Gå til innhold

Hvor lenge skal jeg holde ut?? To små barn og syk mann... :-(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen min er blitt psykisk syk. Bruker medisiner for å stabilisere humør og aktivitetsnivå. Vi har to barn sammen. Et på to år og et som ble født i sommer. Siden h*n ble født hare det vært et helvete. Mannen min kan være veldig oppfarende og beskylde meg for alt mulig drit og i neste øyeblikk elsker han meg høyere enn alt. Så tar han medisiner og sovner fra alt og alle. Og jeg sitter igjen med alt ansvaret. Jeg er sliten og lei og vet ikke om det er verdt å kjempe for kjærligheten lenger. Vi har begynt i terapi sammen, men jeg vet ikke om jeg holder ut til neste time engang. Og den er om to uker. Men jeg vet jeg egentlig elsker han og ønsker å skape en familie med han. Men hvor mye skal jeg tåle? Hvor mye skal jeg unnskylde han med at han er syk? Han har da fortsatt ansvar for egne handlinger og hva han sier?? Han vet at han sårer eller provoserer meg..

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han er mitt livs store kjærlighet og en fantastisk far for barna våre. Men jeg er redd kjærligheten skal bli borte i alt det vanskelige... :-(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen som vil hjelpe meg litt? Vet ikke hvordan jeg skal tenke eller forholde meg til dette...

Skrevet

Du skriver, "hvor mye skal jeg tåle" men jeg ville heller stilt spørsmålet "hvor mye skal barna dine tåle". De trenger en mor som "virker" for å si det slik og det er heller ikke gunstig å bo med en far som er oppfarende. Det er ikke ditt ansvar å ta deg av han men det er ditt ansvar å ta deg av barna dine. Synes ikke dette høres bra ut. Kan du ikke si at du trenger å komme deg bort litt, bo hos dine foreldre eller hos venner en stund slik at du får samlet tankene?

Huff, ikke lett dette og nesten umulig for oss her inne å gi deg råd om hva som er best.

Ser du for deg at alt skal bli bra igjen, eller har du liten tro på det innerst inne?

Føler med deg, og barna dine.

Skrevet

æsj da, dette hørtes kjedelig og slitsomt ut. tror det finnes en pårørendeforening, spør om dette neste gang dere skal i terapi eller ring de en dag hvis du ikke vil at mannen din skal vite om det.

det er mange med psykiske sykdommer som blir godt stablisert med medisiner, men dette kan ta litt tid så fatt mot. tror det også er lurt å snakke med noen i samme situasjon. ta også i mot all hjelpa du kan få, har du toåringen i barnehage? det burde du ihvertfall så du får litt avlastning der. benytt deg av familie og venner for alt de er verdt.

lykke til

Skrevet

Hei.Trist å lese at dere har det slik. Jeg tror du må prøve å få avlastning med barna, slik at du får tid for deg selv.Du bør også snakke med noen du har tillit til, slik at du slipper og bære alt alene. Kanskje kan det være en ide og være borte fra mannen din en tid, om du har noen du kan bo hos en liten periode. Dette kan være nyttig også for barna dine.Da får han også et lite pusterom, og kan ta seg inn igjen. Da får kanskje medisinene tid til å virke og han kan være litt mere stabil i humøtret. Nå vet jeg ikke diagnosen hans, men du skal være klar over at dette er en sykdomsgruppe som det tar tid og finne riktig medisin og dose for at det skal hjelpe. Det tar også ofte lang tid før bedringen kommer.Han burde nok gått til jevnlige samtaler med lege/psykiater for optimal effekt. Kanskje kan du gå til din lege eller hans og legge frem hvordan han er, det er ofte vanskelig for en psykisk syk pasient og fortelle hvordan det står til, og man blir gjerne feildiagnostisert. Noe som igjen kan føre til feilmedisinering, og faktisk det at man kan bli verre. Lykke til!!

Skrevet

Jeg har selv hatt psykiske plager og det går jo ikke ann å kontrolere seg.. selvsagt kan man ta seg sammen til en viss grad, men det går jo alltid ut over de du stoler mest på.

Jeg kan ikke la være å tenke vist dere er gift: i dårlige og gode tider..

men vist ikke du er lykkelig så er det jo bare å ta en avgjørelse, barn vil jo heller komme fra et oppløst hjem enn å bo i et.. men det høres jo ut som du egentlig ikke vil dra fra han, hva om dere bare bor fra hverandre for en periode?? det er jo utrolig hvor mye dette kan slite deg i stykker og, og vist det gjør det er det nok best å ta en liten pause.. mens dere jobber med forholdet og han m seg. det er jo ikke noe bra for barna deres vist dere begge blir syke..

 

lykke til

Skrevet

Jeg har også en mann med psykiske problemer. Han ble innlagt da barnet vårt var 2 uker gammelt. Da han kom ut fra sykehuset var jeg så sliten at jeg knapt klarte å stå på beina. (Ikke pga babyen eller huset, men fordi jeg ble så stresset, deprimert og bekymret pga han)

Jeg dro da hjem til foreldrene min rett og slett. Var veldig flott for oss begge å få et avbrekk fra hverdagen.

Lykke til med familielivet og lytt til deg selv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...