Utbrent?

[phantomet]

Jeg har nå startet utredning hos fastlegen min for hva som feiler meg.

Jeg er helt utslitt og matt. Vil bare sove. Kroppen verker og tiltakslysten er lik null.

Jeg har fått vite at ved forrige sjekk var B12 nivået på grensen lavt, sammen med tyroxin nivået... Nå håper jeg det er det som er galt, og at det er mulig å rette opp tilstanden, for dette er forferdelig.

 

Jeg orker jo ingenting. Er trist, sur, sliten....vil bare sove....

[Urtete]

Huff & huff, Phantomet! Jeg vil bare sende deg en kjempeklem og håper at legene snart finner ut hvordan de kan hjelpe deg!!!

 

Det er leit og slitsom og trist når man ikke har overskudd til den minste ting, spesielt når man har barn.... (been there, done that....)

 

 

God bedring!

 

 

Bamseklem fra meg til deg!

[strikkballen]

Uff, dette høres slitsomt ut! Hvis tyroxin-nivået ditt er lavt, kan det sikkert ha mye med plagene dine å gjøre. Min mor har hatt det samme i en del år før de fant ut hva det var. Hun fikk tilskudd av tyroxin, og ble helt fin. Nå trenger hun ikke ta medisinene lenger heller. Tror ikke de hadde noen bivirkninger.

 

Ellers er det jo til tider inmari slitsomt å ha små barn, særlig flere, og det hjelper sikkert ikke på tilstanden! I tillegg har jeg skjønt at du har flere hunder å ta deg av, og ut fra det lille jeg leser her inne, har jeg flere ganger tenkt at jeg er veldig imponert over alt det du orker m hus, barn, hunder, oppussing og sånt. Selv hadde jeg ikke hatt energi til en brøkdel av det. Kanskje du hadde hatt nytte av en god pause hver dag - men det er jo selvfølgelig kjempevanskelig å få til når de små podene skal følges opp:-) Lykke til uansett, og fint at du får oppfølging fra legen!

 

Klem

[Plutseliten :)]

Dette høres ikke godt ut...symptomene på utbrent er der definitivt.Godt du har tatt prøver og at legen følger opp. Lav B12 og thyroxin kan heldigvis behandles fort så du får litt overskudd til å ta fart på resten av oppgaven...som er...ta vare på deg selv.Få nok søvn-men ikke for mye,frisk luft og regelmessig mat som holder blodsukkeret jevnt.

Kroppen din sier fra den nå,at den ikke har det greit...og da er det lurt vettu å skru ned tempoet og sette den inn på service

 

Vi mennesker er så flinke til å passe på bilene...oljeskift,eu-kontroll og servicer når de har gått et viss antall km...

 

Se på kroppen som et maskineri...det hyler og piper,og går tregt om ikke alt er på topp

 

Masse god bedring til deg!! Hilsen en som liker å bruke "bilder" når hun forklarer ting på jobben og ellers

 

 

 

[Motti]

Hvis det er stoffskiftet som er lavt, må du få medisin så raskt som mulig. Det tar tid å komme seg igjen dersom det blir for lavt og det tar ikke mange ukene hvis det først har begynt å gå ned. Har lavt stoffskifte selv, vet hvor utrolig sliten man blir før man får tyroxintilførsel, det er som å være inne i en kuppel, selv det å lage ansiktsuttrykk kan være slitsomt. Lykke til, det er IKKE godt å gå sånn.

[Dailis]

Jeg hadde veldig lavt B12 nivå, men de sa det ikke hadde en sammenheng før man utviklet anemi av det. Men jeg fikk noen sprøyter og ble bedre, så jeg tror det var noe uansett.

 

Ellers har jeg det slik om dagen jeg og, verker overalt og er utrolig trøtt og sliten. Akkurat for øyeblikket skylder jeg på buroten...

 

Lykke til, håper de finner ut av det og du blir bedre igjen:

[Attpåklatten :-)™]

Kjære deg, dette var ikke noe kjekt....

 

Nå er tiden kommet for at kroppen sier ifra til deg og det i seg selv er jo alvorlig nok, for det betyr i prinsipp "at vi ikke lytter før det smeller".

Flott at du har en lege som tar deg på alvor, det er viktig, for ingenting er så tungt som å måtte overbevise omverdenen om at noe ikke stemmer..

 

Hva med homeopati, du kjenner jo til det. Få alle prøvesvar av legen, det er viktig å gå rette veien nå, så lenge det mistenkes en diagnose. Så kan du nøste videre. En homeopat som er dyktig og kanskje også jobber terapeutisk i tillegg, kan hjelpe deg med masse. Bryte ut av gamle mønstre, lære deg noen triks som kan gjøre dagene lettere, gi deg kroppen og sinnet ditt tilbake, eller rettere sagt, lære deg å TA TILBAKE deg selv:-) Man kan lett bli slukt i hverdagen av alle plikter, barn, mann, hunder ;-), utvalg og komiteer en er med i, familie som suger, alle burde`ne og skulle`ne........det er ikke verdt en dritt den dagen du stuper, og livet går videre for alle andre. Vi oppnår bare å bli fryktelig slitne....

Du er også i en alder hvor det er helt naturlig at man buklander og gjør en del valg som kan være tøffe å ta.

Jeg hadde det på samme måte, var fryktelig sliten og skjønte at jeg måtte ta rev i seilene mine. Det er tungt, men nødvendig. Kanskje en opprydningsjobb er på sin plass, selv om du nå ikke har energien, men jeg lover at den kommer tilbake...

