Hvordan kan menn godta at en stemor....

[Hannemor]

skjeller ut barna hans, kaller barnas mor sinnsyk, forteller barna at moren bare slenger dritt om henne, starter krangler med han pga barnas mor og barna, legger all skyld på samlivsproblemer på hans barn og moren og syntes barna er uoppdragene og ufordraglige.

 

Barna bor i det huset. Eneste kontakt med moren er annenhver helg.

[Tørrtrener]

Du verden som du er informert om hva som skjer i andres hjem.

 

Er hun helt på tryne, er han vel enten glad i henne likevel, eller han tror ikke han er attraktiv nok for noen bedre.

[-Hengebuksvinet-]

gått til sak for full omsorg uten å ha avklart det med stemor først. Nå leser jeg muligens litt mellom linjene her, men forstår jo at stemor kan bli oppgitt og frustrert om eksen din bare kjører sitt eget løp.

 

Uansett er dette utrolig dårlig gjort av stemor, og ikke måten å løse konflikter på. Hadde jeg vært deg, hadde jeg innkalt til megling. For sånn kan dere ikke ha det. Så lenge far og stemor har hovedomsorgen nå, må de jo selv ta ansvar for barnas oppdragelse og hverdagsaktiviteter. Å skyve ansvaret for alt som er galt over på en litt utenforstående tredjeperson, blir helt feil.

 

Når det er sagt må du være obs på at barna nok overdriver litt. I og med at de vet at du vet at de helst vil bo hos deg, så har du kanskje ubevisst nørt litt opp under alle saker som motsier en sånn beslutning? De vil nok uansett svartmale situasjonen litt, siden de egentlig ikke ønsker å bo hos far.

[*-*]

Det beste moren kan gjøre for å hjelpe i så fall er å ikke nøre opp under hva barna sier, og forsøke å forstå og nyansere far og stemor overfor barna. Barn sier ofte det de tror forelderen vil høre det er ikke sikkert det er så ille. Så bør mor sette seg ned med far og evt stemor og snakke om situasjonen, fortelle hva barna sier hjemme hos henne. Men under en sånn samtale må mor være klare over at hun kanskje ikke har fått den fulle sannheten, at det er venskelig å være stemor og at stemor kanskje faktisk gjør så godt hun kan. I så fall bør hun få støtte og hjelp til å klare det bedre.

 

En rasende mor i det andre hjemmet som hauser opp ungene vil ikke hjelpe på situasjonen her. Kanskje stemor ikke er noen bra dame og kanskje vil hun aldri bli det heller. Men siden far har valgt henne så er det en god mulighet for at hun faktisk er ok. Hvis det er der barna lever så vil alle være tjent med å forsøke å finne løsninger og ikke øke konfliktnivået.

Kanskje bør de få hjelp at familievernkontor eller familieterapeuter til å løse situasjonen.

 

 

[Hannemor]

Har bedt barna skrive det ned, for blir for mye de har å fortelle når de kommer hjem. Og da får vi ikke en koselig helg. Så de skriver dagbok.

 

Tror nok heller stemor er sjalu, eller som ho sier selv, ho føler seg forfulgt av mannens fortid.

 

Vi går til samtaler far og jeg, men ho er ikke inkludert. Fordi ho ikke ønsker det selv. Og jeg vet at barna ikke forteller hele sannheten. Men blir overrasket over hvor godt de etterligner henne.

 

Nå vet jeg dessverre ganske mye om hva som skjer i det andre hjemmet, fordi vi har jobbet sammen, har felles venner og fordi hun selv dessverre har fortalt det. Fordi vi tidligere har vært venninner, og hun plutselig fikk behov for å fortelle. Den gangen fikk ho beskjed om at dette har hun valgt selv.

 

Jeg tilbød min hjelp, og at de kunne be meg prate med barna når de slo seg vrange, men det ønsket de ikke. Og har hele veien fortalt dem hva barna har reagert negativt på. Både for å få de voksnes opplevelse og for at vi sammen skal finne en løsning der barna oppfører seg. Slik som de faktisk gjør hjemme her.Barna får beskjed om å ikke lage bråk. Og at det faktisk er 2 voksen som bestemmer hos faren.

 

Men dette er en lang historie, med mange sider. Og om ikke barna hadde vært så i mot å bo hos faren, så hadde jeg faktisk syntes det var helt ok at han fikk prøvd seg litt. Jeg har vært mer eller mindre alene med dem i 14 år, og med en far som har innkalt til meklinger jevnlig for alt og ingenting. Som ikke vil betale bidrag. Som kommer og går når det passer. Og som nå faktisk ikke har oppgitt at barna og han har vært til foreldresamtaler, ikke hva lærerne til barna heter eller hvilken klasser de går i.

[Tørrtrener]

Du er moren, altså.

 

Hvis barna er imot å bo hos faren og er relativt store, er det ikke rart om det faktisk er sant at de er ufordragelige når de er der. Spesielt ikke om det er stemor som blir den som blir stående med mange grensesettingssituasjoner og konflikter, mens far ikke er så konstruktivt aktiv.

 

Jeg er helt sikker på at jeg selv som barn hadde reagert med å sabotere for "stemor" så godt jeg kunne, og at jeg hadde hatt makt til å få stemor til å flippe og miste kontrollen innimellom også. De har jo ikke valgt denne situasjonen selv, og det er fælt å få slikt tredd nedover hodet på seg. Det trenger ikke å være så mye galt med stemor, det kan også være at hun bare ikke er overmenneskelig tålmodig og klok ;-)

 

Mannen høres ut som en dust hvis han tilbakeholder skoleinformasjon, men med mindre du er fratatt foreldreansvar kan du vel kontakte skolen selv og be om samtale med barnets lærer? Han har ikke monopol på informasjonen.

 

 

[fyttikatta]

Hvis jeg ikke tar helt feil etter å ha lest dine tidligere innlegg så hadde du den daglige omsorgen for ungene før, Hannemor.

 

Hvorfor lot du eksmannen ha den daglige omsorgen for ungene når det var så trøblete når han bare var samværsfar? Du hadde ikke noe godt forhold til stemor dengang heller?

 

Nå sitter du i en annen posisjon og smaker på hvordan det er å være samværsforelder.

 

Velkommen i klubben.

[Hannemor]

Jeg har vært i den tro at om barna flyttet til far fikk dem ro, og de slapp å høre mer som de ikke trenger høre. Om det er dumt? Ja, veldig! Men jeg tror det fremdeles. At om barna slår seg til ro og aksepterer at det er der de skal bo, så blir det rolig for dem. Men det betinger faktisk at de overhode ikke har kontakt med min familie utenom annenhver helg.

 

Jeg lot han ikke helt uten videre få den daglige omsorgen, men jeg var inne i en depresjon i fjor høst pga et turbulent brudd. Det er faktisk nok. Her er det faktisk barna som ikke ønsker å bo der, og vil at saken skal opp igjen. Selvom det medfører skolebytte. Og de har fått medhold fra barnevernet i kommunen de nå bor i. Og om saken ikke kommer opp igjen, så går barnevernet inn. Barna har nemlig meldt sin egen bekymring. Og uten meg eller faren tilstede.