Stemor 83

[Anonym bruker]

Jeg er ny her, og syns det er utrolig mye negativitet her inne.

Kan vi ikke heller prøve å være litt mer positive og gi hverandre litt oppbacking? Vet det er ekstremt vanskelig innimellom når frustrasjonen og irritasjonen melder seg, men hvis alle strømmer på med negative ting her inne, så blir man lett påvirka til å tenke mer negativt også..

 

Jeg er sammen med en som har to unger fra et tidligere forhold der de deler 50/50, vi har vært sammen et år, og nå venter vi barn. Det var ikke planlagt, og han ville jeg skulle ta abort nettopp fordi han mente jeg ikke fiksa situasjonen hans.

Og det er riktig. Jeg har ikke fiksa den særlig bra dette året pga sjalusi og vanskeligheter med å finne min plass. Til tider har jeg ønska hele situasjonen til #&/#%!

Men etter jeg fant ut at jeg var gravid, og at det var uaktuelt å ta abort, bestemte jeg meg for å få til dette.

Vi bor ikke sammen, men det er det målet våres er nå. Vi tar en dag om gangen.

Jeg elsker han og vil virkelig få det til.

Ungene hans er veldig gode begge to, og veloppdragne, - og han er en utrolig god pappa.

Barnas mor kjenner jeg ikke så godt, men hun virker veldig fornuftig og villig til å samarbeide.

 

Jeg blir litt paff når jeg leser innleggene her inne.

Virker som det er utrolig mange bitre biomødre og stemødre.

Virker dessuten som om man blir høvla ned hvis man kommer med en mening.

Vær litt åpne, folkens! Det er ikke lett å være stemor med alle følelser og situasjoner som kommer opp.

Jeg tror de fleste stemødre prøver å være den voksne i situasjonen og virkelig vil det beste for stebarna sine, men jeg tror også så og si alle kommer til å møte seg selv i døra mer enn en gang, - for det er virkelig ikke lett.

Og man hører ofte biomødre sier "du visste hva du gikk til da du ble sammen med han." , men nei,- tro meg! Man vet sjelden det før man er inni situasjonen.

Slik er det jo med det meste.

 

Og når det gjelder biomødre, så er det sikkert ikke en lett situasjon det heller.

Sikkert mye følelser og bekymringer som kommer frem når man leverer ungen/ungene hos far og ei fremmed jente.

Man vil jo barna sine det beste.

Og hvis man oppå det hele kanskje har opplevd å bli gått i fra av barnefaren, så ligger det sikkert sjalusifølelser der også.

 

Igjen,- man er den voksne oppi det hele, men noen ganger møter man seg selv i døra.

Og det kan være veldig ubehagelig å f.eks oppdage at man er sjalu på en unge! Det er rett og slett flaut, eller at man er sjalu på eksen til kjæresten sin, eller sjalu på den nye dama til eksen sin osv, MEN det er en følelse, og følelser skal man ta på alvor.

 

Støtt hverandre litt mer her folkens.. ikke fyr oppunder negative følelser, gi aksept, men prøv å vinkle det over til noe positivt!! Og ikke minst:

Vær åpne for å forstå andre sine sider også,- selv om man er uenige.

 

Sånn ellers syns jeg det er flott at folk i samme situasjon kan diskutere og dele følelser her!

 

Og det siste jeg vil si er:

 

Jeg hører så ofte stemødre og biomodre krangler og diskuterer om "hvem som kommer først av barna og den nye kjæresten til far."

Hva er dette for noe tull?

Det er da ingen konkuranse!

Det er ikke slik det fungerer i en familie.

Man setter ingen først.

Far setter ikke mor først, og mor setter ikke barna først. Barna setter ikke mor før far osv.

En partner er veldig viktig i alle menneskers liv.

En partner er den man forhåpentligvis skal dele resten av livet med.

Barn har man på lån, og skal forberede de på livet og de utfordringene som vil komme.

I mange praktiske sammenhenger vil et barn måtte komme i første rekke, ja, for man har et ansvar.

Men følelsesmessig så er dette noe tull.

Man er ikke noe mer glad i barna sine enn partneren eller omvendt.

En stemor kan bli glad i stebarna sine, men jeg vet jeg aldri kan få de samme følelsene for dem som med barna mine.

Og det er ikke noe jeg skammer meg over.

Stebarna har allerede en mor og en far som er glad i dem.

For meg vil de alltid være barna til kjæresten min. Barna han har med en annen dame.

