barn og mareritt..

[babymaker skal ha en jente til]

Har en 8åring her som har mye mareritt.. og jeg syns det er så leit, han gråter og ser ting han er redd for.

Noen flere som har det sånn hjemme?

Eller noen som vet hva det kan komme av?

[susemor-3 små]

Kanskje noe skummelt han har sett på TV som han ikke har fått "bearbeidet"/snakket om?

[babymaker skal ha en jente til]

men han har holdt på med dette i flere år..

og jeg prøver å snakke med han men får ingent ing ut av han..

skjønner ikke hva jeg skal gjøre jeg..

[susemor-3 små]

Hm... ser han ut til å bli plaget av det til vanlig? Redd osv? Merker at jenta mi kan drømme skummelt også, men virker liksom ikke plaget av det når hun våkner...

[babymaker skal ha en jente til]

det er en lang historie om denne gutten (min stesønn) som jeg ikke kan begi meg ut på her nå.. Men han er nok en ganske lukket gutt..

Bare lurer litt på om han burde fått litt hjelp eller om det er normalt og ha mareritt i perioder i så mange år... Jeg vil jo ikke lage en case ut av noe som kanskje ikke er det men samtidig ikke la det skure og gå om noen mener det bør taes tak i om dere skjønner..

[roxanne]

Det kan høres ut som noe som heter "nattskrekk". Selv om barnet har øynene åpne, og sier noe eller gråter - så er barnet ikke våkent. De husker ikke noe av det når de våkner, og man skal visst ikke spørre så mye om det heller siden de ikke har vært våkne.

Slike nattskrekkanfall kan komme noen timer etter at barnet har sovnet.

Det som har vært gitt god effekt er å øke fysisk aktivitet om dagen fordi det kan se ut som om overskuddsenergien som er igjen i barnet når det legger seg kan gi utslag i nattskrekk.

 

Sønnen vår skriker og hyler et par timer etter han har lagt seg. Han er ikke våken, men har øynene oppe. Etter at han har kommet i faste rutiner med barnehage etc. så har han ikke hatt slike anfall. Så jo mer fysisk sliten barnet er jo bedre er det i forhold til å unngå nattskrekk.

TV og data bør en jo unngå/begrense.

[Frk. Vable]

Aner ikke om det er vanlig, men jeg har en stedatter på 10 og en datter på 4, og ingen av de har vært plaget av mareritt. En gang iblant, selvfølgelig, men ikke ofte.

Eneste var når datteren min begynte i bhg. så lå hun å gråt i flere timer på natten noen dager etter, men det var visst vanlig. Mye nye inntrykk.

 

Dere vil ikke gå til lege eller noe med gutten da? Uff, høres jo fælt ut...stakkar..

[babymaker skal ha en jente til]

mye mulig det kan være noe slikt.. hvem vet.

I kveld kommer han ut i stua og er liv redd.. virker som han ser etter noe samtidig som han er livredd for å finne det liksom.. enten det eller så er det noen som har gått i fra han.. han gråter og er skikkelig skikkelig redd! klamrer seg til meg når jeg bærer han (godt han ikke er så tung hehe)

[roxanne]

Men er han våken? Eller er han i sin egen verden når han kommer ut i stua? Hvis han er i sin egen verden så er han muligens i søvn, da skal man ikke vekkes kun følges/bæres tilbake til sengen.

[babymaker skal ha en jente til]

han drømmer når han kommer ut i stua.. han ser etter noe der.. er kontaktbar men gråter og er livredd.. men i sin egen verden er han ja.

Tar en god stund før han roer seg.. så jeg sitter med han på fanget til han er våken. ser at han er rolig og i "vår verden" igjen så går han å legger seg

[roxanne]

Hvis det er dager da han har vært spesielt fysisk aktiv - får han disse marerittanfallene da om kvelden/natten? Kan du huske det?

[babymaker skal ha en jente til]

føler ikke det er noen sammenheng i fysisk aktivitet egentlig.. mer om det er noe nytt som skjer.. noe han gruer seg for eller noe han gleder seg til osv... sist han hadde det her (bor her anne hver uke) var natt til 17mai.. da gruet han seg til å gå i tog.. kastet opp dagene etter når dressen skulle på fordi han gruet seg..så han fikk ikke gått i tog.. (bare ett eksempel av alle gangene marerittene opstår)

[roxanne]

Huff - det høres ikke greitt ut, kanskje du skulle ha snakket med fastlegen hans om det.

 

[babymaker skal ha en jente til]

ja er det jeg lurer på.. men ville bare høre om dere mener det er normalt og ha mareritt. dette er jo min stesønn. Og jeg er redd for å være den stemora som blander meg og lager saker ut av ikke no.. så jeg trengte bare å lufte det litt her..