Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #1 Skrevet 27. august 2007 Ikke jeg nei Men samboeren min.. Har han et alkoholproblem? Han er fortiden sykemeldt , og har en psykisk lidelse. ( grunnen til at han er sykemeldt) Han har hatt en jobb i 14 år , der alkoholen var en del av jobben , dvs ut på middag med kunder.. Og da ble alkohol servert. Han har hatt endel psykiske knekker , mye damer , og mye turbulens i livet før han traff meg , å da drakk han ofte. Litt for ofte , mener jeg. Nå er det slik at han har et enormt alkohol sug. Annenhverdag , snakker han om å gå ut se fotball , ta seg ei pils .. Eller høre på et skikkelig bra band som spiller.. Slike ting liker han å gjøre , å da blir det alkohol. Ca igjennomsnitt kan vi ta siste uka : Tirsdag - 2 øl Fredag - 3 Irish Coffe & ett glass hvitvin Lørdag - 2 øl Søndag - ingenting Idag har han bursdag , å jeg sa han fikk velge hvordan han ville feire dagen... Foreslo , god middag , kino , cafe , mm.. Han ville : Barrunde! Samboeren min er en VOKSEN MANN. Ingen unggutt på 20 år nei. Han drikker til vanlig i løpet av ei uke 3 dager .. Han er ikke bestandig full nei , men brisen. Han må liksom ha seg noen øl / irish coffe. Han liker best å gå ut helt alene (!) , spess uten meg . Da kan han lytte til musikk , drikke , kose seg , snakke med nye folk.. osv. Jeg vet han benytter anledningen til å flørte ... Kjenner han såpass godt. Hver gang jeg tar opp dette med alkoholen blir han sur , og kaller meg hustyran & måååå ka kontroll over alt som skjer. Han sier jeg ikke unner han å kose seg , at jeg er så forbanna sjalu , og det der er kontroll problemet mitt. Han har vært utro mot meg før , han har bedd meg om å få ha sex med andre damer nå ( JA I SVANGERSKAPET) siden vi ikke har det noe bra seksuelt sammen. Han er kåt , men ikke på meg... Som han sier : Han føler litt avstand til meg. Har han et alkohol problem? Eller er det jeg som er veldig " over the hill" ? Noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette , for jeg elsker han og vil GJERNE beholde han. Vi er 21 uker på vei , å iallefall jeg gleder meg stort over dette litte underet!
Gjest Lenchen Skrevet 27. august 2007 #2 Skrevet 27. august 2007 Uff, det hørtes ikke noe hyggelig ut. Tenk at han ber deg om å få lov til å være utro når du på toppen av alt er gravid. Gleder han seg til å bli pappa da? Har dere barn fra før? Det høres for meg ut som om fest og alkohol har en altfor stor og viktig del av livet hans. Jeg syns det høres ut som om han har et problem ja! Jeg ville aldri i verden godtatt det fra min samboer!
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #3 Skrevet 27. august 2007 Ja , han gleder seg ja. Nei vi har ingen baren sammen , men han har 2 fra før. Gleder seg ja , men redd at urbanlivet hans går til helvette nå....
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #4 Skrevet 27. august 2007 Jeg synes det høres ut som et alkoholproblem! Og hvis det faktisk er tilfelle, kommer han til å skyve problemet over på deg. Som f.eks. ved å si at det er DU som er kontrollerende, det er DU som overdriver, osv. Dette fjerner fokus fra ham selv, og gjør at du får dårlig samvittighet ved å anklage ham for noe han mener han er uskyldig i. Alle misbrukere gjør dette. Uansett hva de misbruker. Samboer'n min misbrukte narkotika tidligere (derfor har jeg brukt anonymknappen...), så jeg kjenner igjen akkurat den manipulerende måten å være på. Han bruker antageligvis manipulasjon når han spør deg om han kan få ha sex med andre damer mens du går gravid også. Han skyver avgjørelsen over på deg! Det er du som bestemmer om han kan være utro eller ikke, og da har han litt overtaket.... For hvis du sier ja, har han alt sitt på det rene. Hvis du derimot sier nei, kommer han til å gi deg skyldfølelse for at du nekter ham tilfredsstillelse. (dette er noe jeg bare antar...) Du kan kanskje få ham med på familieterapi/rådgivning, men du må ikke forvente at det blir lett å få ham med på dette... Han har sikkert ikke innsett selv at han har et problem, så det er første skritt. Du har også nødt til å bli enig med deg selv om dette er noe du klarer å gå igjennom, for det blir kanskje vanskeligere for deg enn for ham. Vil du virkelig (helt innerst inne) fortsette å være sammen med en mann som drikker jevnlig, og som forteller deg at han ikke vil ha deg, men helst vil ligge med en annen dame enn deg??
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #5 Skrevet 27. august 2007 Det ble litt skarpere svar enn jeg hadde ment at det skulle være...=) Ønsker deg uansett lykke til!=)
Adriansmor med tulla Skrevet 27. august 2007 #6 Skrevet 27. august 2007 viss dette inlegget er seriøst...så les godt igjennom det selv og spør deg selv om han her virkelig er verdt alt dette?? Jg hadde dumpaan tvært og konsentrert meg om min og mitt barns framtid!!
