Ikke bare og bare å finne jobb når man er aleneforelder...

[Tråle i Trøbbel]

Er alene med to barn under skolealder. Nå har begg plass i bhg, men jeg finner ingen jobb:-( Er så motivert for å begynne å jobbe, men det er utrolig hvor mange begrensninger som legges når man har aleneomsorg for barn. Kan ikke jobbe ettermiddag, kveld, natt eller helg...er avhengig 08-16 jobb for å rekke å levere/hente i bhg. Pga div omstendigheter kan jeg bare begynne i 60% stilling...Det er jammen ikke lett uansett hvor motivert man er...

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Har kjemp lyst til å jobbe ved siden av studiet, men vanskelig å finne en jobb som er fra 8-4, for bhg åpner ikke før 7.30. Og vi bor ca. 30 min. fra byen. Der jeg bor fins det ikke butikk eller noe, så kan ikke søke jobb i nærheten.

 

Kjipe greie.

[Gjest marie-s]

Hmm....hva med å snu alt det til noe bra? Joda, jeg skal innrømme at jeg var også litt skeptisk nå i våres når jeg var ferdig på skolen og skulle ut å søke jobb men det var IKKE fordi jeg hadde barn, men fordi jeg var usikker på om det jeg hadde lært var nok i de ulike jobbene. Men det viste seg at min redsel var helt ubegrunnet og jeg endte opp med 3 veldig gode jobbtilbud. Jeg hørte aldri at det var noe problem at jeg hadde barn og at jeg er alene de meste av tiden. Selv vil jeg tro at de fleste arbedisgivere ser på det som en fordel, er man jente og har 1-2 barn så er ikke sjansene så store for at man skal ut i fødselsperimsjon igjen med det samme. Er man i tillegg alene med de er sjansen for det enda mindre siden de fleste ikke skaffer seg barn i starten av et forhold.

 

Hva om dere forsøker å skaffe en barnevakt som kanskje en dag i uken kan hente i barnehagen, lage middag til barna osv. det finnes jo nok av studenter som godt kunne tenke seg en slik jobb.

 

Men jeg har litt troen på det at dersom man begynner å tenke negativt så merkes slikt på et jobbintervju også samme hvor motivert man sier at man er for å begynne å jobbe.

 

En annen ting jeg fikk inntrykk av at mange jeg slkte jobb hos mente var at så lenge man har barn så er man også flinker å prioritere fritid, man jobber seg ikke ihjel med 60 timers uke siden det er helt umulig, dermed blir man ikke like fort utbrent.

 

Dersom du enda har trøbbel med å få jobb kan du jo forsøke å få hjelp av aetat slik at du kanskje kan begynne med 3 mnd. praksisplass, så gå over til at bedriften får økonomisk støtte fra aetat de neste 3-6 mnd i form av at aetat betaler halve lønnen din, men med dette siste så binder faktisk bedriften seg til å ansette deg etterpå.

 

Uansett, lykke til og sett fokus på alle de posetive sidene med å ha barn.

[Anonym bruker]

hadde samme problem. er utdannet sykepleier, og det er ikke akkurat mange dagjobber ute og går i den bransjen! Spes ikke for en nyutdannet. Men jeg klarte å grave frem drømmejobben som jeg fikk! 50% på privat klinikk, kun dagtid og korte arbdager. Senest ferdig 1500. Og i tillegg godt betalt. Så det er ikke umulig! Lykke til

[Tråle i Trøbbel]

For all del...ser ikke på barna som negativt, men veldig positivt!!! Hadde aldri villet vært uten, og er trives meget godt som alenemor. Er heller ikke negativ, derimot meget positivt innstilt og veldig motivert for å begynne i jobb. Er også registrert hos aetat, så alt ligger jo til rette:-)

 

MEN problemet er jo at det er langt mellom 60% (+-)stillinger som bare er på dagtid. Har heller ingen avlastning, så all jobb på ettermiddag /kveld/natt/helg er automatisk utelukket. Regner jo med at jeg får jobb nå i høst, men er mektig lei av byråkrati og papirarbeid...

 

Bak skyene er himmelen alltid blå:-)