Hvorfor tenker jeg på denne måten?

[♥Prinzessin♥]

Jeg har flere ganger tatt meg selv i å ville "angripe" (eller motsi) noen som sier noe jeg egentlig er helt enig med dem i. Og det er utrolig mange her som gjør det samme, de aller fleste, vil jeg faktisk påstå. Hvorfor?

 

Det beste eksemplet på dette er at noen poster et innlegg om noen de ikke liker. Jeg vet at man ikke skal henge ut nick på DIB og BIM, den saken er grei. Men hva om den regelen ikke fantes? Jeg vet at det ikke er den regelen som gjør at jeg får lyst til å si litt hardt fra til hovedinnleggeren. For jeg kan være enig med henne i at personen som omtales rett og slett er en kronidiot. Så hvorfor er min første tanke å motsi en person jeg egentlig er enig med?

 

* Fordi det er kjedelig å være enig, og man vil skape debatt?

* Fordi foreldrene våre sa at det er stygt å snakke bak ryggen på noen?

* Skuffelse over at en sak man er enig i må fremlegges på en så barnslig måte?

* Eller får man rett og slett en beskyttelsestrang overfor de mest idiotiske mennesker bare fordi de omtales uten at de vet om det - et instinkt fra naturens side?

 

Mye rart man lurer på en lørdags ettermiddag.

[Anonym bruker]

Og hvordan i hæl.... skal jeg finne noe vi kan krangle om i denne tråden da?????

Vi skal tross alt ha meninger ikke hva vi mener om personer:-)

[♥Prinzessin♥]

*Mjau* :-)

[Anonym bruker]

"Voff" grrrrrr:-)

[Anonym bruker]

mei otto væle me

 

 

 

 

 

 

 

Freeeeesssss

 

 

 

 

 

piiiiiip

[Gjest ->>-]

Personlig er det nok fordi jeg synes det er udannet, barnslig og ondskapsfullt å skrive en tråd om at "jeg liker ikke xxx, hun er kjempeteit altså!" - akkurat som jeg synes denslags er teit i andre situasjoner. Tror dog jeg stort sett forsøker å unng å å diskutere saken i det hele tatt i slike tråder - jeg svarer ikke "xxx er en teiting" med "nehei, det er hun ikke, det" men påpeker heller tåpeligheten i det å skrive innlegget i utgangspunktet. Det har jeg inntrykk av at mange her gjør.

 

Det har i grunn lite med hva foreldrene mine lærte meg - deres moralske oppdragelse begrenset seg til "Ikke bann i utide, da har det så mye dårligere effekt når du virkelig mener det."

 

Men selvsagt er det kjedelig å være enig, sånn om man ser bort fra de ondsinnede nicktrådene. Å spille djevelens advokat er gøy, og det er utviklende - helt klart lærerikt å skulle argumentere for ting man strengt tatt ikke mener.

[♥Prinzessin♥]

Sånne "hun der er sååå teit"-tråder, blir vel rett og slett for ungdomsskole for meg også da, i tillegg til at det er direkte ondskapsfullt når det kommer fra voksne. Så sånne ting er ikke verd å engasjere seg i, det blir for umodent. Men spør meg for 13 år siden. :-)

 

Alle får, på et eller annet tidspunkt i barndommen, med seg at det er stygt å snakke bak ryggen på andre, om det er foreldrene, andre voksne eller venninnegjengregler som har lært oss dette. Man vet det bare, og det nok den lengstlevende følelsen fra barndommen som melder seg når man ser slik urettferdig og barnslig oppførsel som baksnakking.

 

Men jeg tror nok det er en blanding av de punktene jeg nevnte, som gjør at vi reagerer som vi gjør. Vi er voksne og vi tenker oss om, rett og slett. For det var unektelig mye lettere å kaste seg på "hun der er så teit"-bølgen da man var tenåring. Dessverre, sier jeg, fordi man gir så mye mer faen i hva folk mener om en når man er blitt voksen. Som ungdom betyr det dessverre alt.