Irritert nabo mener barnet vårt skriker natt og dag.

[snesemann]

I går var jeg og kona på besøk hos en venninde og svigerfar var barnevakt for jenta vår på 10 måneder. Vi drog rett etter at barnet vårt hadde sovnet (ca 20.30). Rundt klokka 23.00 drar vi hjem for da ringer svigerfar og forteller at hun har våknet og at han ikke får roet henne igjen. Et kvarter senere er vi hjemme igjen og da treffer vi på naboen som bor rett under oss. Dette er andre gangen jeg treffer på mannen. Han sukker i det han går forbi oss og det ser ut til at han kommer ned etter å ha lyttet utenfor vår dør. Når vi låser opp er det tydelig at barnet vårt savner mammaen sin og roer seg straks når hun får se mammaen. Naboen stopper litt i trappa og snur seg og sier at ungen vår skriker hele tiden både natt og dag og er tydelig irriter.

 

Både jeg og kona stivner til og blir egentlig litt redd og får ikke stammet frem noe annet enn at jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag men at jeg ikke tror hun skriker så mye. Da gjentar naboen "jo, hun skriker både dag og natt, jeg bor da rett under og hører på".

 

Etterpå har jeg fundert litt på det, og naboen har vel et poeng. Jenta vår er munter og glad og oftest fornøyd. Men hun har temperament og er sta og hun skriker når hun er misfornøyd.

 

Hun skriker litt når:

- av og til når vi pusser tennene hennes (iallfall dersom hun er litt trøtt).

- innskrenker bevegelsesfriheten hennes ved å sette henne i barnevogna med selen på.

- når vi setter henne i bilstol.

- når vi setter henne i bæremeisen.

- når vi setter henne i sprinkelsenga. Dette er værst. Da hyylskriker hun. Derfor har det blitt til at vi legger oss sammen med henne i dobbeltsenga. Når hun så har sovnet lirker vi henne forsiktig over i sin egen seng, slik at hun ikke våkner og faller ut av dobbeltsenga.

- hvis jeg fomler når jeg skifter bleie. Tror hun synes det er kjedelig og vil heller leke.

- dersom jeg fomler litt for lenge med knappene på bodyen når jeg kler på henne.

- av og til når jeg tilbyr henne mat. Oftest avviser hun maten helt til jeg får lurt i henne en skje. Men når hun har fått smake på en skje så spiser hun gjerne opp alt sammen.

- når hun vil opp i fanget mitt og jeg for eksempel sitter på do og ikke kan imøtekomme kravet fra sjefen umiddelbart.

- generelt når hun er trøtt (sutrete)

- hvis hun våkner om natta fordi hun har drømt noe hun blir skremt av. Da får hun pupp og kos og så sovner hun igjen.

 

Så naboen min har nok rett i at hun skriker av og til i løpet av en dag, men han ser vel for seg at vi brennmerker ungen vår eller driver med annen tortur, for skrikingen kan til tider gå gjennom marg og bein.

 

Både jeg, kona og naboen har lyst til at barnet vårt skal skrike minst mulig, og vi lærer hele tiden nye triks for å avlede barnet vårt slik at bleieskift o.l skal bli mere gøy for barnet vårt, men det blir en del skriking likevel og vi gjør vårt beste. Blir litt lei meg for at naboen muligens tror at vi torturerer barnet vårt. Kanskje han finner på å ringe barnevernet også? Kona fikk umiddelbart lyst til å flytte fra blokka vår, men jeg tenkte kanskje jeg skulle banke på hos naben og la han treffe sjarmtrollet vårt slik at han forstår at hun har det fint. Får samtidig forklare han at det er hun som er sjefen og at han får ta opp eventuelle problemer med vår 10 mnd gamle datter.

 

Hva synes dere vi bør gjøre?

 

[Leetha]

Blåse i hele naboen. Har han ikke hatt barn selv? så klart babyer skriker, både natt og dag. det varer jo ikke evig. og de skriker i akkurat de situasjoene du beskriver. han har ingen grunn til å ringe barnevernet. hva skal han si? eehh, ungen til de over skriker.....

 

nei,dere veit hva dere gjør best!

[Anonym bruker]

Han tror nok neppe dere torturerer barnet. Er vel heller han tenker "stakkars seg som må bo under en så grinete unge" .

Har mine store tvil på at han kommer til å ringe barneværnet..

 

 

Ville prøvd å forklart situasjonen til naboen, at barnet er litt stirrigt og viser hva det vil med gråt, kanskje kjøpt han en flaske vin el. som unnskuldning for situasjonen.

[Anonym bruker]

Unnskylde et barn som skriker? Nei, alvorlig talt, kjøp heller ørepropper til han da :-)

[Love my kidz]

Synes du og kona di gjør det bra jeg, et barn skriker til i alle mulige situasjoner uten at det er noe galt. For en som sitter i naboleilighet og ikke ser disse situasjonene så høres det sikkert verre ut enn det i virkeligheten er.

 

Vi har slitt med kollik/mageknip hos gutten vår, og før jeg skjønte det så prøvde jeg alt mulig for å roe ham ned. F.eks trille ham i vogna. En baby med mageknip skriker naturligvis når han legges ned, og plutselig står en nabo på verandaen sin og spør om det er barnemishandling på gang.... (!) Mulig det var fleip, men sliten av skrikingen som jeg selv var så ja jeg bare JA SELVFØLGELIG og gikk videre ;-)

[Maisie]

Hva dere bør gjøre? Blåse i naboen!

Når man bor i blokk kan man ikke forlange at alle naboene er musestille, man må faktisk tåle litt støy innimellom. De fleste som bor så tett prøver jo å bråke minst mulig og, så han er vel ikke så korka at han tror dere får babyen til å skrike med vilje for å ergre ham. Hadde det vært sånn at babyen deres skreik og skreik og skreik lenge av gangen (i timesvis altså), så kanskje jeg hadde forstått ham litt, men når du beskriver situasjonene, så høres det ikke ut som hun skriker lenge av gangen. Dere er raskt ute med å trøste henne, og jeg tror ikke hun lider den minste nød. Ingen kan vel forvente at en 10 måneder gammel baby aldri skriker. Da reagerer jeg heller på at naboen din gikk opp i deres etasje for å lytte ved døren. Han kunne jo ha ringt på og spurt om alt var i orden hvis han syntes at det gikk over alle støvleskaft. Hvis han kommer med sånne kommentarer igjen, så kan du jo bare si at datteren deres er ganske bestemt av seg og hyler til litt når hun ikke vil ting, men at dere ikke lar henne hyle lenge av gangen, og at litt støy må han regne med så lenge han bor der. Sånn er det bare!