Hva er tyngst: 0-3mnd eller 3-6mnd?

[Anonym bruker]

Hva synes dere er den tyngste tiden å ha baby?

Har ei jente på en mnd nå.. og gleder meg egentli til hun skal bli større.. enten så sover hun eller så skriker hun..

blir det som regel bedre når de blir større og kan "leke" litt?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke stille spørsmålet litt mer positivt? Hva er enklest, 0-3 eller 3-6 mnd? )

Jeg nyter alle epoker med babyen min...selvfølgelig er enkelte dager slitsomme

[Anonym bruker]

Det blir hektisk på forskjellige måter. Når barna er 0-3mnd må du være klar med mat heele tiden og høre på gråt og skrik som ikke kan trøstes. Når barnet blir eldre er det lettere og oppholde(leke) litt med barnet for at hn skal bli fornøyd!! Jeg har to barn. 15mnd og 6 uker!! Gleder meg veldig til veslejenta blir et par mnd eldre.

[Anonym bruker]

Tja, syns egentlig det var greiest 3-6 mnd selv om hun ble mere våken da og krevde mere oppmerksomhet. Sov fremdeles mye av dagen, og vi begynte endelig å komme inn i ting og bli skikkelig kjent og rutinert. Trengte ikke lengre 2 timer bare på å komme oss ut av døra hjemme liksom... Har vel noe med at dette var den første ungen vår også tror jeg. Har vært veldig heldig å hatt ei jente som har grått veldig lite, med unntak av de gangene hun har vært overtrøtt og vi ikke skjønte hva som feilet henne........

[Gjest]

syns d blir bedre og bedre, og enklere og enklere for hver uke som går )

[Kaja_07]

Enig med "fødtmedenpilleipanna).. Selv om hver alder har sin sjarm.. så koser jeg meg mer og mer for hver måned.. og syntes ting blir enklere og enklere. I starten har man jo ikke så mye rutiner og ikke alltid like lette å forstå hva minsten vil.. dette blir jo lettere med tiden..

 

[Anonym bruker]

Syntes 2-5 mnd var tyngst egentlig.

Sleit med søvn og rutiner.

Før 2 mnd sov babyen masse masse og etter 5 mnd krabbet babyen og var opptatt av å utforske...

[lemontree]

Enig med de over her i at det blir morsommere og morsommere.

 

Synes egentlig at den mest utfordrende tiden med førstemann var fra han var 1 til 1 1/2, altså fra han kunne gå og klyve opp på ting, og til han forsto litt mer av konsekvens - fikk litt mer vett, og hva jeg mente med nei...

 

Tror også at vi må ha lov til å ha våre øyeblikk med maktesløshet og følelsen av at dette er litt tungt og ikke bare idyll, også, for hver alder har sine utfordringer, i tillegg til sjarme, og det er lov å bli sliten... Tenker nå jeg...