Bekkenløsning mot samvittighet. Råd?

[ruffen]

Hei!

Sitter her og lurer på hvordan jeg skal gripe fatt situasjonen. Har fått konstatert bekkenløsning, men det har egentlig ikke vært så ille. Har stort sett kjent det etter at jeg har gjort noe jeg ikke burde ha gjort, eller stått/gått for mye. Men nå kjenner jeg det hele tiden, helt fram morgenen av før jeg går på jobb.

Har en jobb som er veldig variert, sitter, går og står, men den er også veldig uforutsigbar og ikke alltid lett å planlegge. (Er journalist) Og når jeg har en avtale, så er det ingen andre som automatisk kan steppe inn for meg. Det er også vanskelig å få vikar viss jeg blir delvis sykemeldt, så da blir det til at de andre på jobb må jobbe mer. Ta mine kveldsvakter etc...og vi er ikke så mange.. Sliter veldig med samvittigheten, selv om jeg vet at det ikke er mitt problem.

 

Noen som har vært oppi lignende og har gode råd?

 

 

[Sussa jan 2016<3]

Eg har bekkenløsning, og eg veit at vesst du presse deg for mye og for hardt(, det har du tydeligvis gjort siden du har vondt hele dagen og fortsatt jobber like mye...)Så e det større sjangse for at du blir plaget etter fødselen.... det vil du ikkje utsette deg for det e det ikkje værdt...!!!''Ka e det som skjer når du går ut i permisjon da..:??? mere på de andre på jobben da åsså...???'

De må jo kunne ansette en vikar som stedsfortreder når du blir borte....

Synes du skal snakke med arbeidsgiveren din å fortelle hvordan du har det.....du leve ikkje for å jobbe, men jobbe for å leve...!!!! Tenk på helsa di...

[petite fleur]

Enig med sussa her, tenk på helsa di! Man hører jo skrekkhistorier om de som havner i rullestol til slutt fordi de ikke har lyttet til kroppen sin.

[vekten:)]

hei:)jeg er i uke 35 å vil bare si at du må lytte godt til kroppen din.for meg startet det med noen lette smerter for 3mndr siden. men i og med at jeg følte at alle snakket om at bekkenløsning er normalt(noe det er), så tenkte jeg at dette er noe alle er igjennom. så turte ikke nevne det til noen jeg ville jo ikke syte heller. men nå har jeg virkelig måtte innse hva kraftig bekkenløsning egentlig er. i dag har jeg store smerter i rygg og hofter.sover med masse puter i senga å sex har jeg rett og slett gitt opp.noen ganger har jeg bare lyst til å sette meg ned å grine. kan ikke sitte,ligge,gå eller stå for lenge uten at kroppen verker. føles som nerver blir satt i klem. så vil bare si at ta det på alvor før det går like langt som det har gjort til meg.

lykke til

[Kristin*]

Ikke noe vits i å "satse" bekkenet for å være snill. Da kan du ende opp med å få store smerter også etter fødselen.

De må vel ha vikar når du skal ut i permisjon? Så om vikaren starter litt før spiller vel ingen rolle. ( økonomisk taper ikke arbeidsplassen på det, da de får refundert dine sykepenger fra dag 1. så lenge fraværet er svangerskapsrelatert )

 

God bedring :-)

[Moyra]

Jeg er i uke 30 og har hatt bekkenløsning siden uke 20.. Ble sykmeldt fordi jeg jobber som frisør, og det er ikke akkurat det beste yrket å ha bekkenløsning i.

Har hatt dager som har vært veldig bra og dager hvor jeg har ligget i senga fordi jeg ikke har orket å stå engang.

Jeg har vært så dum at jeg har vasket huset og tatt i ett tak hver gang jeg har følt meg fin, og nå går jeg til fysioterapi hver uke og er lenket til krykker ut svangerskapet fordi jeg nesten ikke klarer å gå.

Skal love deg at dette ikke er kult.

Anbefaler deg å lytte til kroppen din og tenke på helsa istedenfor jobben.

 

Lykke til og god bedring.

[prima donna]

råd: bli heller helt sykemeldt enn delvis sykemeldt! Da må sjefene hive seg rundt og skaffe vikar på flekken, isteden for å tenke slik sjefer alltid gjør: "hmmm, 50 % stilling fordelt på 5 personer er jo bare 10% ekstra på hver og i praksis er jo det ca bare en ekstra sak anna hver dag på hver og det må de da klare slik at jeg kan spare de pengene...." Jeg gikk selv rundt som deg og tenkte ut lure triks for å klare komme meg gjennom dagene, slik at jeg kunne fullføre endel ting jeg hadde satt igang på jobb. Det skulle jeg aldri gjort: plutselig gikk det bare ikke mer og nå har jeg vært ute av stand til å forlate huset i 2,5 uker. Ryggen bærer bare ikke og hele bekkenet verker. Blir kvalm når jeg står opp og ser stua mi og vet at der skal jeg ligge i hele dag også. Og kanskje i hele 7 uker til, eller 9 hvis jeg går over tida. Fikk meg også en øye-åpner da jeg prata med en slektning som hadde hatt bekkenløsning. Har aldri hørt henne prate om det før, men da jeg spurte sa hun at hun nok skulle tatt det mer på alvor, for hun er enda plaget etter sitt siste svangerskap. Som var for 25 år siden...