Dailis Skrevet 23. august 2007 #1 Skrevet 23. august 2007 Her er linken til "boblen" min..... Nå tør jeg sikkert ikke se noen av dere i øynene etterpå, haha. Dumme meg som har dette som et vedheng, hihi.Burde bli voksen;)
Plutseliten :) Skrevet 23. august 2007 #2 Skrevet 23. august 2007 Kjære deg! Dette var vondt å lese....for det første,du har ikke gjort noe galt, du har ingenting å skamme deg over,det er ikke rart dette henger ved deg og plager deg,og du er ikke dum. Du har blitt utsatt for psykisk og fysisk terror på det groveste.Du har blitt misbrukt og krenket av en psykopat.Du har vært et offer i mange år. Jeg er så glad for at boblen din sprakk,og for at du kan få den hjelpen du trenger til å få dette ut av systemet ditt. Jeg håper virkelig du kan bruke oss som kanal for å få tømt ut frustrasjon,sorg,sinne og fortvilelse. Vi er her og lytter,og prøver å forstå hva for et helvete du har vært igjennom, vi kan ikke ta bort det vonde...men vi kan hjelpe deg litt videre..Starter med å sende deg en god og varm klem!
dritgrei hei hei! Skrevet 23. august 2007 #3 Skrevet 23. august 2007 det handler ikke om at du skal bli voksen, det handler om å få hjelp til å bearbeide overgrep i sinn og skinn. kjære kjære deg!
Dailis Skrevet 23. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 23. august 2007 Hvis jeg legger til et forhold med vold etter dette så har du meg, hehe. Ikke rart jeg ikke vil ha gørra ut. Nå har jeg en god mann, fire herlige unger.... Og kanskje gørra gjør seg best på innsiden likevel;) Ikke bør jeg fortsette på dette heller, for jeg har en konflikt inni meg hvor jeg bare bare forsvarer min eks og har så sinnsykt dårlig samvittighet for å tenke slike ting om han. For jeg mener jo at det er helt sikekrt noe jeg har skapt i mitt eget hode...Eller noe annet. Uansett klarer jeg ikke å legge skylden på ham, det er helt sikekr tbare jeg finner riktig ord på det en forklaring som virker fornuftig på andre som viser at dette var min skyld, så og si alene.. Nei, nå er det rot i hodet mitt, hehe. Tror det er lurt å stanse der... Godt jeg kan stappe alt fint tilbake igjen til mine søte små står opp;)
Gjest Skrevet 23. august 2007 #5 Skrevet 23. august 2007 Kjære, kjære Dailis! Dette bærer du med deg fordi du har blitt traumatisert. Jeg tror det er veldig viktig for deg at du tar det frem og bearbeider det. Mine erfaringer er at man får det mye bedre med seg selv etter bearbeiding. Jeg skjønner så altfor godt hva du har gått gjennom og jeg vil si til deg at det er veldig fornuftig å få gørra opp og ut! Det er tøffe tak når en skal kjenne på smerten som disse traumene har forårsaket. Jeg synes at det er et veldig stort steg du har tatt med å legge ut historien din her. Det hjelper å sette ord på det som har skjedd. Dailis! Du kan se meg i øynene og jeg skal se tilbake med respekt og ærbødighet. Stor klem til deg. Jeg er her om du trenger å lufte tankene dine. Du kan legge meg til msn- [email protected] Igjen- klem
Gummelillan Skrevet 23. august 2007 #6 Skrevet 23. august 2007 Kjære Dailis!!! Du er et utrolig flott, vakkert og varmt menneske. Feller noen tårer når jeg leser hva du har vært utsatt for. Ser av det andre innlegget at du nå tydeligvis får hjelp til å bearbeide disse overgrepene og ønsker deg lykke til på ferden. Er det noe vi her inne kan bidra med så gjør vi/jeg det gjerne!!!!!! Og du; Du er voksen!!!!!! Stooor bamseklem fra
Gjest Skrevet 24. august 2007 #7 Skrevet 24. august 2007 Det er bare flott at du deler disse fæle opplevelsene dine,l ett på trykket, det hjelper masse! Du er voksen som tør snakke om det. Godt å høre at du har det bra med ny mann, men så er det sånn at gamle "spøkelser" dukker opp igjen, kroppen glemmer ikke. Det hjelper godt å snakke med andre, dele opplevelser, og på mange måter tror jeg det kan være godt å være anonym (som her), man trenger ikke se menneske man "snakker" med i øynene, og det å skrive kan være bedre enn å snakke...... Klem til deg=)
Motti Skrevet 24. august 2007 #8 Skrevet 24. august 2007 Hei, husker dette innlegget. Synes du er tøff som vil bearbeide det, ikke trykke det nederst i magen lengre. Er jo ofte sånn at dersom man har noe opplevd noe "drit" før i livet, vil det dukke til overflaten igjen før eller senere. Når man opplever slikt er det sikkert naturlig å ta på seg skylda, en slags overlevelsesmekanisme trer i kraft, lettere å ta på seg skylda selv enn å innse at en person en er glad i kan gjøre fæle ting med deg. Ønsker deg lykke til.
Maud Skrevet 24. august 2007 #9 Skrevet 24. august 2007 Hei du tøffe deg som har begynt på en vond og vanskelig vei. Slik jeg tenker, har du allerede på et nivå gjort deg opp en mening om at det du har opplevd ikke var greit. Han var en j... og det var ikke din skyld. Det å fortelle om dette, først anonymt og så her inne, er å åpne opp for tilbakemeldinger om at du tenker riktig. Det var ikke din skyld og han hadde ingen rett til å bruke deg på den måten. Svært mange kvinner står i det samme dilemmaet som deg når de lever i parrelasjoner der partneren misbruker dem fysisk og seksuelt. Jeg har skjønt at du har lest litt psykologi og du kjenner kanskje begrepet kognitiv dissonans? For hver gang man blir, blir det vanskeligere å gå. Når man blir, må man fokusere på grunnene til det. Akkurat som du gjorde og til dels gjør ennå - tenke på hans positive egenskaper og det gode han gjorde for deg. Det er den "sannheten" som er "sannest" og den man holder seg fast i. Det er jo sant det også selv om det for utenforstående er helt innlysende at det er en annen sannhet som er riktigere og viktigere. Du skal gå en vanskelig vei ved å sprekke denne boblen og tillate deg å se på hvor utrolig dårlig du har blitt behandlet. Du kommer kanskje til å synes synd på deg selv etter hvert og forhåpentligvis blir du gradvis mer sint på denne mannen og slutter å bebreide deg selv. Det å stenge av for følelser og tanker er jo faktisk funksjonelt når man lever under ekstreme forhold. Det sikrer overlevelse, særlig mentalt og emosjonelt, men også fysisk. Å ta fullt innover seg det som skjer kan bli for overveldende. Nå åpner du litt opp for det og det gjør vondt og det er selvfølgelig vanskelig. Håper du finner en flink terapeut som kan ta deg gjennom dette og at legen din fortsetter å være der for deg i tiden det tar å finne noen andre. Håper også at du tør å dele dette med mannen din slik at han kan støtte deg underveis og slik at han skjønner hva det er som skjer. Jeg har aldri sett deg i øynene, men skulle gjerne gjort det. Det du har startet på nå er tøft og sterkt og viktig og det utløser masse respekt fra min side! Varme klemmer fra meg til deg.
Attpåklatten :-)™ Skrevet 24. august 2007 #10 Skrevet 24. august 2007 Dette er å bli voksen, men det trenger jeg vel ikke si, for jeg har sikkert sagt det til deg før;-) Legen er superdyktig og oppegående, er helt sikker på at du får den hjelpen du skal ha:-)
Tiggywinkle Skrevet 24. august 2007 #11 Skrevet 24. august 2007 Så tøft du har hatt det - og har det i ettertid. Håper du får den hjelpen du trenger til å innse at du er offeret og ikke er skyld i det som skjedde. Ingen har med makt og trusler lov til å forgripe seg på andre. Det er lett å føle at man selv er skyldig, men det er også overgriperens mål i mange tilfeller. Klarer du å få hjelp til å innse det, vil du også klare å gå videre. Det hjelper å "begrave" spøkelsene. I know.. Syns du er tøff som er så åpen om det, men det er nok litt terapi i det også. Du er et flott menneske med et godt hjerte, og jeg håper du snart får det bedre med deg selv. Klem
Dailis Skrevet 25. august 2007 Forfatter #12 Skrevet 25. august 2007 Tusen takk for masse flotte svar. Dere er gode dere! Jeg bad moderator om å slette linken, det var litt personlig. Ikke at jeg ikke stoler på dere, men jeg hadde lagt ut innlegget anonymt og fått responser da, ville ikke at "hvem som helst" skulle lese at det var mitt nick. Men takk igjen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå