Eh...man trenger vel ikke å få vite ALT??

[esmase]

sønnen min begynte på skolen igår,og hadde sin første dag på Sfo idag.

Da jeg henta han,satt han å spilte ett spill med ei av de ansatte som jeg aldri har møtt.

Hun fulgte oss ut i gangen,og så begynte hun å legge ut om at mannen hennes hadde forlatt henne til fordel for ei anna,for 1,5 år siden.Hun hadde da murt seg inne,og ikke gått ut på ett år,måtte få andre til å handle for seg,fortalte hvor hun bodde,hvor mange barn hun hadde,hvor gamle de var osv.

Hun la ut i det vide og breie om hvor sterkt hun hatet både mannen og nydama hans,mens jeg bare sa ja og ha..

Alt dette fra ei jeg aldri før har møtt/sett.

Jeg vet enda ikke hva hun heter heller....

 

Huff,jeg syns sånn er litt ekkelt jeg.Har ikke lyst til å vite så mye om folk jeg ikke kjenner..

 

 

[Mille**]

Huff da, hun hørtes litt pussig ut. Og ikke minst bitter!!! Syns ikke man trenger å prate om sånt forran barna heller....

[Northernlights]

Hvis hun sa dette så sønnen din fikk med seg "alt",synes jeg du skal gå til noen overordnede. Hun gikk over streken som ansatt.

[mamma til lille lu:)]

hehe litt sært å legge ut om så mye privat til fremmede ja, skjønner godt at du syntes d var ekkelt ja.

[esmase]

Sønnen min hadde gått ut,så det var bare hun og meg der.

 

Men jeg følte meg litt "overfalt" på en måte.

Greit å prate om sånt til venner,men ikke til villt fremmede syns nå jeg..

[murmelmamma]

for guds skyld..si fra til SFO-leder--jeg er selv SFO leder og setter veldig pris på tilbakemelding ang mine assistenter og lærlinger..det er ikke alt man får med seg som leder, og dette er jo virkelig ting som denne ansatte må jobbe med...hun høres ut som en jeg ikke ville ha på min SFO for å si det sånn....

 

men snakk med lederen eller send en mail...dette må hun / han få vite om!!!

 

 

Lykke til!

[Gjest]

Nei, så ekkelt! :-O

Veit aldri hvordan hun er psykisk etter det :S

[Gjest]

Tror jeg hadde nevnt noe til leder! Hun virker jo litt ustabil...

[esmase]

Men jeg har ikke lyst til å være den som kanskje gjør at hun får (enda) en psykisk knekk.

Dessuten skal jeg mest sannsynlig kunne forholde meg til henne i 2-3 år fremover.

Blir ikke det å sparke en som allerede ligger nede?

 

Vanskelig dette...

[murmelmamma]

men hvis hun er psykisk nede..er hun den rette til å ta vare på ditt og andre sine barn? det finnes nok gode rutiner for å ta vare på ansatte som ikke har det så bra.... men lederen må liksom vite om det for å kunne gjøre noe da.....

 

jeg ville sagt i fra...er ekkelt å føle seg uttrygg på de ansatte som skal ta vare på barnet ditt....

[esmase]

Jeg har ei venninne som skal jobbe der fra mandag,så jeg kan nevne det for henne.

Da er hun mere obs på hun andre,og så slipper kanskje jeg å bli innblandet mere,for jeg syns det er så ubehagelig.

 

Det kan jo hende at jobben hennes er det som får henne til å fungere i hverdagen?

Huff,jeg sitter her og prøver å ta henne i forsvar,for innerst inne så syns jeg jo synd på henne..

 

[mto2]

Å seie i frå til leiar er ikkje det samme som å gje ho sparken, men det er å gje leiar eit høve til å følge ho opp slik at ho kanskje får det enno bedre. Kanskje kan leiar hjelpe ho med å finne nokon ho kan snakke med slik at det ikkje "går ut over" fleire foreldre.

[KariMari]

Herregud, ikke ta så på vei da! Tenkt på at hun muligens synes du virker som ei ok jente, og at hun selv ikke har noe særlig til omgangskrets? Kan jo være hun ikke har noen å prate med om sånne ting.

Gå nå for all del ikke bak ryggen hennes, og sladre på henne til sjefen! Da får du heller si ifra til henne selv om du ikke liker å høre på "klaginga"! Alt annet ville være feigt!!

[Katja]

Du, det der kjenner jeg til. Hadde ei sånn ei i barnehagen til ungene mine.

Jeg sa i fra til styrer en gang, husker jeg sa at om jeg hører en ting til om den "grusomme" eksmannen hennes, så setter jeg meg rett ned, holder hendene for ørene og hyler, hehe

Men styrer turte ikke si fra, tror jeg, for det ble i allfall ikke bedre.

Hun var sånn til alle foreldre, som viste normal høflighet, og smilte og sa "ja og ha" når hun snakket.

Behandlet oss foreldre som bestevenninner og kaffeslaberasdamer, utrolig slitsomt.

 

Jeg jobber selv i barnehage, og er veldig nøye å ikke snakke om privatlivet mitt, med mindre ingen av foreldrene spør. Flere spør jo hvor jeg bor, og jeg har barn o.l. Og da svarer jeg på det seff

 

Men...vi har flere i min barnehage også, som er mer opptatt av å snakke om seg og sitt, enn å snakke om barnet som blir levert/hentet.

En skam i grunnen.