Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #1 Skrevet 21. august 2007 Svigermor har siden vi fikk barn mast og mast om at hun vil passe. Fra dag 1 liksom. Nå er baby snart 4 mnd og jeg har virkelig ikke behov for noen barnevakt, han er jo altfor liten? Hun har fått sittet en gang, da la vi ham og så var vi uten noen timer. Hun maser maser maser om at vi trenger å gå på kino og komme oss ut og vil gjerne ha ham på overnattingsbesøk. Han får flaske så det går jo praktisk sett men jeg vil ikke være borte fra ham en natt. Jeg har prøvd å si høflig at vi nok kommer til å takke masse ja om en stund men at det er litt tidlig nå. Men hun bare kjører på videre og gir seg ikke, hun VIL låne ham. Føler meg helt overkjørt og mann mener jeg overdriver. Jeg har aldri hatt noe godt forhold til svigerfamilie og dette hjelper jo ikke. Jeg gruer meg faktisk til gutt blir større og kanskje merker at jeg ikke liker dem noe særlig. Jeg vil jo at de skal få et godt forhold selv om jeg har gitt opp at vi noengang skal få det. Når hun kommer på besøk så føler jeg at hun spiser ham opp og helst ikke vil at vi skal være der. Flott med engasjerte bestemødre altså men hvorfor kan de ikke respektere svigerdatteren sin?
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #2 Skrevet 21. august 2007 Tror nok jeg hadde reagert på samme måten viss mine svigerforeldre maste og var for voldsomme. Det er du og mannen din som bestemmer når dere skal ha barnevakt og ikke svigerforeldrene dine. Desverre er begge svigerforeldrene mine døde men hadde de levd hadde jeg sikkert ikke latt henne overnatte der før om noen år. Lar henne ikke overnatte hos foreldrene mine på en stund hverfall. Syns ikke det er noe nødvendig og har ikke behov for å gå ut. Så jeg skjønner godt at du syns det er plagsomt med maset.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #4 Skrevet 21. august 2007 Sånn har vi litt tendenser til her og... Spesielt det at når svigermor er på besøk så har hun lillegutt heeeeeeele tiden. Jeg får "låne" han de minuttene jeg skal amme han, men hun tar han når han skal rape igjen og fortsetter. Selvfølgelig skjønner jeg at det er stas med første barnebarn, men det kan bli litt mye noen ganger Spesielt når han var mindre synes jeg det var litt ubehagelig. Nå er han 5 måneder.
♥Spirevipp♥ Skrevet 21. august 2007 #5 Skrevet 21. august 2007 Jeg skjønner deg godt jeg, men nå har vi kun mormor igjen av alle besteforeldrene....og hun sliter med leddgikt og fibromyalergi, så jeg er nærvøs for å overlate lillegutt til henne så lenge han skal ha pupp om natten. Er redd hennes smertestillende ikke vil vekke henne når lillegutt gråter! Når alt kommer til alt burde man egentlig være glad til at noen faktisk vil hjelpe dere, men prøv å fortell henne at du har vanskeligheter med å være så lenge borte fra han, og at du må ta det gradvis! Det samme gjelder til din samboer, fortell han hvordan du føler det og har det og bli heller enig om å ta det gradvis når du er klar for det! Du kan jo si noe som: "Jeg setter veldig pris på at du vil hjelpe oss med barnevakt, men jeg er ikke klar til å la han være så lenge borte fra meg enda. Jeg kan heller spørre deg når jeg er klar, håper det er ok?" Hvis hun ikke respekterer dette, så sier du bare nei, dermed basta! hehe
Gjest Skrevet 21. august 2007 #6 Skrevet 21. august 2007 ja, du overreagerer. Og er egentlig litt utakknemlig! skulle ønske noen masa om å passe min innimellom jeg! Og.. du sier du vil takke masse ja om en stund.. Kan jo være at de faktisk også vil låne de litt når de faktisk er så små at de vil kose.. etterhvert er det jo mer "pes".. Du trenger jo ikke å låne han bort en natt.. men noen timer i våken tilstand.
Gjest Skrevet 21. august 2007 #7 Skrevet 21. august 2007 Slitsomt med mas. Uansett. Men så er det jo innimellom vanskelig å styre seg da, du har jo sikkert en nydelig unge Men for det, dere bestemmer, og jeg er også av den formening at 4 mnd er litt tidlig for overnatting borte, selv om andre er av en annen formening. Når det gjelder dårlig forhold til svigers så går det faktisk an å skjule. Jeg var voksen da jeg en dag forstod at mamma faktisk ikke likte farmor sånn kjempegodt...
Jeg vil hete anonym!!! Skrevet 21. august 2007 #8 Skrevet 21. august 2007 Synes ikke du overreagerer. Men for å "tilfredstille" svigermor så kan dere kanskje ta en kinotur. Ville ikke sendt han på overnatting til henne. Ikke fordi det er henne, men fordi han er litt for liten til å sove borte fra dere. Babyen trenger jo dere to foreldrene. Men dere har sikkert godt av en kinotur, ut å spise osv. Men det er samtidig viktig at DU føler deg trygg med den/de personer som passer babyen din.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #9 Skrevet 21. august 2007 Godt å høre at noen forstår hvordan jeg har det. Og jeg er jo ikke utakknemlig fordi om jeg ikke gjør akkurat det hun vil. Hun får komme masse på besøk, får holde ham hele tiden da og har fått tatt ham avgårde noen timer. Men det blir litt feil når du får hjelp du ikke har bedt om. Det er altså dette at hun vil ha ham alene og på overnattingsbesøk som er problemet. Og ikke minst det evinnelige maset. Hun kan spørre om hun kan få låne ham en dag og jeg kan svare at "nei, beklager denne uken har vi faktisk planer hele uken". Da begynner hun å spørre ut om planene for hver enkelt dag for å se om hun kan finne et hull på noen timer hvor hun kan ta ham. Og når jeg ikke gir meg så begynner hun på mannen min. Jeg forstår jo at det er spesielt å være bestemor og at jeg må bite i meg svigerfamilien men jeg blir bare så lei av å bli kjørt over med dampveivals...Og siden mannen jobber hver dag og kun får noen timer med gutten vår så ser jeg ikke helt behovet for å ta ham. En helg hadde hun mast seg til å få ham en halv dag og det bare knøt seg i meg. Det hadde jo vært en fin tid til å være oss tre, ble en rar lørdag der jeg bare savnet sønnen vår. Må jo bare tøffe meg opp litt og blir mer direkte men har jo enorm respekt og vil ikke akkurat ha svigermor som fiende...Og får ta noen skuespillertimer til gutten blir større ,-)
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #10 Skrevet 21. august 2007 ÅÅÅ, som jeg kjenner meg igjen.. SUKK!! Har en svigerinne som har mast en hel maaaaaasssssse om å få passe og ha ham på overnatting fra dag en, men da helst før han ble tre måneder - nå er han fire og noe av maset begynner å avta.. Kanskje ikke like gjevt lenger nå som han begynner å "bevege på seg" og krever litt mer enn bare kos, mat, tørr bleie og søvn?? I morgen kommer faktisk svigemor for å ta han med ut og trille.. Hun maser ikke like mye og trilleturer kan de begge med glede få ta ham med på, de kan jo ikke være borte så lenge da poden spiser annenhver time på dagtid og ikke tar han flaske ennå heller.. Jeg har sagt til begge at jeg ikke har behov for avlastning, men de kan gjerne komme på besøk så mye de vil.. Jeg vil ikke og er ikke klar for å ha han sovende borte..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå