Den onde stemor

[Chezka]

Har sittet å lest mange innlegg fra frustrerte stemødre her inne, og er selv stemor til to jenter på hhv 16 og 10 år.

 

Mange får kritikk fordi de ymter frempå om at det faktisk er ganske vanskelig å være stemor, at de bør godta at ta ansvar for stebarna etc.

 

Da jeg møtte mannen min var jeg fullt klar over at han hadde barn, og at hvis "jeg tok ham, fikk jeg barna med på kjøpet".

 

Jeg er glad i barn, og har ikke noe imot barna hans, er faktisk blitt veldig glad i spesielt minstejenta. Har også et nå voksent barn selv fra før, slik at jeg vet hva det vil si å være mor.

 

Da jeg gikk inn i dette forholdet (med åpne øyne) hadde jeg en positiv innstilling og tro på at det daglige og praktiske ansvaret for stebarna skulle vi ha sammen (rent juridisk har jo jeg som stemor intet ansvar - eller rettigheter og plikter).

 

Etterhvert ble det noe á la dette: Når stebarna var hos oss var det jeg som sørget for klær/klesvask, dusjing, tannpuss, alle måltider (dette innbefatter innkjøp av maten), lørdagsgodter, rydding, oppdragelse som masing om opprydding, oppførsel, leggetider etc etc.

 

Dette likner ifølge alle statistikker helt på det som innebærer å være mor; i de aller fleste tilfeller i dag er det fortsatt mor som har hovedansvaret og tar seg av alt arbeidet med barna (som skissert ovenfor). Det er også meg barna maser på om all verdens små og store ting, mens far får lese avisa si i fred...

 

Når det dreier seg om egne barn så har - iallefall jeg - høyere terskel hva gjelder tålmodighet og hvor mye arbeid jeg skal gjøre alene.

 

Når det gjelder stebarn derimot oppleves det helt ubegripelig urettferdig og feil at jeg skal være nødt til å gjøre alt dette mens far skal være pappa på sine "egne premisser" (les; se på tv i fred og ro, dra på besøk/butikk/fylle bensin alene uten barna mens jeg "likevel er hjemme", sove lenge på morgenen, slippe alt det kjedelige og slitsomme rutinearbeidet som følger med barn).

 

Jeg har et bestemt inntrykk av at det er her mye av hunden begravet! HVIS far var sitt ansvar bevisst - og virkelig hadde forstått hva det vil si å ha ansvar for sine egne barn - så hadde ikke stemor behøvd å legge så mye energi ned i å ergre seg over slike "hverdagsbagateller" - og kanskje ende opp med å mislike stebarna (fordi hun blir utslitt av all jobben med disse).

 

En annen sak som også har betydning er selvfølgelig fars plikt til å forholde seg til biomor på en logisk måte, og ikke degge for henne og barna fordi han er "redd for at han ikke får se barna mere". Han har plikt overfor både seg selv og sin nåværende partner å ha klare grenser i så måte.

 

Etter noen år som stemor har jeg endt på følgende: Jeg er nå stemor på "egne premisser"! Jeg koser meg med stebarna, velger å gjøre morsomme ting sammen med dem, men har overlatt hovedansvaret til riktig person - nemlig far!

 

 

[Lassi83]

Supert innlegg!

 

Beundringsverdig at du har lagt så mye jobb i de, når det som du sier er fars hovedansvar!

 

Du høres ut som en flott stemor, chezka!

 

Og helt enig i det du sier :

Far har også et ansvar for sin nåværende partner og evt. nye barn.

Den splitta familien skal ikke styra absolutt alt.

Da ender det med nok en splitta familie.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes barn blir et felles ansvar for far og stemor. Hvordan de innordner hverdagen sin er meg revnende likegyldig, så lenge barna har det bra.

 

Min mann og jeg deler ansvaret for in datter, selv om hun er bare min. Det fungerer best for oss.

 

 

Nina

[DolphinGirl]

Flott innlegg, ja! Jeg har også opplevd mye av det samme og er helt enig i at FAR har et større ansvar enn han ofte skjønner. Jeg synes det ofte virker som far leter etter en ny mor til ungen slik at han kan slappe av bak avisen som du sier, men likevel ha barna.

[Chezka]

Ja, DELER ansvar er noe annet - men jeg har en stygg mistanke om at mange kvinner/stemødre velger å tro at de deler ansvaret med mannen, mens de i realiteten gjør størstedelen av arbeidet.

 

Mange (de fleste?) går vel inn i et forhold med stebarn med det for øye å nettopp DELE ansvaret, men må etter en tid innse at fedre - enten de er i forhold med barnemor eller stemor - nok ikke tar like stor del av ansvaret for barna!

 

Dette sier også alle forskningsrapporter; ennå i 2007 er det kvinnen som har hovedansvar for hus og hjem!

[DolphinGirl]

Igjen - HELT enig! Hvis ikke jeg gjør alt jeg gjør, blir stebarnet mitt aldri dusjet, ikke lagt til riktig tid om kvelden, ikke fulgt med om det er nok skifteklær i bhg/SFO, om klærne er for små, om klærne er rene, om barne-TV-godt er kjøpt på lørdager, om lunsj er spist, om lapper fra bhg/SFO leses osv osv osv... Rett og slett fordi dette er ting far ikke klarer å følge med!

[Chezka]

Nettopp dette du skisserer her er det nok mange stemødre som erfarer, og det er klart man blir sliten av å skulle være den som må ta ansvar for alt dette. I hvert fall når det er en far som er den som egentlig burde tatt minst halvparten av ansvaret.

 

Når man så tar det opp med far får man kanskje til svar at dette er bagateller og mas. MEN - prøv å la være å gjøre alle disse "bagatellene" - man vil da fort skjønne at dette aldeles ikke er bagateller - iallefall ikke for det barnet det gjelder!

[Travelmor]

Det var veldig interessant å lese dette. På en måte handler dette om noe helt annet enn stebarn, men at kvinner og menn har en skjevfordeling av oppgavene i hjemmet/oppdragelse av barn. En sliten mor og stemor har selvsagt lavere terskel for både stebarn og egne barn. Det blir jo også ofte flere barn i nyfamilier og dobbelt så mye arbeid!

 

[Anonym bruker]

En grunn til at det er så mye jobb med stebarna er jo denne ekstra bagasjen skilsmissebarn bærer med seg. De er så misfornøyde, så sinte, så lei seg så triste. Når de kommer føles jo hjemmet som et avlastningshjem for vanskeligstillte barn, for det er alltid et eller annet styr, følelser bare problemer. Så vel som at arbeidsmengden øker med 3 ekstra unger i huset.

Vi fordeler arbeidsoppgavene i hjemmet med at jeg har hovedansvaret annenhver helg, og han annenhver. Jeg tar de helgene stebarna ikke er hos oss, oghan tar de helgene stebarna er her. Vask, mat og klesvask og handling.

[Anonym bruker]

Dette var godt å lese!

 

Jeg føler det akkurat på samme måte. Her i huset er det jeg som tar ansvaret for alt, selv om de bare er her annenhver helg. Nå skal jeg begynne å tenke litt som deg, la far ta sitt ansvar. Både ved klesvasken deres, bestemme va som skal lages til middag, og når de skal dusje...

 

 

[Anonym bruker]

Flott innlegg Chezka. Du har forstått det

 

 

[smillas]

Veldig bra innlegg. Jeg har lignende erfaringer, selv om far alltid har vært bevisst at han har hovedansvaret har forskjellige standarder på hva som er rent hus, sunn mat og lignende gjort at jeg i begynnelsen ble litt city maid. Jeg krevde etter noen år (!) mer innsats av resten av familien, særlig far, og tok meg større friheter selv til å gjøre mine ting og ingen verdens ting.

 

En annen dimensjon er jo at egne barn vil verdsette en forelders innsats i etterkant og underveis i større grad enn stebarn kan eller vil gjøre. Ofte kan det føles litt tomt - etter all jobben som er lagt ned. Litt sånn utakk er verdens lønn, men man kan jo lære seg å være mindre opptatt av hva andre syns og bli flinkere til å si nei.