Besteforeldre

[Matja]

Jeg bare lurer på om det er noen som har kontaktet besteforeldrene til barnet uten at faren vet om det? Hvordan gikk det eventuelt?

 

Jeg har kommet fram til at jeg ikke skal gjøre meg og lille gull til kjenne overfor dem, men vil likevel høre om andres erfaringer likevel.

[Tråle i Trøbbel]

Hvorfor vil du ikke gi dere til kjenne hos besteforeldrene?

 

Jeg syns at både barna og besteforeldrene har "krav på" å vite om hverandre. Jeg ville nok gitt barnefar muligheten til å si det selv, hadde også sagt til far at om du ikke sier noe, så gjør jeg det. Selv om barnefar ikke ønsker kontakt kan det jo godt være at besteforeldrene ønsker å bli kjent med barnebarna sine. Kan jo godt være at besteforeldrene kan være en ressurs for deg og lillegutt...Bestemmer de seg for å ikke ha kontakt har du ikke tapt noe på det alikevel:-)

 

Jeg har ikke vært i denne situasjonen, men jeg er alenemor med to barn og bare et sett besteforeldre, min foreldre. Barnefars foreldre var interessert i barnebarna så lenge jeg og far bodde sammen. Nå er det ikke noe kontakt bortsett fra et kort og en gave til jul og bursdag. Både jeg og ungene savner med kontakt med besteforeldregenerasjonen.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

en venninne av meg gjorde det. eller farmor viste at hun var farmor da. men når jenta var 8-9 måneder ringte hun farmor og de møttes og de møtes og snakkes gjevnlig nå.

når far fikk vite det ble han illsint, men det gjør jo ikke noe, han stiller jo ikke opp og tar jo ikke ansvar, så om han går rundt og er illsint så er det jo bare han det går ut over.

 

 

venninna mi virket lettet etter at farmor og henne hadde fått snakket litt

[Matja]

Huff, jeg vet ikke jeg... Han svarer jo ikke på noen meldinger lenger. Bør kanskje ringe han istedet, men samtidig så er jeg lei av at det bare er jeg som skal ta kontakt!!

 

Vanskelig dette, syns jeg!

[:::) Frøken Velferdsrett]

send en meld til pappaen og si at du skal ringe farmor og farfar om 1 uke. så får han murlighet til og si det selv. klikker han i vinkel så er det jo hans problem.

 

så etter 1 uke ringer du de. så ser du hva som skjer.

 

det syns jeg høres enklest og rimligst ut

[Anonym bruker]

Nei vet du hva. Det synes jeg er dårlig gjort av deg. La nå han få bestemme selv om han vil at foreldrene skal vite om dere.

 

Sett deg inn i hans situasjon... Du er blitt gravid, men ønsker ikke å beholde det. Du velger å ta abort. Han er i mot det, og ønsker å beholde barnet. Men du har tatt ditt valg. Så går han rundt og forteller andre hva du har valgt å gjøre osv. Han forteller til dine foreldre at de egentlig skulle blitt besteforeldre osv.

 

Alle må da få velge selv om de vil at sine foreldre skal vite...

[Anonym bruker]

Forskjellen her blir jo at barnet faktisk er til stede i virkeligheten allikevel, og de har faktisk blitt besteforeldre osv. Selvfølgelig hadde jeg satt pris på å få vite det om jeg hadde ett familiemedlem til.

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg er i samme situvasjon som deg.

foreldrene til barnefar vet ikke om lillegutt.

jeg er usikker på om jeg skal fortelle dem det selv eller la være.

jeg vil jo at besteforeldrene skal vite at de har barnebarn.

men syntes også pappaen skal ta ansvar for det selv.

er veldig usikker om hva jeg skal gjøre altså.

 

[Pysa]

jeg ville tatt kontakt, men latt typen fått mulighet til å fortelle det selv først. besteforeldre og barnebarn kan være til uendelig berikelse for hverandre.

[Anonym bruker]

jeg er i en noenlunde samme situasjon...

men her vet besteforeldrene om lillegutt! det er bare det at barnefar hele tiden (etter at det ble slutt mellom oss) nektet for farskapet. derfor har vi nå en prosess gående med å få fastsatt bidrag. farskapet er fastsatt ved dom.

 

Men barnefar nekter sine foreldre kontakt med oss!!! så jeg har ikke gjort noe mer med det enda.

vil gjerne men vil ikke terge han mere enn det han allerede er! kan nevne at sønnen min alt er blitt 16mnd!!

[St.Sunniva]

Vil iallefall si at besteforeldrene til jenta mi er utrolig glad i henne. Jeg og barnefar har aldri vært sammen. Han hadde samboer da jeg ble gravid, og han fortalte ikke til henne eller foreldrene sine før kanskje 2-3 mnd før termin. Men jeg har god kontakt med foreldrene hans, og de ser snuppa så ofte de kan. Vi er ofte der sammen med barnefar, og de har hjulpet til økonomisk med f.eks kjøp av barneseng og en haug av klær. Man kan jo ikke regne med at de stiller opp økonomisk, men jeg ser jo hvor glad de er i barnebarnet sitt, så jeg ville ikke unnet dem å ikke vite. Jeg ville nok fortalt om han ikke hadde gjort det selv, og det syntes jeg du bør også. Det er jo ikke dermed sagt at barnefar stiller opp allikevel, men kanskje han syntes det er vanskelig å si noe. Det var iallefall tilfellet hos oss.....det tok lang tid (han fikk vite at jeg var gravid samme dag som jeg fant ut), og som sagt fikk han jo iallefall sagt det før jeg fødet da.

Vi har i dag et greit forhold oss imellom. Litt uenigheter er det jo, men aldri krangling liksom...