 

[Anonym bruker]

Hvis du venter ditt første barn, hvordan kan du da vite at "man" ikke er mer glad i barna sine enn i partneren? De fleste foreldre hevder det motsatte.

 

Jeg vet at mannen vil velge sitt barn over meg alltid. Det er faktisk greit, jeg ville også forvente det med et fellesbarn. Men jeg er litt usikker på om lojaliteten til fellesbarn vil bli den samme, gitt den spesielle situasjonen forholdet til hans første barn har utviklet seg i, og at det barnet siden har blitt forutsetning nummer èn i hvordan han organiserer livet sitt. Jeg er redd for at fellesbarn også kan komme i annen rekke, litt bak det første barnet. At han skal tenke "de har jo moren sin i huset" og at de skal oppleve at førstebarnet blir viktigere.

 

Det er veldig politisk korrekt å ikke rangere kjærlighet, men slik fungerer det ikke i min familie, ikke i den jeg kommer fra og heller ikke i den jeg kommer til.

 

Jeg ville nok vært tryggere på kjæresten min om han ikke hadde en farsforpliktelse utenfor vårt forhold.

[Anonym bruker]

Han ville du skulle ta abort? Og målet er nå at dere skal flytte sammen?

[Anonym bruker]

Hva er galt med det? Det finnes da x antall par som ikke har ønsket samme utfall av et uplanlagt svangerskap som ikke har latt konflikten føre til brudd. At han foretrakk å ikke få et nytt barn inn i den situasjonen betyr ikke det samme som at barnet eller moren ikke er velkommen når det nå likevel blir til. Så lenge det gjøres med respekt, må også en mann få lov til å ytre en mening, selv om han ikke kan avgjøre saken.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig elsker man barna sine høyere enn partneren.

Ellers er vel noe galt.

[Anonym bruker]

Hei Hi

Siden du ikke har flyttet sammen med kjæresten din enda, og etterlyser at vi hjelper hverandre, tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å gi deg noen råd og tips på veien til å bli en god stemor

 

* Avklar ansvarsfordelingen på forhånd. Hvem gjør hva, og hvem har ansvar for hva.

* Vær tydelig på at dere må være enige/møtes på halvveien når det gjelder oppdragelse. Så lenge dere bor under samme tak må også dine synespunkter bli hørt

* Vær tydelig på hvilken rolle du vil ha iforhold til X`n hans. Ønsker du og ha en godt forhold til henne eller vil du ha minst mulig med henne å gjøre

* Vær forberedt på å svelg mange kameler. Du deler kjærestn din med flere, og det kan du ikke tilate deg å bli sjalu på, men du kan kreve at kjæresten din gir deg ekstra oppmerksom feks før barna kommer til dere

* Velg dine kampsaker med omhu, både med far og biomor: ikke alt er verdt å fighte for.

* Vær klar over at han alltid vil sette barna sine foran deg. Det er naturlig og du ville gjort det samme

* Vær ærlig og ydmyk ovenfor stebarna og si at du ikke har så lang erfaring med å være stemor, men at dere sammen skal jobbe for å få det fint.

* Husk at stebarn kan berike ditt liv hvis du evner å se positivt på det, så gled deg over de små tingene i hverdagen.

 

Synes det er fint at du er inne på denne siden før dere flytter sammen. Kanskje blir du skremt, men alikevel er du nok mer forberedt på rollen enn feks jeg var, og det er nok positivt for din del. Jeg fikk nok mange slag mitt i fleisen som jeg gjerne kunne vært foruten.

 

Ønsker deg lykke til, og jeg håper dere klarer å løse dette på en best mulig måte.

 

Lise:)

[Lassi83]

Takk!!

Det her er akkurat det jeg mener med at folk høvler en ned og bare kommer med spydigheter.

Jeg begynner å lure på om visse her inne rett og slett bare er enkle.

Det vises i x antall innlegg. Er det mulig å være så innsnevra i tankegangen.

 

 

[Lassi83]

Tusen takk for saklige ord, Lise!

Ja,jeg blir litt skremt over å være her inne. Det er liksom ikke måte på hvor spydige og usaklige visse er.

Det finnes ingen fasit på hvordan ting er, men skjønner at noen tror det.

Jeg er ikke den første som sier at dette er et utrolig negativt forum,- måtte bare inn å sjekke om det stemte, og det gjør det virkelig.

Føler ikke jeg har så mye å hente her.