noen som tenker på om barnet er sykt?

[Anonym bruker]

heia..

jeg lurer på om dere tenker på om babyen deres har noen form for sykdom?

down syndrom,mangler en fot eller noe...spasmer eller blind ol?..

 

jeg tenker på dette veldig mye og det tar opp mye tid...

har ikke noen andre det og slik??...

[Entil?]

Tror det ligger i en mors natur og bekymre seg for om barnet sitt er frisk og velskapt,man beskytter jo det tross alt med livet sitt,og de fleste er villige til å ofre livet for den lille skapningen,så selfølgelig er er jeg bekymra for om lillegutten min er frisk.Men jeg prøver å ikke la bekymringen og tankene ta helt overhånd,jeg kan ikke tillate meg å tenke slike tanker,for da blir jeg bare usikker og deprimert...

Jeg prøver heller å tenke at han er frisk og rask til det motsatte er bevist, selv om det er en skral trøst...

Og nå har vi alle vært på ul iallefall en gang,selv har jeg vært tre ganger,da jeg var veldig usikker i starten og bekymringene tok overhånd,og jeg bare "måtte" ha en tilig ul for å sjekke om babyen ikke hadde downs eller andre genetiske sykdommer,og på den ordinære ul så jeg to føtter og to armer,og alt annet var tilsyndelatenede perfekt,så da prøver jeg å slå meg til ro med det,selv om du selfølgelig ikke har garanti for noe...men prøv heller å tenke at de fleste føder friske og perfekte barn,og heller slapp av og prøv og nyt den siste delen av svangerskapet.Og blir tankene for vanskelig å bære,kan du snakke med legen,slik at du kan få en ul til,bare får å roe deg ned litt.Lykke til vidre,så skal du se at alt går bra;)

[kisso]

Jeg tenker vel også samme måte. Var ikke på tidlig ultralyd så downs tenker jeg faktisk en del på. Men samtidig tenker jeg vi blir jo veldig glade i barna våre uansett. Man må jo bare gjøre det beste ut av det. Det som faktisk bekymrer meg mest visst denne babyen (bank i bordet) ikke skulle være helt frisk, vil den trenge så vanvittig mye oppmerksomhet og det ville gå veldig ut over den gutten vi har fra før. Det er faktisk det jeg tenker mest på. Men stort sett føder vi friske barn;)

[Anonym bruker]

Hei. Vi tenker vel alle på om alt er bra der inne. For min del var jeg mest bekymret i starten (nå uke 30), men etter ultralyd hvor alle armer og bein og indre organer så ut til å være på plass slo jeg meg til ro med dette. Etterhvert som magen vokser og aktivitetsnivået der inne øker må man jo bare tro på at alt er fint og flott der inne. Det krever mye energi å bekymre seg.

 

Dersom du klarer, prøv å bruk energien din resten av svangerskapet ditt til å glede deg over livet i magen isteden for å bekymre deg. Vet det kan være vanskelig men.....