogn + at jeg ikke har bil)..

 

Jeg får det til jeg..

 

Alle får det til hvis vi bare vil... Jeg har verken mann, hus, hund, bil eller giftering... Og jeg klager ikke... Livet er fantastisk.. Slitsomt ja.. men fantastisk..

Skrevet

Dette er ting du kan gjøre:

 

Kjøpe oppvaskmaskin, evt gå over til papptallerkner som kan kastes etter måltidene

 

Få barnevakt fast en gang i uken.

 

Og legge en del energi i å finne ut om du arbeider effektivt både med studiene og hjemme med husarbeid. Man gjør det litt enklere for seg selv om man planlegger middagene og handler en gang i uken. Og senker kravene til hvordan ting skal gjøres og hvordan det skal se ut i huset.

 

Finn ut hva som gjr deg energi og sett av tid til dette. Det er en investering!

 

Ellers er dette en slitsom periode i livet, sånn er det bare. Du klarer det, vær stolt av deg selv!!

Skrevet

Kjempe flink er du!!!! Og dette klarer du:D

Håper mannen din vet å sette pris på deg! :)

Skrevet

Vel, jeg skrev jo det. Andre har det værre, men det gjør ikke min hverdag mindre slitsom for det. Og det er ikke det å være alene som sliter meg ut, men studiene. Har vært alene med barna i fire år jeg, nå er jeg student i tillegg. Det er mye hardere enn da jeg jobbet.

 

Jeg sier ikke at du har det tøft, men vi har det tøft på hver vår måte.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...