dødsfall under fødsel??

[Anonym bruker]

hvor stor er sjansen for at det kan hende noe med moren undre fødsel?..

i verste tilfelle dødsfall?...

 

dette har jeg begynt å lure på etter hver for har hørt sånne historier...

[Anonym bruker]

Det er sjelden at mor dør under fødsel i Norge. Det hender jo såklart, men som sagt sjelden. Da skyldes det som regel ukontrollerbart blodtap eller hjerneslag, blodpropp eller preeklampsi.

 

 

[Anonym bruker]

uff nå ble jeg redd:( dødsangst fra før...

[Anonym bruker]

Dødsfall er så skjeldent at det er farligere å gå langs veien eller kjøre bil...

Men fortell jordmor at du er redd for dette. Om du er redd for å miste mye blod, kan de sette en veneflon under fødsel, sånn at om du mister mye blod når barnet og morkaken er kommet ut, kan de gi "medisin" som stopper blodtapet fort. Jeg mistet mye blod sist fødsel og de kommer til å legge en sånn veneflon på meg ved neste fødsel, bare i tilfelle... Betryggende!!!

Jeg er ikke så redd for å dø selv, jeg, da. Har en litt sånn "jeg greier meg alltids-holdning"

Men har helt panikk for hva som kan skje med barnet underveis... Så jeg forstår godt hvordan en sånn redsel er!!!!

Lykke til!!

 

[Anonym bruker]

Takk for innlegget.

 

Det har seg sånn at jeg ikke har noen jordmor men kun fastlege. Jordmoren jeg fikk tildelt fant jeg ikke kjemien med og hun var så lite pratsom.Prøvde ta opp ting med henne men fikk ingen respons. Derfor jeg begynte å gå hos jordmor,nettopp fordi jeg hadde BEHOV for å snakke. Så neste gang skal jeg til fastlegen min. Kan ta det opp med han hvertfall. De pleier jo ikke ha så mye tid de heller. Men han kjenner jeg hvertfall godt og føler meg mer komfortabel sammen med..

 

Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

 

Slik er min redsel situasjon:

 

Jeg er plaget med uregelmessige hjerteslag til vanlig(men ingenting er galt med det,tatt prøver siden jeg var 15 år) er livredd for at hjertet mitt skal svikte under fødselen pga for mye stress/ved pressing osv.. Jeg er skikkelig redd!! Grusomt...Ser for meg at samboer må ta seg av barnet alene osv. Så min angst er meg selv. Redd for at JEG dør..

Veldig ekkelt!

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym;) du må IKKE høre på alle dissa historiene du får høre.

hvor ofte har du hørt at man kan dø under fødsel da?

Da må det være noe galt me mammaen fra før, når hun skal føde, lr det som ble skreve lenger oppe her...

Ikke tenk på det, den tanken har aldri slått meg, og skal aldri gjøre det heller.

Her inne på barnimagen får man høre mye syke historie som man ikke skal høre på eller tru på... jordmoren min har vert inne på denne siden her og sett hva folk har skreve, og hun var bra sjokkert når hun så alt som man skriver her inne.... uff..

Synest faktisk at det ikke passer helt inn her inne å komme med historier som kan skremme folk som skal føde, det her er en side man kan spørre om ting man lurer på og prate med folk i samme sitvasjon, ikke sitte her å fortelle historier som kan skremme dritten av folk..

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si til deg, ta angsten din på alvor! Hvis du er redd for å dø under fødselen, så snakk med noen om det. Jeg tror det er viktig for deg å vite hva du skal vente deg under fødselen. For det å føde, er SÅ immari vondt, at jeg trodde aldri i min villeste fantasi at jeg noen gang kunne oppleve så intens smerte. Dersom man i tillegg er redd for å dø, så tror jeg smertene kan øke dødsangsten underveis. Jeg trodde faktisk at jeg skulle dø da jeg fødte, fordi jeg var ikke forberedt på at det skulle gjøre så vondt som det gjorde. Jeg tenkte at dette overlever jeg aldri, men jeg var heldigvis ikke redd. Jeg var altfor opptatt av smertene til å bli redd.

 

Det jeg vil frem til er: Vær forberedt på at det SKAL GJØRE helt for j*** vondt, og det er helt normalt å føle at nå klarer jeg ikke mer. Kroppen min er ikke i stand til å gjennomføre dette. Men kroppene våre er bygd nettopp for å føde barn, og vi klarer det!!!

 

Jeg vet hva det vil si å ha dødsangst. Jeg fikk en skikkelig fødselsdeprisjon etter fødselen sist. Jeg var livredd for å dø fra barnet mitt. Jeg klarte nesten ikke å legge meg om kveldene, i redsel for å aldri våkne igjen. Jeg stod opp flere ganger om natta for å sjekke at kokeplatene på komfyren var slått av, og jeg hadde rømningsplanen klar i hode dersom det skulle begynne å brenne. Jeg hadde også hjerteklapp og våknet om nettene og "fikk ikke puste".

