Aggresiv ettåring...

[meg og jentene]

Er det flere der ute som har veldig urolig barn? Jenta mi har alltid vært en urokråke.Har ofte tenkt at det bare er en periode, men nå er hun snart et år og ingen tegn til forandring. Hyler når hun ikke vil ha mer mat (snur ikke bare hodet søtt vekk som jeg ser andre barn gjør). Kaster koppen hardt i gulvet når hun ikke er tørst mer. Hyler av sinne når vi må legge henne ned for å skifte bleie. Skriker så høyt hun kan når hun er lei av å bli trillet i vogn, ikke vil sitte mer i spisestolen, vil bli tatt opp om morgenen mellom kl fem og seks osv osv osv, kunne ramset opp mye mer. Hun er for meg, selvfølgelig, verdens morsomste, peneste, søteste, skjønneste som jeg elsker høyere enn alt på jord, derfor jeg blir litt bekymret for om hun blir verre og verre med temperamentet sitt.

 

Jeg spør egentlig ikke om noe her, men hvis noen av dere har noen tips eller har lignende barn, så er det fint å vite man ikke er den eneste.

[Sjefsmegga]

hehe..kansje du skulle bytte nick til "lillekrutt" :-D

 

Men fra spøk til alvor. Noen barn er bare slik..og du får håpe hun vokser det av seg. Men synes du skal snakke med helesøster om dette..så hun kan følges opp litt. Har hun begynt i barnehage? Hvis ikke så anbefaler jeg å nevne dette for lederen før hun starter.

Jeg har selv en liten kruttønne av en jentunge på snart 2 år...men det er ikke så voldsomt med henne..men hun tenner på alle plugger når hun blir terget eller ikke får til ting... Sinne er ofte et tegn å frustrasjon...så det kan hende hun rett og slett er mye frustrert. Spesiellt når de ikke kan fortelle selv hva de vil med ord...mange roer seg når de får bedre språk. :-)

 

[imsdal med julesmak]

Hei!

Hvor langt er hun kommet motorisk? Dvs. kan hun gå etc. eller blir hun frustrert av å ikke komme seg frem?

Er hun begynt å uttrykke seg med enkle ord og lyder?

Sånn sinne som du beskriver kommer ofte av frustrasjon fordi barnet ikke mestrer det det ønsker motorisk og eller ikke har utviklet språk slik at det får forklart det det vil, og dermed ofte blir misforstått.

Prøv og være var for det hun prøver å signalisere med bevegelser, blikk osv. før hun blir oppgitt og frustrert over å ikke bli forstått og å ikke mestre. Prøv så og sette ord på de følelsene hun har f.eks. jeg forstår at du gjerne vil bort til den leken, kom så skal jeg hjelpe deg bort dit. etc.

[meg og jentene]

Hun er elleve og en halv mnd. Krabber kjemperaskt rundt og reiser seg opp. Har så vidt begynt å finne balansen ved å stå noen sekunder uten støtte. Hun har alltid vært veldig aktiv (ikke typen som sitter lenge på fanget og koser og leser bok), så jeg tipper hun har kjempelyst til å løpe rundt, noe hun på langtnær klarer. Takk for tipset, jeg skal prøver å bli mer bevisst om det er noe hun prøver å si med blikk og bevegelser. Ja, hun virker ofte frustrert. Kan ikke si noen ordentlig ord, annet enn mamma og pappa og noen dyrelyder. Stakkars lille jenta mi, det er så ofte hun er sint/frustrert, og ikke alltid jeg vet hva hun vil. Men ofte er det helt tydelig, som "vil ikke ha mer mat", "vil opp av vognen/senga" osv. Og da sier hun i fra med virkelige kraftsalver. Og så helt blid når hun får det som hun vil.

 

Ja, jeg får vel endre nicket til "lillekrutt".

[meg og jentene]

Glemte å svare på spørsmålet; nei, hun går ikke i barnehage enda, står på venteliste. Og har ikke sagt noe til helsesøster enda,har liksom trodd at det ville gå over av seg selv.