Uff ble så sinna på avdelingslederen min ......

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

I går sprte jeg om søknadskjema for permisjon (må søke permisjon fra jobben i staten) og min kjære sjef spurte når jeg skal i permisjon og det er ikke før 15 oktober.

 

Da ble hun alvorlig og sa at jeg ikke kunne bli borte før siden de trengte meg.

 

Jeg er 29+2 uker og ikke vært borte fra jobben mer enn 3 dager siden jeg ble gravid og det var da jeg måtte holde meg i ro pga blødninger. Jeg har sterk bekkenløsning, har vært kvalm og dårlig, magen min er veldig vond og sykehuset vet ikke hva det kommer av og andre diverse plager, men jeg har vært på jobb.

 

Har faktisk tenkt å dra til gynekologen og sykemelde meg i 50%. Sist jeg var der ville han sykemelde meg pga dårlig blod plater og fare for svangerskapsforgiftning men jeg takket nei og ville se det an.

 

Jeg ble bare lei meg at de her ikke stter pris på at jeg har vært på jobb selv om jeg var dårlig. De medarbeiderene mine mener at jeg burte holde meg hjemme siden de ser hvordan jeg sliter men det er sjefen som ikke skjønner noen ting. Hun har ikke barn selv så det er kanskje vanskelig å sette seg inn i min situasjon.

 

Ufff denne ble lang, men jeg mått få det ut.

[Anonym bruker]

Du, dette er ikke noe å bry seg om. Det er bare en du skal tenke på oppi dette , og det er gullet i magen din!!!!! Jeg er selv leder for et stort firma og er veldig avhengig av de ansatte. Jeg har sendt ut jenter i svangerskapspermisjon og det er støtt sykemeldinger, men "Thats life". Jeg sliter selfølgelig med å finne erstatninger, men slik er det bare. Hun burde spurt deg hvordan formen er for tiden og da hadde hun visst at du ikke er 100% superform, da burde hun også rekne med at du blir sykemeldt snart. Ikke bry deg du. Sykemeld deg 50%, så får hun en myk start til å finne noen i ditt sted, så øker du sykemeldingen din etterhvert. Ikke noe du skal føle er ekkelt. Alle som er gravide opplever jo at det blir tungt å gå på jobb mot slutten, og du har trossalt bare 10 uker igjen. Jeg ble 100% sykemeldt denne uke ( jeg er i uke 37) og tenk så flaut det hadde vært om jeg hadde vært kjip mot mine ansatte for så og sykemelde meg selv........nei, hun der kan nok hende har bæsja litt på leggen sin selv.....

Sykemeld deg! og lykke til!!!

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Nå kan jeg gjøre det med god samvittighet. I de fire år jeg har jobbet i staten har jeg brukt egenmedling to ganger og det etter at jeg ble gravid. Jeg er på jobb både med feber og migreneanfall, så egentlig burde jeg ikke ha dårligsamvittighet.

 

Tror jeg skal ringe til gynekologen og få en time hos han

 

 

takk for svar

[eggedosis]

Hei!

Barnet og din helse kommer først! Jobben kommer glatt i andre rekke uansett når babyen kommer. Ikke la deg pille på nesa, noen ledere er bare slik, (og avslører seg i slike situasjoner at de faktisk er dårlige ledere uten empati).

Det finnes vikarer. Og nå som du er inne i 3. trimester melder det seg jo en del nye plager, dvs. allmenntilstanden kan reduseres, mer vondt, mer trett, mindre energi og motivasjon! Man vil så gjerne men graviditeten gir det flere fysiske begrensninger.

Tenk på deg selv og legge den dårlige samvittigheten på hylla.

Min sjef sa det samme. Jeg ble sur og gikk til legen. Det at han presset meg klemte lufta ut av meg, og jeg ble veldig lei meg.

Legen sa: "Ingen takker deg om du presser deg mot permisjonen.

Stress kan medføre for tidlig fødsel og da får du ikke nytt de 3 ukene med permisjon. Det er din kropp, du må kjenne etter på det du føler er det riktige for deg". Hun sykemeldt meg 100% da jeg forklarte om det psykiske presset i tillegg til en tøff jobb.. "Det skal du ikke tenke på, ro ned og forbered deg til fødselen, etterpå har du ikke så mye tid til å slappe av....."

 

Lykke til!

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Her på avdelingen er det kaos, av 12 stk er vi bare 4 pga. sykdom (langtidssykemeldte).

 

Ser de har lyst ut en stilling om omsorgsvikar for meg og sjefen forventer at jeg skal gi den nye opplæring. Jeg klarer knapt å sitte i ro i en time, er jo opp og ned av stolen hele tiden pga bekkenløsning og magesmerter.

 

Får ikke sykemelding av fastlegen hun presser alle lengst mulig og meg trodde hun ikke på da jeg hadde blødninger i uke 12. Hun sa rett ut at hun ikke kunne se noe spor av blod etter GU. Først etter at sykehuset tok UL og sendte henne brev på at jeg blør fra livmorhalsen så trodde hun på meg. Så tror jeg må til min kjære gynekolog som virkelig tar meg på alvor. Sist ville han sykemelde meg men jeg sa nei takk og ville prøve en mnd. til.

 

Får jo litt bedre samvittighet av å bli sykemeldt når dere bekrefter det jeg allerde ved at jeg skal tenke på baby og meg selv først så jobben etter på.

[Tussa og Sofie]

Ikke noe å ha dårlig samvittighet for nei, som du selv sier lenger opp, det er ingen som er takknemlig for alle de gangene du har vært på jobb syk. Og det er nettopp der det ligger, du får ingen klapp på skulderen. Nå er tiden for å være litt egoistisk!

Jeg er i samme båt som deg, dvs har ikke en dårlig sjef, men jeg vurderer nå om jeg må gå ned i 50% pga at jeg nå sliter med diverse. Gruer meg til å be legen om det og sjefen, men fader heller, er ikke noe morro å gå rundt og ikke føle seg som menneske fordi man er så sliten og har vondter.

 

Lykke til...og du kommer til å bli kjempelettet når det er på plass!