Stemmer dette for dere? Delvis tatt fra krangle....

[Mrs. Bouquet]

At førstegangs bare prater om og med babyen sin, og overhodet ikke interessert i verden rundt seg?? At alt dreier som om hva babyen har tenkt,sagt,gjort og bæsjet, gulpoet, sovet, spist, våtserviettyper, bleiemerker, historier om bodyen som ble vaket på 40 grader osv.

 

Snakker dere stort bare om ting som dreier seg om babyen til de dere omgås med?

 

 

For min del så snakker jeg like gjerne om andre ting enn babyen, men det er umulig å ikke nevne eller ignorere det som har med henne å gjøre, det er jo stort sett det dagene mine dreier seg om for tiden, så vil si det er naturlig at jeg prater litt om henne også.

[1stor1liten =)]

vil tro at de fleste som har fått baby blir veldig opptatt av alt som har med barnet og gjøre. og om du går hjemme med babyen blir det et samtaleemne,fordi det er jo det du har gjort den siste tiden..

[Mille**]

Tja, nå er det så mange år siden jeg var førstegangs at jeg husker nesten ikke. ;o) Var nok veldig opptatt av babyen, men intresserte meg jo for omverden også da. Mange ganger er det godt å slippe å prate om baby og bæsj, men om helt andre ting. )

[Diva Muffin]

Babyen er "jobben" min for tiden.. Og jeg vet hvor utrolig uinteressant det er å sitte og høre på andre som kun snakker om jobb

 

Men det skal sies at folk spør om de merkeligste ting også, jeg ble "intervjuet" av en kollega av samboer om fødselen. En mannlig kollega! Han var svært så informert på alt som handlet om epidural, åpningsrier og hvor mye man kan revne.

 

Jeg har en baby som vekker oppsikt fordi hun har så masse hår, så jeg får fyllt opp babyprat-kvota ved å prate med fremmede på butikken, som må beundre verket mitt litt

[Bøggly]

Noen snakker bare om babyen ja..... Men dette er vel helst de samme folka som kun snakker som husbygging når de bygger hus, om jobben/kollegaer når dette er hovedgeskjeften, om den fantastiske ferieturen i 6 mnd etter ei uke i syden osv. Altså folk som er veldig opptatte av seg og sitt. Klart vi snakker mye baby, og kanskje særlig med nr 1. Det er jo stort og viktig i livet vårt. Men jeg vet jo at vi er flere som holdt på å gå på veggen av mme-, bleie- og gulpeprat etter 2-3 mnd hjemme i permisjon. Følte at jeg ble redusert til et ikke-tenkende vesen som ikke skulle ha andre interesser...........

[er det muuulig]

vel det stemmer vel både og......

 

men da sier jeg bare.....om de jeg henger med ikke liker at jeg snakker om barna mine...så får de sannelig vise at de er voksen nok til å kunne si ifra direkte til meg....og dessuten...hvor god venn er de da om de ikke kan være såpass å iallefall bare høre på i begynnelsen til det roer seg litt...det er jo tross allt en stor del av livet til alle som blir mødre...og klart er man mer opptatt av det enn fest, klær, puppe-str. osv osv....

 

 

[Gjest]

Jeg synes det er deilig å snakke om andre ting også, men har jo ikke sååååå mye å bidra med siden jeg stort sett har gått hjemme og drevet med baby.

[Libido-]

I Begynnelsen var det vel slik. Men prøvde (og gjør det fremdeles) å ta meg i det, hvertfall til folk som ikke har barn. Vet hvor uinterresant det kan være ;-)

[Anne-B.]

Blir gjerne til at man prater om ungen med andre foreldre, men jeg husker at jeg var redd for å prate for mye om henne til venner som ikke hadde barn, hadde lest at dette var en vanlig foreldrefelle. Så bæsjen ble igjen i bleia hjemme da jeg dro ut for å treffe venner, med eller uten baby.

[Stratos med 3 barn]

Nei syns ikke det! Det beste er å komme i selskap med venner med andre interesser/livsstil synes jeg! Men det er klart, spør de meg om hvordan det går og hva jeg har gjort i det siste har jeg jo ikke stort annet enn om sønnen min å fortelle iom jeg har vært hjemme i ett år

[Gjest]

Jeg snakker om barnet mitt for det er jo bare det jeg opplever og ser dagen lang så lenge jeg har permisjon. Men, jeg er veldig ivrig på å høre hva mine venner har opplevd de siste dagene også og da får en jo heldigvis pratet om noe annet enn bleier og grøt.. Det er mye gøyere enn å fortelle om seg selv synes nå jeg..

[lenej :o)]

gjør så godt eg kan å ikke bare prate om mini. men er vanskelig, for hele dagen min består av han.. ellers så slarve eg jo masse om livet på dib da!! ;p

[Guttemamma til tusen :)]

Det var nok helst når jeg var helt nybakt mamma!

Var veldig bevisst på at mange var sånn, så jeg passa meg for å ikke prate for mye om det med folk som ikke har barn..men de med barn fikk høre hele regla:o)

 

eeelska (og liker det selvfølgelig fortsatt) å prate om babyen!!!!

[manonym]

Jeg er førstegangs med en gutt på 6 måneder nå, og har vært hjemme siden desember en gang tror jeg det var (ble sykemeldt).

 

Så siden jeg er hjemme alene halve tiden med gutten min, bor på landet med få venner innen for rekkevidde. Så her går det myyyyye i babysnakk ja. Ingenting annet som skjer i livet mitt for tiden, derfor ingenting annet å snakke om. Håper det forandrer seg snart..

[Gjest_1001]

I begynnelsen var det slik ja.

 

Men det gav seg etterhvert når "rusen" gikk over.

[Sololight]

Tja, jeg var vel like ille med både nr en og to jeg da, elsker å fråtse i fødselshistorier og gulpeprat, hehe. Oppsøker gjerne venninner med barn slik at det blir en naturlig del av samtalen:-)

 

Men! Er pinlig bevisst at jeg ikke skal prakke babypraten på de som ikke er i samme situasjon som meg da...

 

[Gjest]

Dette gjelder nok ikke bare førstegangs ;-) Så klart mye av samtalene dreier seg om dette når man er midt oppi det til de grader som vi er, men det er ikke alt jeg snakker om, på langt nær! I grunnen blir det veldig lite slikt snakk, i hvertfall med andre enn min mann og andre venninner med baby.

[*bolla pinnsvin*]

Det kommer helt an på hvem jeg er sammen med. Er det noen fra barselgruppa, så går det vel stort sett i babyprat. Er jeg sammen med andre venner (og i hvert fall barnløse) prater jeg heller om andre ting. Husker hvor ufattelig kjedelig jeg syntes det var å sitte og høre på sånt før vi fikk barn selv. Dessuten er det jo deilig å tenke på helt andre ting når man har barnefri

[☆Anonymia☆]

ja jeg snakka altfor mye om marcus da han var nyfødt..snakker nok en del om han nå også,men det var helt ekstremt da..blir flau når jeg tenker på det...

huff..