Anonym bruker Skrevet 27. august 2007 #7 Skrevet 27. august 2007 hei! Dette høres ikke bra ut. Jeg vil si at jeg har vært i nesten samme situasjon. Min eks drakk og brukte narkotika. Til slutt ble selvfølelsen min så dårlig av måten han behandlet meg på at jeg gikk fra han tre mnd gravid. Noe jeg ikke angrer på, når jeg ser tilbake på det er det helt vilt hva jeg fant meg i. Jeg tenker også at barnet mitt har dt bedre uten en sånn far og en mor som har det bra med seg selv. Jeg vet nå også at jeg er sterk nok til å ikke ta i mot dritt, jeg fortjener mye bedre. Det gjør du også. Ikke la han manipulere og kontrolere hvordan du har det. Det høres klisje ut men velg din egen lykke.
tuppa81 Skrevet 27. august 2007 #8 Skrevet 27. august 2007 Unnskyld hvis jeg går over streken, men DUMP han!!!! Er helt uakseptabelt med utroskap, spesielt når du er gravid da! En gang utro og du kommer aldri og stole på han igjen! barn forandrer ikke slike problemer. Bruk heller tiden fram til fødselen og finne ut en løsning som fungerer for deg. Barn har det bedre uten pappa hjemme enn med pappa som drikker og skaper problemmer
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #9 Skrevet 28. august 2007 Men jeg elsker han oppriktig.. Virkelig! Det er vel den klassiske og mest typiske historien noen sinne.... Å det er så vanskelig!
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #10 Skrevet 28. august 2007 Dette vet jeg desverre alt om. Typen min er også veeeldig glad i en øl. Hadde skjerpa seg ,men nå er det bare drikking og slikt. Jeg har gitt han sååååå mange sjangser,nå er det nok! Han elsker meg,men jeg føler avsmak for han! ølen er så viktig at han" trør" på andre rett som det er. Og respekten,hvor er den????!!? Jeg for min del orker ikke,eller orker blir jo feil. Jeg KAN ikke ha en samboer på di grunnlagene dær! SELV om vi venter barn! Vi skulle se etter leilighet ilag,men har sagt til han at det kan han bare glemme! Jeg må ta ansvar for meg og ungene,så får han til helvette kose seg med ølen! Høres ut som jeg er den strenge dama,men er kommet til et pungt hvor jeg innser at jeg må stille krav,og da blir det hardt mot hardt! Er så lei den setningen : hvis du gir meg en ny sjangse... Nei du anonym, du må banke i bordet! Og skjerper han seg ikke da har du ingen valg,visst du ikke vil bli nr 2 fremfor ølen. Det er ikke noe liv! Du fortjener respekt. Husk det! Ønsker deg lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #11 Skrevet 28. august 2007 jeg hadde også en samboer som var glad i å drikke å han var sur når han var hjemme å ikke kunne gå ut..han har 3 jenter fra før å når han hadde di her så mista han tålmodigheten med di etter 1 time for han kunne heller tenke seg å drikke...jeg ba han om å velge enten et familie liv eller fest liv..han valgte fest livet å d å kunne pule andre damer så jeg er glad for at han er ute av livet mitt nå..jeg venter barn med han å jeg venter jente å da ville han ikke ha så mye med barnet ågjør for hn ville ha gutt så skjebnen stod på min side:)
Gjest Skrevet 28. august 2007 #12 Skrevet 28. august 2007 Har vært i samme situasjon. Tenk bare på en ting: Hvordan blir livet for den lille dersom h*n må vokse opp med en far som har alkoholproblemer og (unnskyld at jeg sier det) ikke har respekt for deg som er mamman? Tenk lengre fram enn 1 år, og se for deg livet deres framover. Mitt råd: avslutt forholdet og få tilbake respekten for deg selv før babyen din blir født.
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #13 Skrevet 28. august 2007 Det er så å si INGEN som kommer seg igjennom utroskap. Joda men kan dingle sammen i mange år etterpå, med man kommer aldri virkelig over det. Det vil alltid ligge der. Jeg sa til samboeren min at velger du å være utro, velger du også at jeg om få år ligger i armene til en annen mann hver natt, og elsker med han. Han velger også at vår sønn kommer inn til mitt soverom hvor en annen mann har sin plass. Han velger at hans sønn får en annen mann i sitt liv, som han vil stole på og være glad i. Som vil lære han og sykle, og plastre knærne og trøste han osv. Ja faren vil jo være der annenhver helg, men ikke daglig. Klarer han ikke å styre unna sex med andre er det greit. For da vil jeg ikke ha han i livet vårt. Ikke for å være slem, men er du sikker på at han har de rette følelsene for deg om han så inmari lyst på andre. Kjærlighet er dypere enn at du en periode har en "annen" kropp. Han skal jo elske deg hele livet. Det er mye mer enn bare kroppen til en som er i sin beste alder. Husk. DU SKAL VÆRE LYKKELIG. Det virker som han ikke er opptatt av at du har det bra og er lykkelig. Han ser tydligvis kun seg selv og sine behov. Vet det er vondt, men dropp han. Kjærlighets sorg går heldigvis ALLTID over. Lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå