Jente-klipp...

[Hønseføtter og gulerøtter]

Må le litt her, men i dag da jeg hentet snuppa i bhg gjorde jeg en liten tabbe. Det var ikke vondt ment, så absolutt ikke. Men det kom kanskje litt feil frem..

 

Min kjære lille datter koste så på en gutt, og de var skikkelig søte sammen. Holdt hendene rundt hverandre, og pratet sammen der de sto midt i bhg. Denne gutten var fra stor avdeling så han var nok en 3-4år gammel. Min datter er 19,md. Jeg spurte de som jobber der om dette bare skjedde nå eller om dette skjedde ofte. Fikk da til svar at de pratet sammen ofte ute. Så bra sa jeg høyt. Jeg må jo få navnet på denne gutten slik at jeg kan skrive ham opp som "Første kjæreste" i boka hennes. Fikk da et nølende svar om: "Jeg tror kanskje det der er ei jente...". Og vi spurte personalet på stor avd, og riktig nok gutten var ei jente!

 

Skikkelig guttesveis og gutteklær hadde denne lille jenta, man måtte altså kjenne henne for å vite at hun var det. Da er det kanskje på tide å vurdere andre klær eller en annen sveis.. Nei, jeg vet ikke. Ble iallefall satt ut selv. Ville aldri tenkt tanken engang at det var ei jente. Ikke at det er alt med kort hår eller gutteklær iblant, men når ukjente ikke har sjangs i havet å gjette at det er en jente??

 

Ja, vondt ment er det ikke. Kan jo hende det er en grunn til at hun er kledd slik eller har håret på den måten, men jeg ble bare satt ut av denne "kjæresten" til datteren min.

[Sånn kan det gå]

For hvem har det egentlig noen som helst betydning å kunne se om dette barnet er gutt eller jente?

[Monajenten]

Hmmm...jeg hadde ihvertfall ikke vært særlig glad om alle trodde jeg var gutt, og ikke vurderte tanken på at jeg kunne vært jente engang.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Betydning og betydning, jeg fikk iallefall dårlig samvittighet over å kalle henne gutt.. Det er iallefall i mine øyne ikke noe kompliment å bli tatt for å være et annet kjønn enn det man er.

[Sessa ruger igjen...]

hehe... ikke så lett alltid det der. Frøkna mi er bare ett år, og har ikke så mye hår. (Dvs nå har det begynt å ta seg opp litt.) Jeg var en stund veldig bevist på å kle henne i rosa, men da jeg likevel fikk spørsmålet om hva gutten min het, så ga jeg til slutt opp. Nå har hun fortsatt mye rosa og smokken er jo gjerne alltid i en jente farge, men jeg er ikke så nøye på det lenger. Blir ikke fornærmet om noen tar feil. Synes bare det er litt pinlig å svare på overstående spørsmål med: HUN heter...

 

[Hønseføtter og gulerøtter]

Dette var et barn på 3-4 år da.... Men jeg har nå dårlig samvittighet jeg da..

[Den lille prinsesse]

Uff, stakkar. Barn på den alderen begynner å skjønne forskjellene på hvordan jenter og gutter ser ut. Og om hun stadig vekk hører at hun blir kalt gutt så vil hun bli veldig lei seg.

 

Og jævlig kjipt når man er voksen og ser tilbake på bilder fra barndommen at man så ut som en gutt, ingen kan skjule det for henne da.

 

Synes det rett og slett er slemt av foreldrene hennes og kle henne opp i gutteklær. Håret kan man vel ikke gjøre så mye med hvis det ikke vil vokse...men en spenne eller noe skader vel ikke...

[Monajenten]

Syns det er noe HELT annet med en baby enn et barn på rundt 4 år. Tror jenten min hadde blitt lei seg om noen trodde hun var en gutt, hun er 3 år og 8 mnd.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Til tross for at håret var kort, så det ut som om det var tykt. Jeg vet jammen ikke..

 

Uansett er det jo kjempetrivelig at datteren min har funnet seg en venn på tvers av avdelingene!!

[(S)TinkerBelle <3]

Altså ærlig talt. Jeg klippet av meg håret når jeg var 7 år og i 4 påfølgende år sa folk: La gutten få komme før deg. La han søte gutten få smake. Bla bla bla. Jeg svarte kjekt at jeg var en jente og har ikke tatt skade av det. Jeg misliker rosa dukkete jenteklær og kledde Lille konstant i blått og røffe klær frem til hun ble 2 og ville bestemme selv. Fra den dagen har det vært rosa, rosa, prinsessetyll og kjoler. *spy* Det kan være at denne ungen har bestemt selv at hun liker gutteklær. At kjoler er pyton. Eller at hun ikke føler seg vel i kjoler selvom hun er en helt normal jente.

 

De aller fleste som feks har voskt opp å følt at de er et annet kjønn enn de er har hatt et anstrengt forhold til både seg selv og hvordan de har blitt kledd opp. Hvorfor ikke la barn få ha på det de selv liker og føler seg fine i? Det er nok det minst traumatiske for unger. (innen rimlighetens grenser da)

 

At folk skal tre kjønnsroller nedover ørene på unger i den alderen er horribelt. Kanskje du bør skrive opp navnet hennes i boka alikevel. Hvem vet, kanskje hun liker jenter.

 

 

 

 

[er det muuulig]

synes ikke du skal ha dårlig samvittighet....

noen ganger ser man det bare ikk pga dagens klær osv....andre ganger er det rett og slett bar eøyet som ser...

 

jeg ble tatt for å være gutt da jeg var 8år og hadde skjørt på meg...:-S husker jeg holdt på å le meg ihjel....storebroren min ble tatt for å være jenta....

