Ingen stemødre er vel lykkelige....?

[Anonym bruker]

Har nå brukt endel tid her inne, og funnet ut at det faktisk er veldig mange som føler det som meg!

 

Det er ikke lett å være stemor! Tror egentlig ingen trives i den situasjonen. Det er til tider veldig mye problemer, og de er det tydligvis ikke bare jeg som har. Bortskjemte unger, fedre som ikke tar det ansvar de burde, og eks koner fra helvete! Leggetid på stebarn, og fedre som bruker for mye penger på sine barn. Jeg er så utrolig enig!

 

Har fulgt med på innleggene til månestråle, og jeg føler virkelig med deg...

 

Er det riktig at vi stemødre skal lide annenhver helg, eller annen hver uke? Livet våres blir snudd på hodet når stebarna er her, og hverdagen er ikke som vanlig. Planlegging av middag, mere klesvask, stebarn som ikke vil legge seg, og konstant mas om godteri og at de ikke liker maten jeg kager...

 

Greit dette bare er barn, men det er ikke lett å være stemor heller!

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det fredag igjen, og maset begynner om ett par timer!

 

 

[Chezka]

Jeg er ikke helt enig med deg i det! Men det er ingen tvil om at et forhold med stebarn bringer med seg en del problemstillinger. Og at de fleste nok ville starte et forhold uten disse småtrollene i bagasjen.

 

For min del har det hjulpet veldig å sette egne grenser i forhold til det reelle ansvar for stebarna. (Les mitt tidligere innlegg "Den onde stemor").

 

I begynnelsen slet jeg meg ut på alt ekstraarbeidet mine stebarn bragte med seg annenhver helg og i ferier. Jeg ble den som ble sittende igjen med alt arbeidet, mens far surfet rundt og gjorde morsomme ting med barna når han var opplagt til det.

 

Når det gjelder barneoppdragelse, arbeidsfordeling i hjemmet når stebarna er der, forhold til biomor, fars dårlige samvittighet overfor barna etc, MÅ far komme på banen - det må lages greie kjøreregler for tiden stebarna er hos far og stemor.

 

For min egen del fikk jeg et helt annet liv etter at jeg selv tok skikkelig tak i saken, og nektet å være hushjelp og barnevakt for stebarna. Nå er det far som har hovedansvaret for hjemmet den tiden stebarna er hos oss, og jeg har mye bedre tid og overskudd til å være sammen med stebarna på en hyggelig måte.

 

Dette har ført til at jeg stort sett gleder meg til stebarna kommer til oss, jeg savner dem når det er lenge siden jeg har sett dem, jeg tenker på dem hele tiden, kjøper småting som jeg kommer over og vet de trenger/ønsker seg osv osv. Det blir selvfølgelig ikke det samme som om de var mine egne, men jeg kan i dag - etter å ha kjent dem i flere år

- si at jeg har blitt glade i disse ungene!

 

Så ja - jeg vil si at jeg er lykkelig! Og jeg kan ikke i dag se for meg et liv uten mine to stebarn!

[ana baroma]

Nei, det er ikke alltid lett å være stemor, selv ikke for meg som har en oppegående mann, ok biomor og en flott stesønn.

Men jeg hadde faktisk aldri orket å ha en tilværelse hvor jeg skulle gruet meg til annenhver helg. Jeg har vært bevisst på grenser og "krav" til mannen min i forhold til samvær. Vi deler nå på det meste, men klart at jeg skal kunne si fra at "nå er det legging" osv.

Å lide meg gjennom livet høres ganske trist ut, og kanskje flere kunne velge å kutte ut det negative og forsøke å snu situasjonen? Mange jeg kjenner (spesielt kvinner) dyrker sin egen frustrasjon er mitt inntrykk, og det gjelder både alenemødre og stemødre.

[Anonym bruker]

Ja, mener jeg!Det er riktig at du lider seg gjennom annenhver helg!Det er tross alt DU som har valgt dette, og som velger å fortsette i et forhold du ikke trives i!

Hva er alternativet?Skal mannen velge bort sine barn, fordi DU ikke trives med dem?Er det mere rettferdig at BARNA hans lider, ved og ikke ha kontakt med deres far,fordi du som voksen synes de er bortskjemte og gir deg ekstra arbeid?

Hvem er voksen her?Du eller barna?Er det barnas skyld at foreldrene har gått fra hverandre?Skal barna lide fordi DU valgte en mann med barn, og nå har du ombestemt deg?

Nei!Oppfør deg som det voksne mennesket du er, og ta konsekvensene av dine egne valg!Enten lider du deg gjennom disse helgene, for din mann og barnas skyld, og gjør det beste ut av det!Eller så pakker du baggen din!Vanskeligere er det ikke!!!!

[Anonym bruker]

Helt enig.....

