Noen med erfaring til dette alternativet til skrikemetoden?

[Anonym bruker]

Vi begynte i går kveld med å legge ham våken, men søvnig i egen seng. Han begynte å styre og småherje litt og vi ga ham all tid til å herje seg ferdig. Han begynte å klage å sutre litt og vi gikk inn med jevne mellomrom og ga smokken. Så begynte han og skrike litt, ikke hysterisk, men nok til at det kommer tårer. Da satt jeg meg på siden av ham og strøyk og sang til ham, da roet han seg og sovnet etter en liten stund! Sluttet å skrike, men klaget seg i søvn! Jeg føler at dette er en fin metode jeg kan leve med! Vi tenker da å stryke mindre og mindre og synge mindre og mindre til han til slutt ikke trenger oss mer!

Jeg er egentlig ikke noe fan av skrikemetoden til min sønn, men skjønner at det er få eller ingen alternativ for å få ham til å lære seg å sovne selv, så jeg krøyp til korset og fant ut at litt skriking går fint...

Han er 7 mndr!

Er det noen her som har gjort det på lignende måte?

Kan dere fortelle litt om erfarinfene dere gjorde dere?

Tok det lang tid før barnet lærte seg å sovne greit selv?

 

Håper på mange svar, selv om deres metode avviker litt fra min!

[Annie:))]

Hei,

Har gjort lignende for min jente som er 8 mnd nå. Har ikke lyst at hun skal skrike seg i søvn. Har konsekvent gått inn når hun begynner å gråte. Vi har fast sengerituale med bad, musikk (på mastte på rommet hennes med dempet belysning) og så når hun legges i senga synger jeg to vugggesanger og så sier god natt. Setter så på en spilledåse. Noen ganger må jeg stryke litt og roe henne ned men stort sett tar det 10 min før hun sovner av seg selg.

 

Vi anbefale en nettside til ei dame som har skvevet en bok som heter "The no cry solution", jeg har i alle fall fått nyttige tips her og fra boka. Se http://www.pantley.com/elizabeth/

 

Lykke til med din metode, syns det er kjempefint !!

[lenej :o)]

her har alltid vi vært "i veien" for mini, han sov i baggen inne hos oss de 3 første mnd av sitt liv, men hadde veldig urolig søvn da..

 

mellom 3 og 4 mnd alderen, så flyttet han inn i reisesenga sin, inn på sitt eget rom, å der sover han veldig godt da.

 

men har alltid, fra dag 1 lagt han, sagt god natt, sov godt å elske deg, så har han sovna.

 

nå sliter vi litt (9mnd) for han holder visst på å få tenner, å våkner på kvelden i 10-11 tida, å hyler vilt!!!

tar han en halvannen time å roe seg ned på, men da sitter ejg emd han i gyngestolen på rommet hans å koser. men bruker å ta han opp, å lar han bare være våken til han er trøtt.

 

han sier ifra når han er trøtt, da er det bare å legge han i senga, gi an sutten å si god natt. så sovne han av seg selv. lite skriking, kansje litt sutring. men om han skrik med tårer, så gynger eg han litt, men det er sjelden.

ellers går vi som mange andre foreldre 100millioner gang inn å gir sutten da...

 

du må bare gjøre som du selv føler er rett, og som virker bra for dere. lykke til!

[båneiverden]

Vi gjør det litt likt som Annie:)) og har også benyttet The No-Cry Sleep Solution - syns den er logisk, barnevennlig og foreldrevennlig!!!!

Tulla hos oss har fortsatt ett nattmåltid (pupp) de fleste netter, men dette har vi ikke jobbet med å få bort heller - ellers sover hun fra 19 til 07 cirka hver natt nå... Deilig!!!!!!!!!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Syns det høres ut som en fin metode. Han trenger tydligvis mamman sin, kanskje er han litt urolig. Noen barn er det og har ekstra behov for den tryggheten at noen er der. Tenk, fra naturen av er det helt naturlig at små barn (både mennesker og dyr) vil ha en voksen ved siden av seg når de skal sovne.

 

Så du får absolutt tommelen opp fra meg:)

[pjokkemamma*07+10*]

Hva gjorde dere før dere begynte å legge ham sånn? Vår er 5 mnd og har alltid blitt ganske hysterisk når han er trøtt. Så vi har vært nødt til å bysse eller puppe han i søvn. Nå som han har blitt større har vi gått over til å legge han våken i senga si og vugge til han sovner, og innimellom går det an å ligge og halvsove ved siden av han, så sovner han av seg selv. Grunnen til at det ikke går stort sett er at han på refleks tar hendene til munnen, tar smokken ut og blir frustrert fordi han putter den feil vei tilbake. Så blir det bare verre og verre kaving og hysterisk gråt til slutt. Jeg tenker som så at med tiden vil det bli lettere for han å forstå hvordan han skal sovne, han har til nå funnet ut at å dytte fjeset inn i lammeskinnet langs kanten på senga er et triks. Så jeg har tro på at et barn klarer å finne ut av soving selv, så lenge det er trygt rundt ham og han slipper å være alene. Det er jo tross alt ganske unaturlig å sove helt alene. Vi liker jo ikke det vi voksne heller. Jeg syns det virker unaturlig med skrikekur, har skjønt at det er eneste utvei for noen, men jeg håper å skulle unngå det. Jeg prøver å ha en langsiktig plan på at det skal gå seg til over tid, og ikke å tro at ting kan fikses over natta.