Er jeg urimelig?!

[LRMG]

Fødte på søndag - fin og ukomplisert fødsel, men man blir jo sliten likevel, og jeg er sprengforkjøla på toppen.

 

Mandag kveld kommer en kompis til mannen min innom pasienthotellet. Uanmeldt, kl 21:30. Jeg står på badet i bare nettingtrusa, magen henger, blod over alt, trøtt og klar for å legge meg. kompisen må komme med T-skjorte til meg, for mannen min sitter med babyen. Han blir til 22:30 og prater om gutteting med mannen min. Har ikke med seg en bensinstasjonsblomst engang.

 

Nå har vi vært hjemme i 2 dager, og da dukker han opp igjen. Med de to ungene sine på slep. Uanmeldt. Alt er skittent og rotete og utrivelig her, og jeg synes det er pinlig å få besøk da, særlig av ham, som gjerne kommenterer det (om enn humoristisk). I tillegg får vi planlagt besøk i ettermiddag, så da har jeg lyst til at vi skal gjøre litt i stand. Mannen min tok dem med ut nå for å handle, så da slår han i allefall to fluer i en smekk.

 

Er jeg urimelig som reagerer på dette? La meg til slutt bare ned i senga og gråt med alle de verkende stingene og forkjølelseshodepinen. Det er mest det at han kommer uanmeldt som plager meg - føler at han kan komme når som helst (og det gjør han - vi har til og med begynt å låse døra her, for han går gjerne bare rett inn uten å ringe på).

 

Mannen min og jeg er veldig opptatt av gjestfrihet og at man alltid skal føle seg velkommen og ha lav terskel. Men jeg klarer liksom ikke slappe av når jeg vet at han kan komme når som helst og bare bli her i time etter time. Vanskelig for mannen min å kaste ut barndomskompisen sin også...

 

Uff dette ble langt og rotete, men vi har allerede 5 søsken hver, og 12 nevøer og nieser + andre venner og familie som vil på besøk, og kreftene strekker liksom ikke helt til nå.

[Gjest]

Nei, du er ikke urimelig. Du har nettopp født, for svarte!

Mannen din må ta det opp med han og si at en stund fremover så bør han spørre om han kan komme først og at han heller ikke kan bli så lenge, Dere har en baby i huset og har lyst til å bli kjent med babyen.Han har jo barn selv, så dette bør han jo skjønne... om ikke annet så vil nok kona gi han det inn med teskje!

 

[Økologisk_knekkebrød]

Synes absolutt ikke du er urimelig!

 

Skjønner at det er vanskelig for samboeren din, men han bør gi kompisen beskjed om å i allefall ringe på forhånd for å høre om det passer. Si det som det er, at det er slitsomt med en nyfødt baby, og at det dessverre ikke alltid passer med besøk, det burde han forstå.

[meg & to små vampyrer]

Ja, jeg synes han egentlig burde skjønt det der selv, men menn er ikke alltid helt med på slikt. Han tenker sikkert ikke over at du ikke har krefter til det der akkurat nå. Si ifra! Enten direkte eller gjennom mannen din. Dere kjenner vel hverandre godt så da tåler han nok at du sier at du setter pris på han, men at akkurat nå er det litt slitsomt med uanmeldt besøk.

[alvefrøken]

føler med deg.....du er ikke urimelig

[Kamomille]

Nei, du er absolutt ikke urimelig.

 

Jeg er veldig glad i uanmeldt besøk selv, men IKKE rett etter fødsel. Her kom onkelen og tanta til mannen min på besøk rett etter at vi kom hjem. Uten å ringe på forhånd. Jeg og snuppa sov, og mannen min var ikke hjemme. Kan tro jeg følte for familiebesøk da ja.......

 

Selv svigermor troppa opp uanmeldt på sykehuset samme dag som jeg fødte. Selv om jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke orket besøk og at første dagen kun var forbeholdt min mann og storebror.....

Hun satt omtrent oppå meg og ville dikke med suppa mens jeg frodøkte å amme henne.......Blæ.....

 

Noen eier rett og slett ikke sosiale antenner

[Leola]

Synes ikke du er urimelig i det hele tatt. De kunne gitt beskjed eller spurt om det var ok.

Naboen sendte ned ungene sine dagen etter at jeg kom hjem, da ble jeg små irritert.

[Anne-B.]

Nei, du er ikke urimelig, det må være lov å si at man helst vil vite om at man får besøk, spesielt om han kommer til merkelige tider og drar med seg unger.

 

Han der høres dessuten ut for å misbruke gjestfriheten deres, og det syns jeg ikke dere skal tolerere ellers. En venn har forståelse for ens grenser, og det er jo tross alt ikke bare mannen din som bor hjemme hos dere. Men ser jo også ut for at han er enig med deg, så da syns jeg dere skal fortelle hva dere føler. Om han ikke vil forstå og blir sur, så er han ikke mye til kompis!

 

Lykke til med barseltida!

[hit og dit]

Nei du er ikkje urimelig som reagerer på dette. Eg synes mannen din kunne gitt beskjed til kameraten sin. Ein god venn vil forstå, ein som ikkje forstår er ingen venn.