Født til å være alene?

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemor i mange år, hatt noen forsøk med nye kjærester, men det går alltid skeis etter noen mnd. Jeg sliter med dårlig selvtillit og er ofte deppa. Føler nå at jeg sikkert ikke kommer til å kunne klare å slippe noen inn igjen, at jeg ikke er skapt for å være i et forhold. Jeg trekker meg unna selskap, folkemengder og familieselskap, føler jeg har det tryggest hjemme.

Er det sånn at noen rett og slett ikke er skapt for noe annet enn å være alene?

 

 

[frk.møøø]

uff som jeg skulle ha skrevet dette selv, måtte lese to ganger.. jeg skjønner deg godt og kan bare gi deg en klem og håpe for oss begge at det ikke er meningen å være alene bestandig..

[Singelmamma og banden]

Jeg har også vært veldig uheldig i kjærlighet - jeg har jo tre barn alene.... Så jeg tenker også at det blir bare meg og barna. Jeg synes familiesammenkomster etc er ok så lenge det ikke er for ofte, men digre sosiale lag liker jeg ikke. Jeg liker meg også alene, så fremt jeg har muligheten til å være sosial.

 

Men, i natt drømte jeg om en jeg kjenner.... Jeg kunne føle, virkelig føle, at jeg strøk fingrene gjennom håret hans (og det var ikke ungen som hadde krabba oppi senga i løpet av natta pga stormen, for ho har langt hår og ikke pigg), og det var så deilig.... Hm, jeg vet han var interessert i meg for ett år siden, men da var jo jeg opptatt med pappa til nr tre... ;-) Kanskje det er et tegn på at jeg har en i vente? Ikke han kanskje, men en eller annen? :-) Man vet jo aldri hva livet fører med seg ;-)

[Anonym bruker]

Jo da det er vel lov å håpe, men man blir jo mer og mer kresen etter som tida går. Og det er jo ikke lett å finne noen som holder ut med en person som er folkesky og ensom. Tror nesten det er enklere å belage seg på å gå gjennom livet alene.

 

Hi

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Har du snakket med noen om dette? En profesjonell altså. Sliter en med depresjon så er jo alt negativt (sliter selv med depresjon, så vet åssen det er), og det blir ikke noe bedre hvis en også har sosial angst. Sier ikke at du har det, men det at du trekker deg unna folkemengder er et symptom på det.

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke det. Men på jobben er jeg mye i kontakt med andre og det går greit. Er på privatplan og når jeg må være bare meg at jeg føler det er vanskelig.

[Gjest marie-s]

Vel, jeg har ingen problemer med folkemengder, besøk av venner osv. men jeg begynner også å føle at det virker som om at jeg skal være alene resten av livet. Etter kun noen få korte forhold i løpet av de siste 6 årene aner jeg ikke lenger hvordan man kan få til å ha et forhold med noen. Det siste året har jeg også sluttet å møte typer for jeg orker ikke å bli skuffet igjen. Joda i likhet med andre så bor det nok et savn etter forhold i meg også som dukker opp av og til, men for det meste av tiden har jeg det i grunn veldig bra.

 

Jeg synes også at det er så få som jeg kjenner som virkelig har det bra i et forhold, og jeg vil ikke ha et forhold for enhver pris, jeg skal aldri bli noens hushjelp.

 

Og til dere som vil prøve å trøste med at kjærligheten dukker opp når man minst venter det, glem det! Ingen har noen garanti for at det skal skje.

[Gjest]

jeg tror absolutt ingen er født til å være alene, med mindre du velger det selv (og trives med det). høres ut som du har vært uheldig så langt, men tviler sterkt på at det er din skjebne og forbli alene resten av livet. inntil du møter drømmemannen, for han finnes, burde du prøve å ordne opp i tingene du synes er vanskelige. kan du ikke være lykkelig alene, vil heller ingen mann kunne gjøre deg lykkelig.

[Gjest marie-s]

He he var den myntet på meg? Jeg er i grunn ikke ute etter en mann som skal gjøre meg lykkelig, da heller en å dele mine lykklige stunder og humor med. Jeg har faktisk opplevd å bli dumpet fordi jeg var for posetiv/glad og kom så fort opp med løsninger på problemer.

 

Men konsepet "drømmemann" tja, hva kan man si om det? At finnes det virkelig noe slikt så skal jeg virkelig begynne å tro på julenissen. Ta å les noen innlegg på parforholdsiden om alle drømmemennene som tror dama er hushjelp/barnevakt.

[Gjest]

hehe, ikke myntet på deg!! leste bare hi og måtte prøve å trøste. var litt trist at lurte på om hun var født til å være alene.. jeg velger å tro på drømmemannen, selvfølgelig en med mange feil og mangler, akkurat som meg:)