Fantastiske biomødre! :-)

[DolphinGirl]

Jeg er nødt til å gi litt skryt til de biomødrene som sier at de er glade for den stemoren de har til barnet og glade for alt stemødrene gjør for barnet! Jeg, som "bare" er stemor, kan med hånda på hjertet si at jeg ikke ville taklet bra at det kom en annen kvinne inn i livet til mine barn. Så jeg håper aldri mannen min og jeg går fra hverandre etter at vi har fått barn:)

 

Så, jeg må få lov til å kalle dere fantastiske altså, og det mener jeg av hele mitt hjerte!

[Anonym bruker]

Jeg er en av de biomødrene som VIRKELIG og OPPRIKTIG er glad for at min eks har blitt sammen med med sin kjæreste!

Hun er glad i min sønn, og selv om de har fått et barn i sammen, blir min sønn likevel tatt i mot som han var hennes egen!

Hun har ben i nesen og vett i pannen!Og hun har klart og gjøre en mann ut av en umoden, ustabil og barnslig gutt!

Så all honnør til "min bonusmor"!

 

Jeg har også opplevd "stemor fra helv...", en usikker skapning som gjorde alt for å sabotere et greit samarbeid mellom foreldre.Så da setter jeg vel ekstra pris på den nåværende ( og forhåpentlige for alltid..) kjæresten til min barnefar!

[Anonym bruker]

Så flott! Mange sliter med sjalusi, har du opplevd dette?

[DolphinGirl]

Jeg er ikke sikker på om du spør meg eller anonym over, men jeg har ikke opplevd sjalusi, hverken fra min side eller biomors side. Tror nok at hun noen ganger kan oppleve det sårt at ungen hennes prater om meg f.eks., og i begynnelsen da jeg ble sammen med eksen hennes følte jeg kanskje at hun var sjalu (oppførte seg litt merkelig den gangen). Jeg kjenner henne ikke særlig - men hun takler det tilsynelatende MEGET bra! Jeg tror nok at jeg selv ville vært en "vanskelig" biomor må jeg innrømme. :-) Det har tatt meg noen år å få den innsikten og forståelsen for at det må være vanskelig å være biomor også, og selv om jeg er meget uenig med henne i mye av det hun gjør, er jeg veldig stolt av at jeg endelig kan se ting fra hennes side også. Jeg leste i Steforeldreboka at det oftest tar flere år før ting blir lettere, og nå har det endelig blitt ganske greit for oss. Men det dukker selvsagt fortsatt opp problemer, og ting som irriterer vettet av meg. Da er det greit å ha dette forumet. Ungen har det heldigvis bra hos begge familier og er glad i både stefar og stemor.

[Anonym bruker]

Om jeg som biomor var sjalu, tenker du på?

Nei, ikke i det hele tatt!Men jeg var VELDIG ferdig med barnefaren, da han var forferdelig umoden av seg!

Men jeg skjønner jo veldig godt de biomødrene som blir usikker, fordi de føler at stemor gjør en like god jobb (om ikke bedre..) enn seg selv!Man vil jo helst være nummer en i barna sine øyne!En stemor som ser barna annen hver helg har overskudd til "det lille ekstra", som en stresset alenemor ikke får tid til i hverdagen!

Med den første kjæresten til barnefar, var det ikke like greit!Vi hadde klart og oppnå et ok sammarbeid, fordi vi var så ferdige følelsesmessig ferdig med hverandre.Men nykjæresten var voldsomt sjalu, fordi hun ikke stolte på hverken han eller meg!Så all sammarbeid ble sabotert, helst ville hun ikke se barnet, fordi det minnet henne på at vi hadde en fortid i sammen.

Og med en umoden mann, som ble styrt av hormoner, så var det ikke rart at sammarbeidet skar seg!