Vedr. eigenmelding og arbeidsmoral

[overkill]

Undrar meg gong på gong over kor ulik terskel vi har for å ta ut sjukedagar. Enkelte er heime med hovudverk eller forkjølelse, medan andre går på jobb med blindtarmbetennelse.

Sjølv har eg aldri teke ut ein eigenmeldingsdag, og har heller aldri vore sjukemeldt utanom i graviditet. Men etter at eg fekk avslag på tilvenningsdagar hos dagmamma (då denne retten berre gjaldt barnehage, som eg ikkje fekk) kjenner eg at arbeidsmoralen sank. Eg har ei byrjande forkjøling på gong. Kanskje eg for første gong skal vere heime og pleie meg sjølv? Skal tru om arbeidsmoralen synk proposjonalt med år i arbeidslivet?

 

[Helnøtt med spire:)]

Jeg er ikke en av dem for å si det slik. Har gått på jobb i ei uke med 39,5 i feber og ELENDIG!!! Siste dag måtte jeg ty til å være hjemme. Har aldri brukt en egenmelding eller sykemeldt meg. Og jeg sliter av sterk hodepine (migrene i familie) og har ofte halsbetennelse i løpet av ett år (skal snart få ta dem) Nå er jeg sykemeldt! Brukket en arm, så nå må jeg bare. Har brukket et ben de ikke kan gipse så må holde i ro slik at det ikke gror feil! Så var jeg foresten hjemme 3 dager da minste jenta hadde kraftig lungebetennelse. Men vet det er mange som legger seg fort ned. Men ikke alle da.

[Gjest]

Godt sagt! Du burde så absolutt sende dette innlegget til sjefen din.

 

[3b@rnsmor-30*]

jeg var heller ikke sånn.... var på jobb uansett jeg...

men etter jeg fikk barn, og er nødt til å ha litt overskudd på ettermiddagene, og jeg ikke legner trives så godt i jobben min, hender det at jeg kanskje er hjemme litt mer enn jeg måtte....

men merker jeg blir helt knekt.. orker ikke noe... er så slitsomt å gå halvsjuk så lenge....

[Mor til et enebarn]

Det kommer jo litt an på hvor man jobber hen også da.. Men, arbeidsmoralen er veldig varierende ja.. Noen går på jobben med lungebetennelse, mens andre må bli hjemme for ungen har skåret seg i fingeren...

[Butterfly_Flip]

Når en blir møtt med så liten forståelse som det du har opplevd her, så forsår jeg deg godt. Her har du stått på som pokker hele tiden, åsså er dette takken liksom. Det umoralsk av dem...

Jeg har også vært den som har stått på og ikke sagt nei. Men til slutt tapte jeg på det selv. Fikk ingenting igjen. Følte de utnytta meg siden jeg var så snill å sto på. Sa aldri nei.....

Nå har jeg begynnt å tenke mer på meg selv... Det har gjort at jeg har fått det mye bedre meg meg selv. Føler også at jeg har oppnåd mer respekt...

 

[monztah]

Forstår deg Lobell, det er jo det som er hele greia - du må passe på deg selv, for ingen andre vet hva du orker og hvor din grense går. Og så, man må jo bare anta at en som møter på jobb har overskudd til det, kan jo ikke "takke" folk som møter på jobb syke f.eks. Jeg synes for så vidt man skal være hjemme når man er syk, slik at man blir frisk fortere, og heller ikke smitter andre. Men visst er det irriterende når folk utnytter systemet for litt hodepine.

[Blue Lady]

Dette kommer også litt ann på hvor man jobber og hva man jobber med.

 

Da jeg jobbet på kafe og sprang mellom matlaging, bordrydding, oppvask og kassa gikk det ikke ann å gå på jobb når jeg hadde feber, snørr og hoste. Både fordi det var fysisk tugt og fordi jeg håndterte mat.

 

På dagligvarebutikken jeg jobbet, satt i kassa, kunne jeg gå på jobb når jeg var så dårlig, rett og slett fordi da satt jeg rett opp og ned og beepet varer.

 

[d",)~^~^~]

Arbeidsmoralen har nok en tendens til å dale når en oppdager at det er ingen som takker deg for alle de gangene du har vært på jobb med feber, hodepine osv.

Sjefen min var sånn at hun forventet at folk tok ansvar for egen helse og var de sjuke og måtte gå hjem så ville hun at vi skulle si klart og tydelig fra om det selv. MEN når det skjedde så ble vi møtt med mistenksomhet, "Jasså, er du helt sikker på det, du ser ikke så dårlig ut" selv om vi hadde spydd tre ganger. Det samme når vi ringte og sa fra at barna eller en selv var syk, alltid ga hun oss følelsen av at vi skulka.Og hun hadde nå endatil sett og kommentert de gangene jeg var på jobb med feber, så hun burde jo vite at min terskel var høy.

 

 

Arbeidslivet handler om å gi og ta, men i mitt tilfelle har jeg gitt og aldri fått. Og til slutt gidder en ikke strekke seg en centimeter en gang.

 

Mitt nye syn på om en er sjuk eller ikke er at jeg spør meg selv om barna eller mannen ville blitt holdt hjemme hvis de var i samme form. Man er ofte strengere med andre enn seg selv på slike ting.

[Kamomille]

Personlig tror jeg arbeidsmorlalen er dalende når arbeidsmarkedet er godt. I de tider hvor man har måttet kjempe for jobb og inntekt, har fravær talt mye mer og folk er dermed mer forsiktige med å ta ut egenmeldingsdager og sykemelinger!

 

De fleste har nok ganske høy moral, og er ikke mer borte enn det som er rett og riktig når man er syk. det beror selvsagt på hvor man jobber også. Dersom man jobber med mat eller f.eks på sykehus kan man ikke gå på jobb med bronkitt.

 

Dersom du derimot har en kontorjobb kan du i mange tilfeller fint på på jobb selv med litt hodepine eller feber.

 

Hva som er aksebtabelt å holde seg hjemme med, må nesten være helt opp til hver enkelt. Ingen kan definere hva DIN grense er. Men noen har en ekstremt lav grense da......og er hjemme med de minste vondtene...........

[solstråle69]

La arbidstaker ta det økonomiske tapet ved egenmelding, så får vi fort bort "unnasluntrere".... Skjønner bare ikke hvorfor det er arbeidsgiver som belastes for dette, det er staten som ønsker det sånn, da får de jammen betale prisen også.