Gått på en smell psykisk. Langt innlegg...

[Gjest]

Har helt til nå vært helt i ekstase over at vi skal ha en baby... det har på en måte vært helt utrolig. Vært lykkelig og sprudlende, og alt har vært topp. Det lille nurket har vært i våre øyne et mirakel som egentlig ikke skulle skje, og vi har hatt masse kontroller og ultralyder hvor alt har vist at dette kommer til å gå bra....

 

Men i løpet av slutten av forrige uke og i helga, har det nesten sagt stopp hos meg. Vi tok fostervannsprøve på tirsdag, og jeg sliter med skikkelig angst for at noe skal være galt. Jeg tenker hele tiden på "dersom" og "hvis" den lille viser noen avvik, har vi bestemt oss for å avbryte det hele. Det blir mer og mer vondt ettersom vi har hatt så masse ul at jeg føler at jeg kjenner den lille allerede... Og siden babyen er så etterlengtet og i utgangspunktet fikk prognosen håpløs, blir jeg kjempefrustrert av å tenke på dette!

 

Vi har også slitt en del hjemme med ting som har hengt igjen fra flere år tilbake, og selv om dette ikke er noe som vil ødelegge for oss, er det slitsomt å hele tiden må jobbe med "gamle spøkelser". Det tapper kreftene skikkelig! Jeg føler at det tar mannen sitt fokus helt bort fra babyen, og det er litt sårt. Så har vi to aldeles nydelige gutter på 2 og 3 år, som skal følges opp og ha sitt. Dette har vært så deilig, men nå er jeg der at jeg føler at alt dette andre tar fokuset MITT bort fra dem!

 

Jobben min som markedskoordinator i et miljøfirma, krever masse konsentrasjon og jobbing, og jeg har hele tiden dårlig samvittighet for at jeg må legge bort noe jeg holder på med fordi det er leger, sykehus, mann, barn, foreldre osv som heller ikke får det de ønsker seg av meg! Nå er jeg drittlei av hele jobben, kunne tenke meg å bruke dagen min til å tenke barn og baby, sulle bort timer foran tv-en, drite i svangerskapsdiabetesen og spise 10 appelsiner, eller en smultring, lage GOOOOD middag fordi jeg har tid, og tenke på at den lille nye her helt frisk og shoppe babystuff og pusse opp rommet til den kommer! Og å ta meg et langt bad, kan jeg se laaaaang etter.

 

I stedet griner jeg nå hele natten for alt jeg ikke fikk gjort, og alt som MÅ gjøres i morgen. Dette sliter meg nesten ut, og jeg får dårlig samvittighet for det også! Jeg er bare 16 uker, og lurer på hvordan i alle dager dette kommer til å bli om 1 mnd!!!

 

Jeg vil ha tilbake lykkefølelsen og overskuddet mitt! Jeg har jo alltid hatt så masse av det, og nå aner jeg ikke hvor det har blitt av....

 

Hjelp...

[kokosyklus]

jeg tror du skal sykemelde deg og kose deg med svangerskapet!! kanskje? vet ikke hva som passer best for deg, men kan virke som du trenger en liten pasue! ta vare på deg selv, mann og barn + baby og lag en god middag til de. Ta deg et bad midt på dagen og se på tv når du vil:) :)

Får lyst til å gi deg en klem jeg!!

[Gjest]

Tusen takk for klem. Bare det får tårene til å renne her....

 

Føler jo at jeg ikke har noen grunn til å sykemelde meg, jeg er frisk som en fisk, ingen symptomer på noe, ikke vondt noe sted, og formmessig kunne jeg like gjerne ikke vært gravid! Og når man har gjort dette noen ganger før, er det jo sånn at man på en måte "kan" det og skal "flyte" gjennom på erfaringen...

 

Huff, nå syter og klager jeg grusomt...

 

Takk for oppmuntringen fra deg! Gode tanker hjelper!

[Gjest]

Synes du er kjempeflink selv, som har tiltak til å snu tankene (så innlegget ditt).

