Agnes sin fødsel

[Brenda med 2 ute]

Denne dagen var jeg en dag på overtid.... hade vært på føden i uka før på sjekk. Syntes det var litt lite liv.

Der fikk jeg beskjed om at det var 1 cm igjen til tappen var flatet ut og at det såg kjempefint ut alt=) Følte meg mye roligere etter den sjekken så jeg slappet av sammen med samboern min.

 

Helgen kom og på lørdagen var det jo meningen at det skulle skje, men dagen kom og gikk. På søndagen var jeg i toppform egentlig og tenkte at nå kansje det hjelper med sex ettersom det er litt overtid i dag. Så slipper jeg kansje og ligge en hel dag med modningsrier, det kan jo hende at det setter igang??? hmmm.

 

Sagt og gjort, vi koste oss litt. En halvtimme gikk og jeg kjente at det begynte og gjøre vondt. ÆSJ...en hel dag til med modning nå tenkte jeg. Mannen min gikk ut en tur for jeg måtte på do, he he. La meg på sengen igjen og følte at det tok tak i magen og i ryggen, eller ikke tok tak men verken i rygg og mage blev mer intense.

Mannen min kom tilbake og fant kona si på sengen som så mange ganger før, men denne gangen hade jeg vondt! Han begynte og ta tiden, men det var veldig uregelmessig. Så jeg sa til han at han ikke skulle forvente seg noe idag, det kan gi seg om et par timer dette.

15 11 var første ri (som jeg bare trodde var modning)

Sånn fortsatte det utover ettermiddagen, nå begynte jeg og merke at det var noe på gang. Min kjære sto på som bare den og masserte hver gang jeg fikk en ri. Vi såg på Shrek som gikk på tv husker jeg=)

Som en helt masserte han! Kl 1900 sa han at nå ringer vi føden. -Ja, men det er ikke regelmessig ennå protesterte jeg.

-De varer over et minutt og nå er de nede på 6 minutter så nå ringer vi sa han.

Vi ringte og han snakket litt først med en kjempekoselig jordmor som hette Kari. Hun skjønnte at det var noe på gang hos meg. Jeg sa at det kansje ikke var rier for jeg kjennte ikke om magen strammte seg under riene eller om det var bebien som var hard. Det legger vi ikke så stor vekt ved sa hun. Hvordan føler du deg, om du vil komme in nå så er det helt i orden. Hmm? Jeg trur jeg venter litt til sa jeg. Vi bestemte at om jeg reiste inom en time trengte jeg ikke og ringe, men om det gikk over det så skulle jeg ringe en gang til.

Kvarteret etter samtalen hade jeg vondt! Og jeg kjennte at dette klarer jeg ikke lenge til hjemme. Mannen min pakket sammen resten av bagen og ut av døra bar det. Måtte stoppe opp en del ute på parkeringen og inne på sykehuset, nå var det 3-4 minutter i mellom hver ri.

Kari tok imot oss og vi blev vist in på et rom.

Hun spurte litt forskjellig om hvordan jeg hade det og målte ctg under en ri for og høre hvordan bebien hade det i magen. Alt var fint. Hun spurte også om hva forslags smertestillende jeg ville ha. Jeg vill helst ikke ha epidural eller noe sånnt sa jeg, uten vill prøve uten. Men går det ikke så går det ikke. Flott instillig sa hun, da vet vi det. Mange fødende som kommer in og skriker etter epidural i gangen alt sa hun og lo litt.

Hun sjekket åpningen (da var jeg nervøs, tenk om det ikke var åpent noe og jeg som hade hatt det sånn hele dagen)

Joda, her .....er.....det....kjenne kjenne....5 cm åpning her!

Hæææ? Ja=) Da blev vi glade! Da var klokken 2030

 

In på en fødestue og av med klærne på med sykehusskjorte, da skjønnte jeg at det skulle bli bebi her snart=) Helt plutselig var alle hemninger infor mannen min borte, tenkte ikke på at jeg måtte skjule meg eller noe i det hele tatt. Etterhvert så rannt det jo ut alt mulig slags gørr ut av meg haha.

Klyster blev satt og jeg gikk på do etterhvert...så bar det av in i dusjen for nå måtte jeg ha mer lindring en massasje. Det var deilig, satt der en tre kvarter ca. Med varmt vann og massasje.

Etter det måtte jeg opp i sengen, jm diskuterte forskjellige smertestillende. Vi prøvde med lystgas, det var deilig det! Hehe, hade ikke så vondt ennå så jeg følte rusen skikkelig i starten.

Hun foreslo akupunktur, men det ville jeg ikke. Har ikke sansen for sprøyter eller nåler.

Det blev vaktskifte kl 2200 og da begynte jeg og bli rimelig borte. De to nye jm kom in, en av dem var student. Like greit at hun er her en noen annen plass tenkte jeg. Husker at jeg diskuterte med jm at jeg hade sett henne før på føden under en sjekk..ja ja. Man skal jo være høfflig=)

 

Riene kom slag i slag og jeg hade det vondt nå. Ropte in i maska og fikk massasje hele tiden med maska tett intill meg så følte jeg at dette var noe forferdelig vondt da???