[Anonym bruker]

Herregud!

 

Dette er en side hvor man diskuterer ting rundt stebarn. Hold dere unna, og dropp dritten, dere som ikke vet hva dere prater om!

[Helene Harepus]

Ser stadig mer grunn til at anonym-knappen burde blitt fjernet..

[Anonym bruker]

Dette er en side for mine, dine og våre barn. Altså en side for både mor, far og steforeldre. Fellesnevneren her er vel heller at mor og far ikke bor sammen lengre og at det er nye familier inn i bildet.

 

Så her er vel alle, også de som ikke er enig med deg, velkomne så lenge de faller under den kategorien.

 

Lise:) - Stemor

[Anonym bruker]

Enig med deg Lise.Dette burde være en side for alle som har mine,dine,våres og deres barn..:-)

 

Men en kommentar til overskriften:"Ingen stemødre er vel lykkelige....?"

 

Hvis man ikke er lykkelig i livet sitt,ja da bør man vel gjøre noe med det?Og den eneste man kan forandre er seg selv,og sin innstilling til ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er den anonyme som mener at om stemor ikke er lykkelig, så pakk baggen!

Det står jeg for!Det er et råd jeg ville ha gitt til alle, uansett forhold!

Det er bare en selv som kan gjøre noe med en situasjon man ikke er lykkelig i. Og har man valgt en mann med barn, og i ettertid funnet ut at dette ikke er noe for meg, så er det to valg, svelge det i seg og gjøre det beste ut av det, eller pakke baggen!

JEG mener i hvertfall at det ikke er noe alternativ at far skal kutte kontakten med barna, selv om det tydeligvis er en del damer her inne som synes det er en selvfølge...

Men dere som tydeligvis mener at jeg tar feil i dette spørsmålet, kom med noen konstruktive løsninger i stede for å sutre over at jeg bruker anonymknappen!!!

[Helene Harepus]

Hvis det er noe "du står for!" kan du vel like godt gjøre det uten anonym-knappen, eller hva?! Jeg for min del står for at jeg synes anonym bitching på hvordan andre opplever sin egen livssituasjon blir både billig og feig, uansett hva man måtte mene om HI sitt innlegg. Ikke minst den "take it or leave it, din slemme stemorkjerring" holdningen, men det var kanskje din måte av å komme med konstruktive løsninger? Jeg så dessuten ingen steder i hovedinnlegget at stemor forventet/ønsket at far skulle forlate barna.

 

Når det er sagt, så er det ingen som forventer at mor og far skiller seg hvis ikke de er enige om barneoppdragelsen, men her inne er det standardløsningen når det dreier seg om stemor og far! Det er vel mange som har erfart at når de møter en mann med barn, så går de inn i forholdet med tro på at dette skal kunne gå bra etterhvert, kun for å oppdage at på andre siden av byen sitter en mor som vil absolutt ikke at dette skal bli til noen solskinnshistorie og gjør alt hun kan for å ødelegge; barna blir gjerne ofret hvis bare far og stemor blir ulykkelig. Uansett hvor snill og hyggelig du er mot barna, stiller du ikke stort hvis mor forteller dem hele tiden at du er en slem heks som har skyld i alt fra krigen i Irak til at far og mor ikke bor sammen, da spiller det ingen rolle om det er sant, eller hvordan du ellers er mot barna, mor som er "så snill og god" kan vel ikke ta feil/lyve og du blir behandlet etter det. Og hyggelig er det ikke. Så kommer du inn her for å få ut litt frustrasjon, kanskje du håper på å møte noen som finner seg i samme situasjon eller få noen konstruktive råd og blir da befalt å forlate mannen i ditt liv, fordi det må være din skyld at ting ikke fungerer og hvis du bare gjør det så er alle problemer borte, ikke minst for barna! Sorry, men det er frekt og ekstra frekt synes jeg det blir når folk er for feige til å bruke sitt eget nick!

 

Helene

 

[Anonym bruker]

Helt helt HELT ENIG HELENE HAREPUS !!!!!!

 

En ting de glemmer, er at problemene blir ikke borte. De vil dukke opp igjen når faren finner atter en ny stemor til sine barn. Og slik fortsetter det kanskje. Helt til ungene er voksne, og moren deres ikke har noe å si lenger. Da er endelig ungene voksne nok til å forstå. Det som er synd da, er at de kanskje har vokst opp med flere stemødre.

 

Sannheten er at det eneste som kan stoppe problemene, er at far forblir enslig. Da blir kanskje han ulykkelig, men samma det for eksen hans. Da har hun jo fortsatt makt, og får det som hun vil.

