Barnehage-start gikk fra moro til dritt i løpet av 1 uke (langt)

[Gjest]

Gutten min startet i b.hage forrige mandag. Hadde det kjempe gøy og fikk seg fort en bestekompis. På søndag ble han helt forandret. Kunne ikke ta et skritt unna han, uten at han begynte å gråte sårt. Søndagskveld la jeg han kl. 18.30, var stuptrøtt, men klarte ikke å sove. Gikk ut av rommet, som vanlig, men da klikka det for han. Ble sittende på rommet hans, akkurat i det han holdt på og sovne, hylte han til. Fikk ikke til å sove før 22.30 (ville heller ikke ligge i senga hos meg). Han var da stuptrøtt på mandag i b.hagen. Han ville visst ikke leke, bare sitte på fanget. Var lei seg. Bestekompisen hans hadde brått slutta på fredags ettermiddag, fått seg en annen b.hageplass.

 

Mandags kveld brukte jeg 1 time på å få han til å sove, så han var uthvilt på tirsdag. Syntes det luktet stramt av urinen hans og tok med en urinprøve til legen, positiv på uvi. Dro opp i b.hagen og ga han medisin. Ble ringt opp etter 1,5 time, han hadde feber.

Etter at han hadde sovet hjemme, var feberen borte og han var i strålende humør.

 

Legger han stuptrøtt kl. 19 i går,sovnet og våknet etter 1 time. Får ikke lov til å forlate rommet hans, vil bare ha mamma, ikke pappa. Blir sittende inne på rommet hans, men han klarer ikke å roe seg.

Kl. 22.30 tar jeg md han inn på rommet vårt og legger meg sammen med han, da sovnet han.

 

Virker ikke plaget av uvi nå, og ikke har han feber. Er det vanlig med sånn reaksjon etter å ha begynt i b.hage ? Får helt vondt av han. Blir sittende å bare grine selv, for det er så vondt å se han sånn. Føler at han han får varig mèn ut av dette.

 

Lar han bli hjemme i dag, han er stuptrøtt.

[~Snublefot~]

Jeg vil nok tro at dere har hatt en vel tung start, men ikke gi opp! Det tar litt tid å finne sin plass i bhg, og han er jo ikke gamle gutten. Sikkert derfor det er så sårt for deg også.

 

Vi har hatt tulla her hos dagmamma fra hun var 11 mndr, og det var nok litt innkjøringsproblemer, men etter et par uker gikk det veldig fint! Hadde enkelte tilbakefall av mammasjuke, men det gikk over. Nå har vi akkurat hatt tilvenning i bhg, og hun skulle vært 5. dagen der i dag. Dessverre ble hun syk i går, så vi er hjemme i dag. Hun hylgrein når jeg gikk fra henne i går, og jeg grein hele veien til jobb. Ikke noe stas, men det går over, og da får du (99,9% sannsynlig) en liten en som stortrives i bhg, det lover jeg deg!

 

Trøsteklem fra meg:-)

[Gjest]

Takk for det : )

 

Han får det sikkert bra. Han går i en familiebarnehage og der er det bare barn på hans alder, men han liker helst å leke med større barn. Han fikk seg jo en bestekompis og de hang sammen hele forrige uke. Han er 1,5 år eldre enn sønnen min, men så fikk han plass i en annen b.hage og forsvant veldig fort.

 

Jeg har tro på at det går seg til, men akkurat nå føles det ut som han får varige mèn. Han hyler seg blå i ansiktet (noe han aldri har gjort før), han spiser nesten ikke (veldig uvanlig for han) og sover nesten ikke.

 

Huff, dette er tungt : (

[Gjest]

Hei,kan ikke komme med råd jeg-er ikke helt der enda.

Men ville bare si at det kan være lurt å kontakte legen for å få utredet han siden han har UVI.Det er sjelden hos gutter,og skal utredes.

 

God bedring til gutten,og håper det går bedre i bhg snart:)

[ragna]

uff, knyttet seg i magen min da jeg leste innlegget ditt ;( men vet du hva? dette er ett sunnhetstegn på at alt er som det skal være hos gutten din, det viser bare at han har hatt det godt hjemme hos mammaen sin. vi er nervøse og utilpasse vi også ved ting vi ikke har helt teken på enda. det tar tid for en liten pjokk å finne sin egen plass i mengden (barnehagen) men sannsynligvis har barnehagen profesjonelle "tanter" som vet å ta vare på gutten din, og hjelpe han til å finne en plass som gjør han komfortabel den stunden han er der.

hadde seriøse tilvenningsproblemer med datteren min det første halvåret i bhg (og hun var 3 år), hun hylskrek hver eneste dag jeg forlot henne, noen ganger ble jeg oppringt med beskjed om å bare komme og hente henne igjen. var så fortvilet, og gråt sammen med henne jeg også.