Hehehe, jm studenten måtte skru på oxygen for at jeg skulle slappe av med lystgassen. Jeg blev så ør at jeg nesten datt i gulvet. Jeg hørte ikke etter hva hun sa, men men.

Kl 00.00 måtte jeg opp av sengen og stå i prekestolen, hun lå alt for høyt opp og måtte lengre ned. Hus sklei litt lengre ned, men ikke langt nok. Sto på alle fire i sengen etterhvert og prøvde og få henne lengre ned. Og sånn holdt det på. I prekestol, opp i senga på alle fire. I prekestol, opp i senga. Tulla rundt med kabler og sengetøy så mye at det såg visst helt texas ut der. De maste, løft på rompa, gjør det, snu deg hit, stå der. Bla bla bla. Tenkte hele tiden at det dere sengetøyet er det vel ikke noe fare med??? Jesus!

Bebien fikk elektrode på hodet, kjempesterk var hun. Jm brukte henne som exempel for studenten at sånn skal det høres ut! Stolt allerede da vettu=)

Jm tok endelig vannet og det forset ut! Det rannt og det rannt. De måtte nok skifte på senga 50 ganger føltes det som. Så ofte som jeg måtte løfte på rompa og snu meg rundt, hehehe. Det gav litt lindring når vannet blev tatt. Gjorde ikke vondt i det hele tatt.

 

Men nå! Nå fikk jeg så kraftige rier at jeg nesten ikke maktet mere. Sto på hele tiden og gav meg ikke pusterum engang!

Fikk pressetrang, men jeg var bare 8-9 cm husker ikke helt. Hun lå for høyt opp i hvertfall for at jeg skulle få lov til og presse. Men jeg kan si det at det var umulig og ikke presse.

Jm sa at jeg kommer ikke til og be deg om at presse, men jeg skjønner at du må..men prøv og hold imot.

Og jeg presset og presset og holdt i mot samtidig, rar følelse det der.

 

Blev endelig snudd på rygg og jeg merket at ting begynte og settes i stand. Da var klokken 0205 ca.

Nå fikk jeg lov og presse. De heiet på og sto i. Press og press! Forsiktig...forsiktig. Og hvil. Og press....press!!!! Og en gang til! Nei sa jeg da. Sånn var det hele tiden, de ville ha tre press ut av meg på hver ri og jeg ville bare gi to press per ri hehe.

Nå kom det flere folk in på fødestuen...hmm nå skjer det nok noe snart tenkte jeg.

Fikk kjenne på hodet en gang. Herregud det var sterkt!

Presset og presset videre. Mannen min som var så flink, jeg lurte på hvordan han hadde det under hele fødslen husker jeg.

Så sa jeg at dere kan bare dra henne ut, det er greit. Dra henne ut for nå er jeg sliten.

Fikk kjenne på hodet en gang til, og nå var det mye større en sist. Da blev jeg motivert! Hørte på jm så godt jeg kunne og bare såg målet fremfor meg.

Nå kommer hodet sa de...og jeg kjennte at det brente der. Så presset jeg en gang til så var hele hodet ute, det var en sprø følelse!

Presset en gang til så var halve kroppen ute og så kom resten.

De kastet henne opp på brystet mitt, og jeg husker at jeg sleit med og få opp knappen på skjorten. Så lå hun endelig der. Mannen min lo og var helt i hundre! Og jeg bare låg der og såg på henne og pustet lettet ut. Tenkte at endelig er Agnes her som vi har ventet så lenge på. Mannen min fikk klippe navlesnoren som var så tjukk at den blev vist som exempel. Alt var frid og frøyd=)

Så kom morkaken som var helt fin sa de også måtte jeg sy litt pyntesting. Jeg sa at om det var lite revnet trengte de ikke og sy, bare la det være. Jeg vill ikke ha mere vondt nå sa jeg.

Jo, vi må jo det sa jm. Ok greit...la gå for denne gangen liksom.

Hehe. Så hvilte vi litt og spiste litt og bare glanet på jenta våres som var så nyyydelig og stoooor!

 

Agnes kom til verden 0245 20/8 2007

Hun veide 4112 gr

52 cm lang

Hode 35 cm

 

Fødselen varte fra første ri på søndag ettermiddag 11.5 timer

1511 - 0245

Ikke ille for en første gangs=)

Jeg trengte bare samboer, dusj og lystgass under hele fødselen og det er jeg litt stolt av, det gikk bra heldigvis.

 

Vi reiste hjem en dag tidligere fra sykehuset, melken kom med en eneste gang og hun sover og spiser sover og spiser og bæsjer og er verdens nydeligeste jente=)

 

Lykke til alle dere som venter!

 

[frkcath]

Så flott! Føler fødselen er rett rundt hjørnet nå, så greit å høre litt historier! Takk…