[Kreoline]

En stemor som ikke blir behandlet med respekt av verken far eller barn bør pakke baggen sin og flytte der i fra. Livet er for kort til å ofre sin egen lykke for andres unger uten å få noe igjen for det. En stemor bør heller finne seg en mann med eller uten unger som setter pris på den innsatsen stemor gjør i hjemmet. Stebarna og resten av familien taper veldig mye på at far ikke sette pris på den innsatsen stemor gjør og deltar på lik linje i hjemmet. Jeg tror at mye av problemene som nyfamilier dumper borti ikke kommer av sjalusi, men av en skjevfordelig av innsats i hjemmet og stemors mandat til å ha noe som helst si i hjemmet. Flere hadde nok hatt mer positiv tilværelse som stemor om man hadde blitt behandlet som 1 av 2 voksne, der man kan gi barna kjærlighet og grenser fremfor å kun få monopol på ekstraarbeidet som følger både 2-3 ekstra barn i hjemmet. De stemødre her inne som er positive, er det som har noe de skulle ha sagt i hjemmet sitt og som har en mann som er tilstede for både særkullsbarn, nye barn og kone.

 

Når det er sagt mener jeg også at man må finne noe annet dersom man fra dag 1 ønsker stebarna dit pepperen gror og forventer at far har samme innstilling, men det er en innstilling jeg ikke har møtt på her inne ennå. Jeg leser det meste her og de som er negative, har gått inn i forholdet med den tro at ting skal ordne seg.

[Anonym bruker]

Som jeg sa:Er dere ikke enige så kom med noen konstruktive løsninger, i stede for å sutre over at jeg velger å være anonym!

Det er mange grunner til at jeg velger å være anonym her inne, nettopp fordi jeg da kan fortelle litt om hvordan jeg opplever ting, uten at andre i feks nabolaget skal kjenne meg i gjen. Og så lenge det er en anonymknapp her, så er det MITT valg og bruke den!!

 

Det som dere tydeligvis ikke skjønner her inne, men som jeg skrev, er at man selv må ta ansvar for sitt eget liv!Blir du foreksempel sammen med en mann, som er utro mot deg (ganskje et dårlig eksempel, men, men....), så kan du velge og bli, og ta følgene av det. Eller så kan du velge og gå, for og finne en annen som kan gjøre deg lykkelig!

Det gjelder jo uansett, om du er stemor, biomor, ikke-mor osv!

 

Det er greit at mange ikke vet hva de går til, før de har fått prøvd seg i en samboerforhold med en mann med barn fra før!Men dette er jo problemstillinger du møter på gjennom hele livet, du vet aldri hvilke konsekvenser dine valg vil få. Men tar du et valg, som du i ettertid angrer på, så får man ta følgende av det!Er vi ikke voksne, ansvarsfulle damer her inne, da?!?

 

Jada, jeg skjønner at det ikke er så lett når det er følelser inne i bildet!Men da får man forsøke å gjøre det beste ut av det, enn og skrive innlegg på disse sidene om at "er det rettferdig mot stakkars, lille stemor, BU!HU!!"

Det er tydeligvis veldig sundt, at det er andre enn bare stemødre her inne, som kanskje kan komme med andre syn på saken!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de som har det bra er inne å et slikt forum.

 

Jeg har det bra jeg. Snublet over denne siden ved en tilfeldighet og ble provosert, meget provosert over mange av holdningene her inne.

 

Dersom du lider så fælt, ville jeg ikke vært sammen med en mann som har barn. Enkelt og greit!

[Anonym bruker]

Lider bare annenhver helg, men det gjør mannen min også, så da er vi to.( Da lider vi oss gjennom helgen, og setter på oss ei maske for særkullsbarnet hans, for å unngå å vise hvor lite vi har til overs for barnets mor.) Ellers har vi det kanonbra , så derfor overlever vi de kjipe helgene. I tillegg har vi fellesbarna våre som gir oss masse glede, og som vi koser oss sammen med de andre dagene. Full nedtelling til stebarnet blir 18 år, og ikke har sin mor på slep lenger. ( Bare fire år igjen)

[Anonym bruker]

Livet er ikke bare sot -hvitt. Det er ikke enten er man lykkelig eller så er man ulykkelig. Det er vel mer som om man er mer eller mindre fornøyd med ulike aspekter her i livet.

Akkurat som min kjære jeg elsker og holder av. I enkelte sammenhenger er jeg bare helt imponert over han, han kan være full av positive overraskelser, og han kan være helt hærlig!

Enkelte andre ganger kan han både ittitere meg og skuffe meg. Alt i alt er han en fin total. Jeg er stort sett veldig fornøyd, og lykkelig mesteparten av tiden.

Men det faktum at han har barn fra før, og alt det fører med seg er jo absolutt et minus, noe som trekker ned. Samme hvordan jeg snur og vender på det, klarer jegikke se på det som noe positivt, eller noen form for berikelse. Men jeg blir jo ikke totalt ulykkelig av den grunn.