 

Håper du får raske svar fra legen og at de finner ut hva de evt kan gjøre for å hjelpe deg:-)

 

Inntil så skjer, får du bare bruke hvert ledige sekund på å slange deg nedpå og duppe litt..... OG LA ALT ANNET LIGGE:-)

 

Nå er tiden inne til å ta vare på DEG, du er den eneste som virkelig kan gjøre nettopp det min venn:-)

 

Varme klemmer

 

[Maud]

Hei du vennen! Trist å høre at du føler deg så på felgen. Håper at det å rette opp i forhold til B12 og tyroxin hjelper.

 

Om du er utbrent, brygger på noe, "bare" sliten eller hva det er, er ikke så godt å vite. Det er i alle fall tydelig at kroppen din sier ifra om at det tempoet du har holdt, akkurat nå er for høyt for deg. Håper du klarer å ta det på alvor. Sånne flinke piker er ikke så flinke til å skru ned tempoet og erkjenne at de ikke alltid klarer alt de heller. Du har jo to nokså små, to litt større og to slitsomme vegg i vegg. Å holde motet og humøret oppe over lang tid kan være ganske så krevende selv om man ikke helt føler det sånn ved hver enkelt lille anledning.

 

Tillat deg selv å ha lite energi, ikke press deg til ting du egentlig ikke orker. Tillat deg å være sur og trist også. Omgivelsene dine får så masse fra deg hele tiden at de tåler det dårlige humøret ditt også. Tillat deg å sove hver gang det er praktisk gjennomførbart. Når junior er i barnehagen og Måka sover, da skal du også sove!

 

Kjære verdens beste phantom, jeg skulle gjerne ordnet opp for deg nå. Jeg er tilgjengelig med skulder eller ører hvis du trenger å tømme ut tårer eller tanker.

[phantomet]

Takk for støttende ord og medfølelse.

Jeg har enda ikke hørt noe fra legen min vedr. prøvene som ble tatt, men regner med at det tar litt tid før alle svar er klare.

Når det gjelder å hvile, så synes jeg det er tilnærmet umulig, helt til alt stopper opp av seg selv og jeg bare må sove...Må snart passe meg så jeg ikke sover for mye...selv om jeg har mine tvil om det er mulig her i hulen..

Visst burde jeg tatt det roligere når det gjelder aktivitetsnivået, men også her ser jeg at blir jeg slappere i strikken så forplanter det seg til alle ledd som omhandler familien.

Ingenting blir gjort dersom ikke noen initierer det. Og den jobben er visst min å gjøre. Og egentlig har jeg det jo ikke ille i det hele tatt...jeg føler meg jo "bare" utslitt...

Tung i kropp og sinn, men ikke deprimert slik jeg tidligere har erfart. Og det er derfor jeg seriøst tror dette dreier seg om noe fysiologisk... men siden jeg ikke har vært slik før blir det bare antakelser.

 

[Maud]

Håper du snart får noen svar da og at det går an å sette i gang noe medisinsk som avhjelper situasjonen.

 

Det heter vel ikke "bare" utslitt? Håper du får phantom-mannen til å ta litt ansvar fremover og at du klarer å godta at hans initiativ ikke kommer når dine ville gjort og kanskje ikke på akkurat de samme områdene ;-)

 

Ny klem fra meg til deg :-D

[phantomet]

Takk for klemmen Maud!

 

Heter det ikke "bare" utslitt? hmm...jeg mener ihvertfall at det er slik det er. Jeg har som du vet kjempet i oppoverbakker før, men denne varianten er ikke som tidligere.

 

Når det gjelder å delegere ansvar til Phantom-mannen, så gjør han så godt han kan. Som alltid! Men han skjønner ikke helt hvordan ting henger sammen bestandig, og han har vanskelig for å gjenkjenne en klut av en kone når han kommer hjem fra en dag på jobben. Han er jo også sliten i perioder, og da er det enda vanskeligere å "dele" med ham hvordan det oppleves. Jeg er jo tross alt hjemme hele dagen, og hjemmet vårt er sånn passe på stell, siden jeg har innført systemer som vi kan hvile litt i når det blir for mye...

 

Dette er ikke enkelt det skal ihvertfall være visst!

[Attpåklatten :-)™]

Kjære deg,

Har prøvd å sende deg mail, men får til svar at det er en ukjent adr!

Har litt lesestoff til deg;-)

 

Send meg en pm så får jeg sendt det på nytt:-)

 

Klem igjen

[Maud]

Nei, det er ikke lett når man plutselig ikke orker det man ellers tar på strak arm. Du har kjent på ting før og kan sannsynligvis derfor eliminere noen forklaringer. "Bare" sliten høres ut som "Kan hun ikke bare ta seg sammen da?" og den forklaringen liker jeg ikke for jenter som ikke legger seg ned og hyler for et godt ord :-D

[Tiggywinkle]

Huff, stakkars deg....

 

Håper de finner ut av det og kan gi deg noe som hjelper.

Gikk selv på en smell i forrige svangerskapet, og det er helt forferdelig.

 

Men å være supermum, superworker, superhushjelp/kokk, superkjæreste og supervenninne gikk ikke i kombinasjon med sliten, gravid hormonell mamma....

 

Lærte mye, og har senket terskelen - de rundt meg lærte også -

så nå går det bra.

 

Ta tid til deg, og fokusere på de viktigste tingene, la noe flyte og ikke si ja til alt:-)

 

Klem, klem