Værste dagen i mitt liv tror jeg..... (litt langt)

[Anonym bruker]

I dag blir nok den værste dagen i midt liv, jeg kommer til å gå i fra barnefar men usikkert om det blir for en tid eller permanent. Det gjør vondt inni hele kroppen min. Hver eneste dag når han er på jobb lengter jeg bare etter og holde rundt han og kjenne at han holer rundt meg. Jeg har uansett ingen valg, kan ikke bli han er ute etter andre jenter hele tiden. Jeg har tatt han på fersken en del ganger nå, men i mai skjedde det store han innrømte det selv og jeg klarte sef ikke å gå fra han. Jeg sa gjentar det seg går jeg på dagen og nå har det skjedd igjen. Min mamma har reist for 3 uker og jeg skulle få bo der om jeg ville så om litt pakker jeg ferdig baggen min og går. Det gjør så vondt inni meg, at han har samvittighet til å gjøre dette mot oss. Ikke bare meg men sin egen sønn og. Det er så skuffende og vondt. Jeg har gått i hele helgen uten og sagt noe for er redd jeg er for svak for han og at han feller en tåre og jeg blir. Betsemte meg derfor at jeg skulle bare legge fra meg et brev om at jeg har det bra og lever men uten han foreløpig. Ligger det på stuebordet slik at han ser det når han kommer fra jobb.

 

Er dette helt feil av meg å gjøre? Han vil jo ikke ta meg på alvor om jeg bare fortsetter som normalt. Skulle jo egentlig snakket med han men er redd det bare skjer som sist. Noen som har noen gode råd til meg?

 

Setter pris på alt andre har å gi av råd og tips nå...............

[Anonym bruker]

Kjære deg. For et mareritt?!

Venter dere barn eller har barn er dette like ille. Noe av vitsen med et forhold er at det er kun dere to som deler på hverandre og skaper noe sammen. Å tilgi er jo en viktig del, men å fortsette å oppføre seg som en slask etter man har fått etpar second chanses vitner jo om at han ikke er "helt med". Jeg tror du elsker ham og han elsker ikke deg like mye. Dette svir men du bør nok pakke bag'n og stikke hjem til familie eller en venninne og blir der noen uker. Dette er heeelt jævlig vondt men det eneste riktige. Han tror han er spesiell og at han har det på gress uansett hva som skjer. Jeg blir forbannet og skulle ønske jeg kunne komme å riste deg. Tilgivelse blir ofte tatt for gitt, og den som tilgir er ofte naiv og dum fordi følelsene av å bli forlatt og sviktet er så fryktelig vondt!! (Jeg har vært utsatt for akkurat det samme selv. Jeg tok min mann på fersken i å ha et forhold med en trebarnsmamma på jobben mens vi selv holdt på å streve med å bli gravide..) Jeg flytta til ei venninne i sinne, dette var et helvetes mareritt.. Deretter ba han på sine knær over en 5-6 ukers tid til jeg selv valgte å fortsette. Nå har det gått over ett år og jeg skal love deg at jeg ennå sliter med vonde tanker innimellom... Det han gjorde er tilgitt men jeg sliter med angst for at det skal skje igjen.. Hvis han finner på noe slikt igjen kommer jeg ALDRI til å tilgi ham? Hvorfor skal jeg, eller DU, henge rundt en utro drittsekk som sikler på andre damer? Vi er da for pokker bedre enn det.

Det beste hånden du har på bordet er at han fortsatt er hos deg. Han elsker deg nok litt og er livredd for å gjøre det slutt.. Hvis du pakker bagen, og skriver noen alvorsord, (vær saklig), og stikker får han seg nok noe å tenke på.. Og la han tenke, svi, gråte og krype.. Gjør han ikke det vet du ihvertfall at DU ER FOR EKSKLUSIV FOR HAM!!! Sorry mac. Du kommer til å ligge i fosterstilling og lengte etter hele ham. Kroppen og hjertet ditt vil vri seg i smerte., Men vær sterk,, Hvorfor faen skal du sørge over en slik dritt!? du vet jo at det er naivt å tilgi, det vet jeg. En gang - men ikke to. Det har faktisk ikke du nok kjærlighet til å tilgi heller. Og det livet du da sier ja til blir tøft. Nei, kom igjen. La han få kniven på strupen og kjenne hvordan det er å bli sviktet. Ikke la deg lure!!

[Anonym bruker]

Takk for "støtten" Alt du skriver har veldig mening og jeg vet jeg har vært naiv men hva kan jeg si kjærligheten hans har gjort meg litt blind men siden jeg har litt tidligere erfaring fra eksen min så har jeg liksom kunne sett hva som har foregått i stendenfor å leve uvitende om hva som skjer rundt deg. Men no i dag har jeg tatt et valg og det står jeg for enda. Jeg reiser og han skal virkelig jobbe for å få meg og lille gutt tilbake. Jeg vil ikke ha noe mer svik rundt meg når Lille gutt kommer ut og det er 51 dager igjen til termin. Jeg burde egentlig gjort dette før men har sef ikke klart det men nå må jeg ikke bare for meg selv men for lille gutt i magen. Men tusen takk for litt "risting" trenger det og litt;o)

[Anonym bruker]

Enig med hun over her ja. Reis unna han en god stund slik at han forstår at han ikke kan ta deg for gitt. For det er jo det han gjør når han holder på slik. Sett ned foten overfor han, vis at du kan klare deg uten han! Selvfølgelig kommer dette til å gjøre vondt,og hvis han trygler og ber deg om å komme hjem,så prøv så godt du kan og vær sterk,hold litt igjen,la han få se at dette er det du som bestemmer og ikke han. Jeg selv har hatt en noenlunde lik opplevelse uten at han var utro mot meg,men han behandlet meg som dritt ellers. Så jeg pakket bagen og dro 50 mil med vår datter uten at han visste om det. La igjen et langt brev til han, og du verden som det var en som fikk opp øynene da! Nå har vi det kjempebra,det var en slik støkk i livet han trengte. Kan hende det gjelder samboeren din også. Ofte de ikke vet hva de har før det er borte... Ønsker deg ihvertfall lykke til. Og det viktige nå er at du gjennomfører dette her nå.

[kokosyklus]

Oi oi oi...

 

HI, synes du skal pakke bagen og komme deg ut før du anger. For en drittsekk.

Så klart er du glad i han, men i personen i han som ikke bedrar deg. Desverre kommer han nok til å gjøre dette gang på gang. Og hvilket liv får dere sammen om du tar han tilbake? Jeg ville iallefall vært helt ødelagt og supersjalu med en gang han skulle ut med kompiser i fremtiden..

 

Synes du er kjempetøff! Du har bestemt deg, det er bra! Vær masse sammen med venner og familie fremover, det er bedre enn å ligge hjemme og savne:)

 

Stor klem!