hvordan si ifra på en pen måte?

[Anonym bruker]

Samboeren min har en tante og en onkel som er... vel, veldig avhengig av andre mennesker... Onkelen hans sliter ganske mye, han er ikke helt 100%... tanten er oppegående og veldig koselig, men de er så utrolig avhengig av oss. ringer hele tiden, og skal være med på alt vi skal, om det så bare er på butikken for å handle.

Hver dag ringer de samboeren min for å få han til å gjøre ting for dem. Om vi kan fikse bilen deres, henge opp en lampe eller et bilde, male veggen deres, skru sammen møbler... onkelen til sambo klarer ikke noenting som er praktisk, og det er vi og svogeren min som må ordne alt. disse folkene er i 50-årene så det er ikke det at de er gamle heller, onkelen til sambo har bare aldri lært seg å gjøre noe praktisk . han har vokst opp som alenebarn sammen med sin mor som var enke, og har fått alt servert på sølvfat. han bodde hjemme til han var 30, og det var moren som tok seg av alt det praktiske. Så der i huset er det bare sambos tante som gjør noe hvis vi ikke kan.

 

de er veldig koselige og greie, men det blir til tider litt mye. hvis vi kjøper noe nytt eller gjør noe i leiligheten (maler, nye lister osv) skal de alltid ha det samme og gjøre de samme tingene. og det ender jo med at sambo og svogeren min må gjøre det for dem.

 

Vi er unge (20 og 22), venter første barnet vårt når som helst og har akkurat kjøpt ny leilighet, så vi har liksom nok å gjøre selv da, hvis vi ikke skal ta oss av dem i tillegg... og da blir det veldig slitsomt når de kommer på besøk hele tiden, skal være med oss bare vi skal å handle og når vi må gjøre alt det praktiske for dem.

 

hvordan kan vi si ifra om dette på en pen måte, uten at de tar seg nær av det?

[Lisa*5november*]

Hmm. Vanskelig dilemma. For du/dere vil vel helst ikke såre de heller. Men prøv å forklar at dere faktisk venter barn og trenger tid for dere selv. Det er mye praktisk som må ordnes før en liten baby kommer og de må de også prøve å forstå. Og at dere må ta dere tid til hverandre. Bare kunne slappe helt av og ikke være redd for at tlf forstyrrer dere.

Det virker som om de ser opp til dere ettersom de skal ha det samme som dere.

Neimen ikke lett det der. Men du/dere må ha lov til å sette grenser!

[Anonym bruker]

ikke la det gå for langt. Jeg hadde det likt med kusina til mannen min (fraskilt). Det ble så slitsomt at jeg fikk angst når tlf ringte og om det ringte på. Jeg fikk ikke sovet på dag etter våkenetter og jo mer man ALLTID hjelper, jo mer ber slike folk om hjelp. Begynn oftere og oftere å si at det desverre ikke passer å hjelpe dem og ha alltid bra unnskyldninger på lur. Til slutt tar de kanskje hintet...