fant ut at hvis vi to (jeg og datteren min) fikk ha "morgen-ritualet" ifred uten innblandelse fra de ansatte, ble avskjeds-øyeblikket en fin stund. og her er det ikke snakk om å drøye ting i det uendelige, tar ett par minutt. holdt rundt henne og ønsket henne en god dag, med kyss og klem, og deretter fikk hun stå (alene) og vinke til meg i døren. dette fungerte (og fungerer) kjempebra.

tror hun følte at "tantene" prøvde å erstatte meg når de ville dra henne utav armene mine.

snakk masse om barnehagen med gutten din, framhev alt det kjekke de finner på, navngi alle de ansatte, beskriv dem og fortell det du vet om dem, det kan føles som en betryggelse for han å vite at også du vet hvem de er. få han til å snakke om dagen sin i barnehagen (nå vet jeg ikke hvor gammel han er) ha en god dialog med de ansatte, ta deg tid til avskjeden, ikke bare rush avgårde. og for all del, ikke lur deg vekk mens han er i lek, det vil bare gjøre han enda mer usikker.

jeg er bombesikker på at når gutten din begynner å bli sikker på seg selv i den nye situasjonen kommer han til å stortrives

 

p.s selvsagt kan uvi'en også gjøre tilvenningsperioden ekstra tøff.

[Gjest]

Han har blitt utredet for det, dette er 3.gang han har uvi. Går på antibiotika nå. Han ble sjekket med ultralyd, ingenting galt der. Ble sendt henvisning til Ullevål, men de ville ikke ta utredning på han enda, så lenge ultralyden var fin. De ville ikke utrede han fordi de prøvene de tar er veldig ubehagelig på små barn. Men legen sa noe om at hun skulle researce litt på det.

[Gjest]

Takk for gode tips : )

 

Mulig det er uvi`en som gjør det veldig slitsomt akkurat nå.

At alt kommer på èn gang. Begynt i b.hage, kompisen hans sluttet, fikk uvi ol.

Nei, i dag skal vi kose oss, bare han og jeg. Prate om barnehagen osv. (16 mnd og prater ikke så mye enda, men de forstår jo en del, da )

 

Har vært veldig positivt innstilt til barnehage-start og gledet meg veldig til alt det nye han skulle få oppleve. Men var veldig vondt når det kom en sånn reaksjon. Men får fortsette å ha positiv innstilling til dette, så smitter det sikker over etter hvert : )

[~Snublefot~]

Skjønner deg veldig godt. Man lider jo med de små, og ønsker man kunne ta på seg det vonde for dem, men det går jo ikke:-(

 

Var jo også dumt at kameraten hans slutta, men han finner nok nye med tiden. Kan være litt det at han forsvant så fort, små barn sørger jo også, de klarer bare ikke gi uttrykk for det slik som oss.

 

Jenta mi går også i familiebhg, satser på at det går bra etter hvert.

[Expat]

Han er jo veldig liten ennå. Det tar ofte en tre ukers tid å opparbeide en ny vane i denne tiden. Men du, overvei å samsove, om det funker for dere, i innkjøringsfasen. Da får gutten "mamma tilbake" på natt, det hjelper på!

[ragna]

jepp, tror at med den rette innstillingen fra oss foreldre vil den sakte men sikkert smitte over på barnet. så iallefall en stor forkskjell på barnet mitt da jeg sluttet å grue meg til avskjeden, men heller prøvde å omforme den til en fin stund.

men det er menneskelig å grue seg, både for voksne såvel som for barn

 

flott foretag med kosedag for deg og han

 

lykke lykke til, dette ordner seg!

 

p.s han kommer garantert til å finne seg en ny bestis

[Gjest]

Ja, har ikke noe problem med å samsove, men nå har han sovet alene siden han var 2-3 mnd. gammel og har problemer med å sove når vi ligger i samme seng. Nå gikk det fint i går, men da var han vel utslitt.

Blir det tull i kveld også, så tar jeg han over i senga mi og ser om han vil ligge der i natt også. Var kjempe koslig å ligge i samme seng i går. Han lå tett inntil meg og småsnorket.......så søt atte : )

[Tommage♀♂]

Mange barn får en sånn reaksjon etter de første dagene i barnehagen. Det er veldig gøy de første dagene, så går det plutselig opp for dem at de skal gå der HVER dag! Det er jo en temmelig stor omveltning for et lite barn. Gi ham litt tid på å venne seg til tanken, det går nok bra=)

Men ikke gøy nå mens det står på, uff!

Lykke til!