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

tusen takk for svar.Problemet er,hvem skal snakke med meg? Hadde en jordmor som ikke ville snakke,har psykolog men han kan ikke berolige meg så veldig tror jeg. Og fastlegen sier bare"dette går så fint" og han har dårlig tid. Så jeg har ingen jordmor heller!

 

Har bare begynt å tenke litt mer positivt... men er ikke alltid så lett!Men jeg overlever nok dette også!

[Anonym bruker]

Hvor bor du?

 

Jeg har også dødsangst og har hatt samtaler med jordmor gjennom Gaia-prosjektet på Ullevål.

 

For meg var det viktig å snakke med noen som var spesialister og kunne svare helt konkret på hvilke komplikasjoner som kunne oppstå, hva som ble gjort i ulike tilfeller etc. Å bli avspist med "tro ikke alt du hører", "det går så bra så", "ikke tenk på det" og "det er farligere å krysse veien" hjalp meg ikke i det hele tatt. Snarere tvert i mot. Da følte jeg virkelig at jeg ikke ble tatt på alvor, men var en hysteriker som ikke kunne temme paranoiaen min. Stå på, og krev å få snakke med noen som er trent i møte folk som deg og meg.

 

Kanskje kan du ringe fødeavdelingen du skal til, fastlege kan henvise deg videre til en jordmor eller fødselslege, eller du kan ringe Ullevål og spørre om det finnes et tilsvarende tilbud i din hjemkommune.

 

Det er veldig viktig at du får snakket med noen. Jo tidligere samtalene kommer i gang, jo bedre.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med psykologen min eller kanskje en prest?) om det, jeg. Det å føde er jo en ganske sjellssettende og eksistensiell opplevelse, og hvis du har dødsangst fra før, vil jeg tro at den blir tydeligere i møte med en fødsels-situasjon...

 

Jeg var i en prosess der dødsangst (eller livsangst, kanskje?) var en del av det jeg jobbet med, og det slapp taket da jeg klarte å akseptere min egen dødelighet. Men det er en prosess, det andre sier på disse sidene kan ikke endre din opplevelse, bare gi deg nye impulser i DIN prosess.

 

Våg å stole på din egen livskraft! Livet blir så fargerikt, hvis man virkelig våger å kjenne på både dødsangst, livslyst, glede og sorg... Vær tilstede i alle følelsene!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg har sånne tanker jeg og ,ikke redd for å dø ,men å dø ifra unga mine ,mannen min og alle jeg er glad i,og tenke at aldri mere få snakke med dem.men er vel normalt ,forrige gang jeg fødte husker jeg at jeg skreik nå dør jeg,neida sa jordmor du føder.hehe

[Anonym bruker]

hallo det er normalt å ha det sånn ,men av egen erfaring når du er midt oppi det så rekker du ikke å bli så redd du får andre ting å tenke på som pusting,rier ,pressing.men vet at på fredrikstad sykehus ,så er det noe som heter morgenrøden ,der er det jm.som er tilstede for deg før fødsel har samtaler med deg anngående angsten din,ring sykehuset der du skal føde og hør om dem har det der,men du kan komme inn til samtale hos jm .

[HH72]

Til trådstarter:de fleste sykehus har egne jordmødre som er spesialister på fødselsangst. Ofte de beste og flotteste jordmødrene som har denne funksjonen. Be om henvisning til sykehuset for samtale om angsten din.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har også dødsangst fra før, og tanken har streifet meg mer enn en gang at man kanskje kunne presse til man får hjerneblødning osv.

 

Statistikk sier at 47 personer har dødd under fødsel fra 1980 og frem til i dag. Når man tenker på hvor mange som føder hvert år så er dette et lavt tall. Jeg tror nok at flere a de fødslene er utfallet av sykdom i forkant av graviditet, det finns jo mange som har sykdommer som gjør et svangerskap vanskelig. Men dette er bare antakelser fra min side, jeg har overhode ikke noe å underbygge dette med (utsagnet om foreliggende sykdommer)

 

Jeg har da forstått det slik at vi virkelig ikke har noe å bekymer oss over. Gjennom hele svangerskapet holdes vi under oppsikt, og det finnes vel knapt noe felt som legene har bedre kompetanse på enn fødsler - tenk så ofte de får praktisert det.

 

Jeg ønsker det kjempemye lykke til med å bedre angsten. Jeg forsøker å bedre min egen, men har ikke vært til samtale enda.

[Freija]

Det dør i Norge i snitt 0-1 kvinner pr år under fødsel eller som følge av komplikasjoner etterpå. Med 50-60 000 fødsler så kan du jo selv regne ut den statistiske muligheten for at det skal skje deg. Omtrent alt annet er farligere.

[Anonym bruker]

I går døde mor og barn under fødsel i Finnmark:S:S

[Anonym bruker]

Tre mødre pr år dør, iflg denne artikkelen

 

http://www.dagbladet.no/dinside/2008/05/06/534563.html

 

[Freija]

Sier Dagbladet.

 

SSB: denne er ikke av nyere dato og har med svangerskapet, ergo er det å forvente at tallene døde under selve fødselen er enda lavere enn dette.

 

http://www.ssb.no/emner/03/00/nos_helsestat/nos_c705/tab/1.8.html