[tresøtesmå-torødogenblå]

Så det dårlig gjort av foreldrene å kle henne i "gutteklær"?

 

Så vi feks, skal bare hive alle arveklærne etter storebror og kaste oss ut i bruk og kast- samfunnet for å kjøpe lyserosa prinsessekjoler, i tilfelle noen tror at datteren min er en gutt?

 

Jada, ultra sarkastisk, jeg vet, men jeg måtte bare.

 

 

[Gjest Lykkeliten2]

Du kan jo gi storebrorklærene videre til venners barn eller til tretex og du kan jo handle nye BRUKTE klær til jenta di på samme sted hvis det er gjennbruk som er det viktigste for deg og din familie. Jeg er enig i hovedinnlegger. Foreldre bør kle barna etter hva kjønn de er. (men min lille jente 10 mndr. har øredobber ........grøsss!!)

[(S)TinkerBelle <3]

Så det er helt fremmed for deg at unger gjerne velger selv hva de vil ha på lykkeliten2? Hvorfor i alle dager skal man velge en kjønnsrolle for sitt barn som kanskje ikke passer? Sprøtt.

 

At du har valgt å pierce ørene på din datter er din egen sak. Forøvrig hadde jeg øredobber når jeg ble tatt for gutt med kort hår. Folk er så låst til kjønnsrollene at det er skremmende.

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Aldri i verden! Jeg vil bruke de fine klærne om igjen.

 

Jeg er dessuten prinsipielt i mot å inndele i gutte- og jente-farger.

 

Jenta har hatt en del rosa, og det hadde ikke gutten, greit nok det. Men det er ikke noe spesielt guttete i en blå genser, en olabukse o.l.

 

Ikke rart folk blir jålete, når man skal jåles opp i barnehagealder!

 

Og ja, grøss til øredobbene. Ikke er det fint, og det grenser til mishandling å utsette barnet for å ta hullene. (Mens de som tar guttebarna sine til sykehuset for å omskjære dem av grunner som de ser på som tungtveiende, de er fæle de!)

[(S)TinkerBelle <3]

Merkelig det, at når det var en jente så gikk hun fra kjæreste til venn....

 

 

[Gjest Lykkeliten2]

Jeg er gammeldags. Jeg syns ikke barn skal få velge så veldig mye selv de er barn. De kan få velge mellom den og den leken, det og de pålegget..etc. men ikke sånne ting. Når jeg var liten ble jeg kortklippet av brødrene mine og alle trodde jeg var gutt. moren min tok øredobber på meg og da følte jeg meg fin og jentete. Om ikke kjønnsrollene passer så får man gjøre noe med det når man er myndig, terapi og alt det der.

 

Gammeldags og streng, det er jeg

[Den lille prinsesse]

Ja, ærlig talt det synes jeg!!!

 

Hadde storebror vært storesøster isteden og lillesøster hadde vært lillebror hadde vel ikke lillebror gått med rosa prinsessekjoler, blondesokker og sløyfer i håret!!

 

Skjønner ikke hvorfor foreldre skal la småjenter arve gutteklær, mens smågutter slipper å arve jenteklær!!

 

Gi klærne til fretex eller selg dem på finn. Har man ikke råd til å kjøpe nytt, kjøper man brukt eller arver fra andre som har samme kjønn!!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Herregud, sier jeg bare.

 

Klær er klær, barn er barn, og jeg kjøper IKKE nye klær fordi de er blå. Jeg lar henne ikke bruke de aller mest guttete tingene, men resten bruker hun.

 

Jenta mi er dessuten nydelig i mørkeblå.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Du er ikke gammeldags og streng, men uten evner til å se at andres valg ikke trenger å følge dine overflatiske krav til utseende, det er du.

 

 

[Den lille prinsesse]

Ja, ja....

 

Stakkars barn....

[(S)TinkerBelle <3]

Terapi faktisk!?! Vel, velkommen til en verden full av folk som ikke kan tilpasse seg selv om en hele tiden skal velge for dem. Jeg gir barnet mitt et valg når det kommer til klær, hun får velge selv hva hun har lyst å ha på innefor rimlighetens grenser. Hun går ikke i sommerkjole når det er kaldt. Desverre (sier jeg) velger hun som regel kjoler, eller noe rosa eller så føler hun seg ikke fiiiiiin som hun selv sier. Det skjærer meg langt inn i hjertet at en 3åring må føle seg fin for å gå i barnehagen. Kjønnsroller er noe dritt.

 

Heldigvis har hun begynt i naturbarnehage der de pedagogiske lederene er menn. Hun har funnet ut at kjole og klatring i trær er særdeles upraktisk. Så jeg satser på at jeans og shorts med noe rosa blir trenden fremover og at hun kan føle seg fin og tøff samtidig.

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Sier du stakkars barn fordi jenta mi må ha blå klær, er det faktisk noe alvorlig i veien med deg.

 

Det er mer synd på jenta med hull i ørene.

[PrinsesseVogA]

Det er så sant så sant-gutter slipper ofte unna klærne etter søstra, mens jentene skal måtte se ut som små gutter?? Huff-satt på spissen, så syns jeg nesten synd i små jenter som ikke kan få lov å se ut som jenter.

Har selv ei lita jente, og kommer ALDRI til å syns at det er greit at man ikke kan se at hun er jente.

[Den lille prinsesse]

Det er ikke synd på henne fordi hun må ha blå klær. Blått er bare en farge! Det er synd på henne fordi hun MÅ gå med storebroren sine klær, derfor er det synd på henne!!

 

Ikke noe særlig å se tilbake på bilder at hun og broren hadde samme klær...la nå jenta få være jente og ikke minst SE UT som en jente!!

 

Trenger ikke hull i ørene for det = )