Nå vil han kanskje aldri?????

[Anonym bruker]

Huff, nå er jeg kjempafrustrert!!!

 

Jeg har leenge hatt skikkelig lyst på baby med mannen min, og har alltid visst at det ikke kom til å skje på en stund. Jeg har hele tiden vært klar på at jeg godt kan vente på han.

 

I det siste har jeg fått signaler på at det kanskje ikke trengte å være så mye mere enn ett år å vente før han nok ville ha barn ha også.

 

Men nettopp kom han og sa at han ikke helt sikkert kunne si om han noensinne hadde lyst på barn? Aldri!?!

 

Hvordan skal jeg reagere på dette? Jeg kjenner at jeg blir kjemperedd av tanken på et liv uten barn (i hvert fall et liv uten å ha forsøkt å få barn). Jeg elsker mannen min overalt på denne jord, men er redd for at jeg kan komme til å klandre han for dette senere (altså mange år inn i fremtiden). Jeg vil ikke bli en bitter gammel dame uten familie!!!

 

Frustrert? JA!

[Anonym bruker]

uff..dette hørest ikke bra ut..

Jeg har en som ikke er klar jeg også..men han var kjempeklar med det samme vi traff hverandre..så vi har alltid pratet om å få en felles en..jeg har to og han har en fra før da..

Men nå har han altså lagt det på is..og hvor lenge..vites ikke..

har hatt noen krangler da..siden jeg er 31 og føler jeg ikke har all verdens tid..men men

 

Men i din situasjon..uff så foferdelig trist!!

Er dere gift? siden du skrev mannen..

Har dere snakket før dere giftet dere om å få barn?

Visst han da ga uttrukk for at han ville ha barn med deg, da synes jeg virkelig det er egoistisk å trekke seg..

Litt anderledes med meg siden jeg har barn fra før..er bare jeg har så lyst på en til..og spesielt ha et felles et med han også..

Men har jeg ikke hatt barn, og han ikke ville likevel..når han så tydelig ville ha i begynnelsen vi traff hverandre..da har jeg blitt så såret og skuffet at jeg har ikke funnet ord!!

 

Jeg har heldigvis mine to egne da..datakler jeg bedre han ikke vet hva han vil..

[Junigull 08 + julispire]

hei!

 

så virkelig leit å høre! føler virkelig med deg!

forstår godt at du er frustrert, det ville jeg vært også!

 

da ting begynte å bli alvorlig mellom meg og kjæresten min, hadde vi en liten fremtid - prat sammen. snakket om å flytte sammen osv...

Da spurte jeg rett ut om han noen gang ønsket seg barn.. "ja, en gang i fremtiden" - godt du ønsker deg det, for det gjør jeg og. faktisk så mye at jeg ikke kunne ha hatt en langt og alvorlig forhold med en som aldri vil ha barn..

 

så ja, jeg så til min nye kjæreste at om han kunne si at han aldri ville ha barn, så hadde ikke vi noe fremtid sammen, nettopp for at jeg ønsker meg mann og barn, kanskje hund - ja hele pakka!

 

og i dag har vi bodd sammen i 3 år.. ser stadig på finn.no etter familiebilen vi ønsker oss. snakker om å bli prøvere et år før vi i utgangspunktet ble enige om å prøve..

 

det jeg vil si det ut fra dette, er at du kanskje bør være litt "egoistisk" - om du kan kalle det det - si at du ønsker deg barn i livet ditt. det er ikke nødvendigvis snakk om i morgen, men en gang i fremtiden. kan ikke han gi deg det, så er det mange fisker i havet som ønsker og vil gi deg det samme som du ønsker å gi ham!

hvorfor skal du ofre deg? vil du ofre deg så mye at du risikerer et liv uten barn, som er så viktig for deg?

 

vet ikke om dette hjalp, men ser så godt hva du mener, du må tenke litt på deg selv også.!

Lykke til!

 

trøste-kos

[Anonym bruker]

Takk for støtte, begge to!!

 

Lei meg ennå, har ikke tatt opp temaet, er redd for at han skal bli enda mere 'anti' baby...

 

Ja, vi snakket om barn før vi giftet oss, og han visste utmerket godt at et liv med meg ble et liv med barn...

 

Huff, sitter her hjemme alene en fredag kveld og kveler sorgene med masser av godis... En kortvarig lykke, men dog...

 

 

[Anonym bruker]

Uff ..ikke lett dette nei..

Hadde du giftet deg med han visst han fra dag en sa han ikke ville hatt unger?

Jeg mener når man går inn i et ekteskap dere begge var enige om å få barn, så synes jeg det blir veldig feil at den ene kommer og sier, Nei er ikke sikkert jeg vil ha barn i det hele tatt!!

 

Som jeg skrev over her så har jeg to barn fra før..men jeg har et håp at min vil bli klar etter hvert da

Men hadde jeg gått inn i et forhold til en som ville ha barn, og så ombestemte seg etterpå..og jeg da ikke hadde barn, så hadde jeg iallefall tenkt meg godt om om det er dette jeg vil!!

En ting er at man ikke kan få barn, kan jo skje det også, men når den ene trekker seg og den andre har så inderlig lyst på et barn..da kræsjer jo forholdet veldig..

 

Jeg håper det er bare noe han føler nå..at det er friheten uten barn som frister han akkurat her og nå..

At det er bare en periode han har, og så ombestemmer han seg når han har fått slått seg mere til ro..

 

Hvor gamle er dere?

[Anonym bruker]

Hei!

(jeg som startet tråden)

 

Nå tok jeg mot til meg å spurte mannen rett ut:

Er det stor sjanse for at du aldri vil ha barn?

 

Og han svarte til min lettelse at det var nok veldig liten sjanse for det, og hans største frykt er at han aldri skal få 'lysten' på barn.

 

Så da kan jeg vel puste lettet ut!

 

Smører meg med en god dose tålmodighet nå, og prøver å slappe av på dette.

 

Takk for all støtte!

Dere er knupper her inne!!!

 

[Gjest]

Hei!

 

Så bra at han er litt på gli da!

 

Jeg fikk så lyst å skrive et langt innlegg med råd og tips, men det er så sent, og jeg skal på skolen i morgen!

 

Du må i hvert fall få klarhet i situasjonen. Han må vite hvor viktig det e for deg å få barn og du må vite hvorfor han ikke ønsker å få barn nå, og hvilke endringer som må skje for at han skal få lysten! Det er ikke urimelig i det hele tatt.

Pass på at du kun tar opp barn når han er klar for det! Ikke når dere har dårlig tid, krangler, har en dårlig periode osv.

 

Hvor gamle er dere da?

 

Lykke til!