[Adriansmor med tulla]

Hørses ut som alt har floket seg ja... skjønner hva du mener .Er åsså overlykkelig for å være gravid men klarer ikke å ryste av angsten for at noe er galt med babyen....og får dårlig samvittighet for når jeg stiller mindre opp for min 7 åring og min mor er innlagt på sykehus og hun bor over 80 mil unna...Samboer skjønner heller ike at jeg rett og slett er sliten både fysisk og psykisk.....

 

Prøv og snakk med mannen din.. kanskje dere kan ta dere en tur i helgen og finne på noe arti for å få tankene på andre ting=) Jeg skal hnte vogn i helgen og besøke min mor og søster blir godt å komme seg ut av hjemmet iallefall for en liten stund...sender masse klemmer til deg ..=)

[Håpefull mamma]

tror nok du trenger et lite avbrekk fra jobben ja.. du burde ta opp dette med legen din, og be om en sykmelding.. du trenger nok noen dager for å summere deg selv, og tenke litt på deg selv og familien din. sykmeld deg og ta livet helt med ro!! det fortjener du.. sender deg en varm klem og håper det ordner seg!!

[Sjokoladebananer]

Heidu! Dette var trist å høre fra en som vanligvis sprudler. Husker deg jo så godt fra "IKM uke 19" og tiden etterpå.

 

Jeg synes du skal ta en prat med legen din om dette her, og få deg en sykemelding. Kanskje kroppen din prøver å fortelle deg noe? Tror nok du trenger å ta det litt med ro og fokusere på deg selv og familien din. Det at du har vært gravid flere ganger før tilsier jo egentlig bare at du har enda flere som trenger deg hjemme. Du ramser jo opp ting du kunne tenkt deg å gjøre; gjør det! Dra på babyshop, legg deg i badekaret. Og gjør det med goood samvittighet!

 

Jeg har en svigerinne på 38 som venter sitt tredje barn, og opplevde total utmattelse en periode i sommer. Da sykemeldte hun seg, og det synes jeg var flott! Det ga henne tid og overskudd til å fokusere på seg selv og de to andre barna. Etter noen uker fant hun tilbake til formen og begynte gradvis å jobbe igjen.

 

Jeg tror ikke det er riktig at man skal presse seg gjennom slike perioder, det kan bare gjøre vondt værre. Og jeg kaller det perioder, fordi jeg tror det går over. Men det kan hende kroppen trenger hjelp for å klare det, så få deg en sykemelding og kos deg med graviditeten.

 

Sender deg en god klem og en stor pose sjokoladebananer (nytes med måte ;o)

[Gjest]

Du har god nok grunn til å sykemelde deg jo. Gjør det før alt stopper opp du, vennen. Lykke lykke til.

 

Trøsteklemmer fra meg =)

[Gjest]

Takk for svar, jenter!

 

Antakelig er det lureste å bli sykemeldt, problemet er at det kun er jeg som gjør mine arbeidsoppgaver her på jobben, og antakelig kommer det til å hope seg opp og bli til fjell dersom jeg er borte. Neste mandag kommer det inn en vikar, og jeg sitter med følelsen av at jeg burde holde ut til han er inne i oppgavene, i det minste..

 

Og legen min har pappa-perm i 6 uker.

 

 

[Sjokoladebananer]

Husk bare på at det er du og babyen din som er viktigst nå. Så får jobb være jobb og "fjell være fjell." Kanskje du heller kan komme innom igjen når vikaren er på plass, bare for å sjekke om h*n lurer på noe. Det kan jo være noe av denne ansvarsfølelsen som tynger deg i utgangspunktet. Da må man velge mellom seg selv og "fjellet" på jobb. Jobben din har jo heller ikke godt av at du presser deg for langt og ender opp enda sykere. Håper du finner ut av det. Lykke til!

[Gjest]

Takk. Fikk legetime på fredag hos vikaren til fastlegen min. Håper han er ok å snakke med også...

 

Vet jo at du har rett i det med ansvarsfølelse, og vet også at man ikke bør presse seg for langt heller. Greia er nok den at jeg ikke føler meg hverken syk eller langt nok i graviditeten til å ha legitim grunn til sykemelding.

 

Får høre hva legen sier på fredag.