Nå drar stefar....

[Anonym bruker]

Nå drar han ifra oss...

fordi han ikke klarte det allikevel..

 

Jeg prøvde så godt jeg kunne, jeg ga alt!

 

Men man kan ike tvinge noen til å fighte for forholdet.

Men jeg er så trist, jeg elsker han så høyt..

 

Vi skulle gifte oss, og få barn sammen.

Nå er jeg alene igjen.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Uansett hva som skjer oss voksne imellom, barna våre må gå først!!

Tenk etter, hvis du fikk barn med han, ville han gjort forskjell på barna?

Hvordan tror du at ditt barn ville føle seg? Alle barn har rett til å leve i omgivelser der de blir elsket, respektert, og tatt vare på.

Veldig viktig at du ikke klandrer barnet ditt for at det ikke gikk.

 

 

Uansett hvor tungt du har det nå, vit at det kommer nye tider!

Og du forblir ikke alene!!!!

I framtiden vil du innse at det som skjedde var det beste, og barnet ditt får en bedre sjanse til ett bedre liv.

 

Hjertelig lykke til med resten av livet, klem fra nordnorge, mamma til gutt 2,5 år.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men kaller du ham stefar eller kjæreste? Er det kjæresten din som drar eller er det reservepappaen til barnet ditt som drar egentlig? Hvis jeg hadde forlatt mannen min, og han hadde skrevet "Nå drar stemor" hadde jeg blitt skikkelig i stuss.

 

Hvis han har hatt følelsen at han var viktigere og riktigere som stefar enn som kjæreste, forstår jeg han egentlig godt.

 

For det var vel ikke stefaren din som dro fra deg...

[Anonym bruker]

Sannelig enig med anonym over

 

Håper han finner DEN RETTE nå. Ei som elsker ham, uansett.

 

Mitt råd til deg HI, er at du bør finne deg en annen alenepappa. En som har hovedansvar for et eget barn. Så kan dere hjelpe hverandre, med hverandres barn. En som trenger ei reservemor til sitt barn. Siden du er på jakt etter en reservepappa til ditt barn. Så er dere likestilt.

[tre_i_familien ;)]

Kan hende hun påpekte at det var stefar for å vise hvilken rolle hun har hatt her på forumet? Overse innleggene over du. Å bli forlatt er noe av det verste man kan gå igjennom. Men på en annen side, det var kanskje greit at han fant det ut nå, istedenfor etter bryllup og barn? Vil også tro at den dagen du finner DIN rette, så kan du tenke at det var jammen godt du var singel når han dukket opp.

 

Kjærlighetssorg er en fysiologisk prosess (har jeg lest), og smerten i hjerteregionen skyldes at for mye blod kommer inn i hjertet slik at det oppstår et slags press. Derfor har man den følelsen av "en pil i hjertet" slik mange beskriver. Og så er det ydmykende å bli forlatt rett og slett.

 

Sier lykke til jeg! Hold det opptatt med familie og venner, ikke dyrk sorgen. Du finner en som er bedre!

[Anonym bruker]

Tusen takk..

 

Og ja, du har helt rett med den stefar overskriften..

 

Du har jo rett, det var for det beste! bare ikke så lett og se det nå.

 

Men jeg treffer sikkert en bedre!

 

[tre_i_familien ;)]

Garantert! Men normalt er man så langt nede at man ikke ser for seg at man noensinne skal treffe en mann igjen. Man føler seg som verdens mest mislykkede person og man ser kun lykkelige par rundt omkring. Men det går over. Gå inn på www.vennesland.no og se artikler rundt samliv og samlivsbrudd. Kanskje du kan få noen tips?

[Anonym bruker]

Dette var trist... Men det kan skje med alle. Man har aldri garantier for at kjærligheten skal holde.

 

Erafringsmessig har jeg aldri opplevd at en mann har blitt skremt fordi jeg har barn, så du var trolig litt uheldig med valg av partner. Bedre lykke neste gang!¨

 

Bare en liten kommentar på noe en annen skrev... Jeg ville aldri funnet meg en alenepappa. Jeg skyr de som pesten faktisk. Har mer enn nok med kompliserte familieforhold om jeg ikke skal bidra ytterligere ved å bli stemor i tillegg.