Hva skal jeg gjøre???

[Anonym bruker]

Det ble slutt mellom barnefar og meg før jeg fant ut at jeg var gravid, så utenom et par misslykkede forsøk på å få det til har jeg vært alene hele graviditeten til nå. Sønnen vår er nå 2 år.

Rett etter han ble født ville barnefar at jeg skulle underskrive på delt foreldre ansvar, noe jeg gjorde, tror han!!! Jeg skulle sende brevet men lot det ligge en liten stundt for å tenke meg om, slik at jeg viste at jeg gjorde det rette. Nå har det seg slik at over to år har gått og brevet ligger fremdeles her, uten at han vet noe.

I de siste to årene har barnefar vært hos oss en gang i uken, gått litt turer med minsten og noen ganger vært alene imens jeg har dradd ut. Vi har og kjørt en del hjem til han. Han bor en time fra oss.

Jeg har i disse to årene møtt lite samarbeidsvillighet, han bare klager når jeg sier det er vanskelig for oss å kjøre ut til han oftere ettersom at minsten sovner i bilen på kvelden og da er det jeg som har det gående til langt på natt. Han ringer aldri å spør om noe vedr minsten og engasjerer seg minimalt når jeg forteller noe som helst.

Jeg har hatt god kontakt med familien hans og samarbeidet om juleaften i tillegg til å ha spurt om han vil dra på tur med oss for å kunne være mer sammen med guttungen, men det har ikke blitt mer enn en liten helgetur iløpet av to år.

Jeg er fortvilet for jeg vil ikke ødelegge forholdet deres, minsten er glad i pappaen sin og de har det fint sammen men ofte får jeg følelsen av at barnefar ikke skjønner at det er en 2 åring vi har å gjøre med. Han indikerer ofte at det er jeg som tar av og overdriver ting. Feks jeg er dritredd for at han ikke skjønner at han kan løpe rett ut forann en bil. Barnefar har ingen erfaring med barn fra før og han har ofte sagt og gjort ting som har fått meg til å virkelig tvile på at han er i stand til å ta vare på vår lille gutt.

Saken er nå at jeg tenker at det er rettferdig ovenfor han at han får delt foreldre ansvar med meg, men jeg tenker at han først bør vise sammarbeidsvillighet og gi meg grunn til å føle at minsten er trygg på alle måter hos han. Jeg er redd han blir rasende om jeg forteller han at han ikke har foreldreansvar og at jeg krever noe før jeg skriver under. Vet jo han kan gå rettens vei, men det er jo bedre for oss begge om vi kan bli enige. Vet ikke om jeg tørr å si det.

Han har de siste månedene fått god kontakt med sønnen vår og viser nå endelig ønske om å tilbringe mer tid med han, noe jeg synes er bra.

Vi skal til familievernkontor og jeg tenker at det kanskje kan være et bra. sted å nevne det der. Er virkelig redd reasjonen hans. Ser på det som en umulighet å lage en avtale med helgebesøk når jeg ikke vet om minsten er trygg!!!

Hva syns dere om alt dette?

 

[pøber´n & je]

Tror du blander mellom foreldreansvar og foreldreomsorg nå.

Ansvar betyr at han skal være med på alle avgjørelser ang barnet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet forskjell på ansvar og omsorg... Er litt usikker på hva som deg til, ut i fra det jeg har skrevet her, å tro jeg mikser mellom de?

[Anonym bruker]

Jeg tror hun andre mener at ansvar betyr jo bare at han kan være med å bestemme ting, mens omsorg betyr at dere feks har 70/30 og at barnet da kan være hos faren hver onsdag og annenhver helg feks.

 

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor du ikke kan gi ham delt ansvar... Ikke omsorg heller for den saks skyld, for han har jo rett til det, og du kan jo faktisk ikke være så egoistisk at du ikke skriver under de papirene. To år??? Det er jo helt sinnsykt. Hvor egosistisk går det egentlig an å bli? Du må jo hele tiden ha trodd at han ikke ville gjøre en like god jobb som deg!

 

Jeg blir så utrooolig irritert på hans vegne. Og på barnets vegne. Skjønner du ikke at det er pga sånne ting som dette som gjør at mange amødre får et stempel ved seg i forbindelse med barnefordelingssaker?

 

Mor er ALLTID best!!!

Yack!

[så var vi 4]

Det er vel akkurat det samme for faren om han har foreldreansvar eller ikke. Pappaen her skrev foreldreansvaret over til meg av praktiske årsaker. Jeg skal slippe å springe til han hver gang det er snakk om å skaffe pass, åpne konto i bank, endre adresse og bestemme barnehage. Bor dere en time fra hverandre er det vel enda mer upraktisk vil jeg tro. Vi har et bra samarbeid og det er som sagt av praktiske årsaker vi har det sånn her.

 

Men det jeg tror hun over her mente med at du blander sammen de to forskjellige typene, er fordi du mener han ikke er ansvarlig nok ifht sønnen deres, og det går ikke på foreldreansvaret. Da viser jeg til denne setningen:

 

"Saken er nå at jeg tenker at det er rettferdig ovenfor han at han får delt foreldre ansvar med meg, men jeg tenker at han først bør vise sammarbeidsvillighet og gi meg grunn til å føle at minsten er trygg på alle måter hos han."

 

Dette har ikke noe med foreldreansvar å gjøre, men hans evne til å ta vare på barnet sitt.

 

[-Amelie-]

Til anonym 21:51: Faren har IKKE krav på omsorg. Han har krav på samvær. Når en først snakker om begrepsrot, så se litt på det... Og det med "mor er alltid best..", er det jo ingen som har sagt. Når det i dette tilfellet er en mor som har hovedomsorgen, så er det tross alt hun som kjenner barnet best.

 

Til HI: Det kan hende mange synes det er teit av meg å mene dette, men jeg synes rett og slett ikke det er noen som helst grunn til å skrive under på delt foreldreansvar når du har vært alene med barnet hele veien. Ikke fordi sønn og far ikke skal ha et godt forhold, det har jo ingen ting med foreldreansvar å gjøre.

 

Selvsagt bør far få være med og delta i avgjørelser dersom det er viktige ting som skal bestemmes, og dere skal ha et godt samarbeid. Men når det er du som har hovedomsorgen, er det praktisk sett mye enklere at du ikke trenger å løpe etter signaturer for enhver filleting.

 

Når det gjelder å si til faren at du ikke har skrevet under, er det sikkert greit å bare være ærlig.

Lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

med tanke på at han har hatt samvær hos deg frem til barnet var 2 år. Det virker som om du er opptatt av at alt skal være på dine premisser, og i så fall synes jeg du bør gå litt i tenkeboksen ;-)

[Anonym bruker]

Dersom han er oppført som far og selv ønsker delt foreldreansvar kan du juridisk sett ikke nekte ham dette, uten å gå til retten.

Det betyr at du kan tenke så mye du vil frem og tilbake og tro du bestemmer, men ønsker du å nekte ham det, så må du gå til rettsak.