Snuppa er nå 10 1/2 mnd :-)

Lykke til, og gjør det DU selv føler er det rette for barnet deres!

[Kosel]

Jeg sa til bf at om han ikke fortalte det innen sønnen vår kom til verden så kom jeg til å ringe mammaen hans og fortelle det til henne. (har møtt henne og lillebroren, men ikke pappaen hans) Og sa at om så det ble slik at han ikke ville ha noe kontakt med oss, så måtte foreldrene hans få lov til å velge på egenhånd hva de ønsket.

Han var helt enig - men det gikk nå 6mnd før han klarte å få seg til å fortelle det til dem... det var vel ett par, tre uker før termin... (vi visste ikke at jeg var gravid før jeg var en 15 uker på vei vel...)

 

Jeg og pappaen har et kjempe godt forhold i dag. Skulle gjerne bodd nærmere hverandre for lillegutt sin del, men jeg hadde akkurat flyttet tilbake til østlandet og fått meg ny jobb i det vi fant det ut..vi får se hva fremtiden bringer. Familien hans bor en halvtime, 45min unna meg, og om et par helger kommer pappan nedover og vi skal introduseres for hverandres familier, junior og familiene for hverandre...gleder oss veldig..men LITT nervøs må jeg innrømme at jeg er... (gullgutten er 6uker på torsdag)

 

Håper dette blir starten på et godt forhold til farmor/farfar+ onkel

 

Tror det kan være lurt å være litt tilbakeholden, prøve å se ting fra hans side også og tenke nøye gjennom hvordan man legger frem ting. Vis at du har kontroll og at du klarer deg bra-Da kan det virke mindre skremmende og bf innser kanskje at dette ikke er verdens undergang. - Klart dette forutsetter at du kommer gjennom på telefonen og får snakket med ham...

 

 

[Catclaw]

Det er godt å se at det er flere i samme situasjon, føler jo litt at man er alene i verden om å ha det sånn, for skulle ikkje tro at det gikk an for mannfolka å oppføre seg sånn. Men tydligvis er det mer vanlig enn jeg trodde.

Har eg gutt på 11 mnd, og barnefaren om jeg har aldri vært sammen. Han har sett ham en gang, og det var når vi skulle ta farskapstest, som han krevde. Han betaler bidrag, men det er det hele. Han har en sønn fra før av som han er helgepappa på, og er livredd for at moren til dette barnet skal finne ut at han har fått et barn til. Han sier at dette er fordi han ikke har noe godt forhold til henne, og at hun kan finne på å "ta fra ham" samværet med gutten sin. De har også vært i retten for at han ville ha mer samvær. Syns jo derfor det er rart at han ikke vil ha noe med min gutt, når han gjør så mye ut av å treffe den andre. Han har heller altså ikke sagt noe til foreldrene sine, noe jeg syns er veldig dumt. De bor et stykke unna, så kunne nok ikke regnet med noe serlig besøk eller hjelp fra dem, men syns de har rett til å vite at de har et barnebarn til. Har egentlig veldig lyst til å ta kontakt med dem, men vet at barnefaren da hadde "føket i flint" og blitt "rasgalen", og at det hadde gått ut over meg på ett eller annet vis. Så jeg skulle liksom ønske at jungeltelegrafen hadde fungert som den skal..hehe, og at de hadde funnet det ut via andre.... Alt kommer for en dag, er det noe som heter, men vil jo at de skal få vite om han nå....

 

Noen råd?

[Matja]

Det er forferdelig vanskelig dette! Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis jeg om 18 år fant ut at jeg var tante til en gutt eller jente som min bror hadde skjult for meg og mine foreldre. "Hei, du er tanten min" liksom... Ikke noe kjekt i det hele tatt. Jeg vet også at mine foreldre ville tatt i mot et evt barnebarn med åpne armer, men på den annen side føler jeg at jeg må respektere faren. Selv om han ikke respekterer meg akkurat...

 

Vi får se hva jeg gjør når pappen får svart på hvitt at han er far!

[Catclaw]

For alt jeg vet kan ha fortalt det til dem også, men at de ikke ønsker å ha noe kontakt. Han kan jo ha sagt at jeg lurte ham, og VILLE bli gravid bare fordi jeg ville ha meg en unge. Noe som ikke var tilfellet i det hele tatt. Var hans forslag at vi skulle være "elskere", siden det nå var en stund siden noen av oss hadde fått "duppa snøret" for å si det sånn..hehe. Og han spurte meg rett ut om jeg brukte pillen, noe jeg ikke gjorde og sa klart fra om. Da sa han at da får vi "kjøre safe" da, og når han da ikke brukte kondom, så regnet jeg hvertfall med at han kom til å "hoppe av i svingen", noe han heller ikke gjorde...og da var det jo allerede for seint å stoppe han...

Å så "terroriserte" han meg med skyldfølelse over at jeg kom til å ødelegge livet hans, og at det eneste rette var å ta abort, og siste stikk for å prøve å overbevise meg, var å si at han ikke ville ha noe med ungen å gjøre, og at han ikke skulle oppføres som far....PØH!!! Hva tror han, er ikke født i går og tørka på ovnen jeg..... IDIOT!!!!!

 

Eh..ja...bare litt godt å få snakka med likesinnene, og få ut litt frustrasjon..hihi.

 

Ha en go kveld alle sammen

[Matja]

Duppa snøret?? LOL!!! :-D

 

Og født i går og tørka på ovnen?? Hahaha:)

Morsomme Catclaw

[Catclaw]

He he, takk for det...prøver så godt jeg kan, har jo ikkje mær løye enn me lage sjøl..thihi