Månestråle

[Gjest]

For meg høres ett av dine svar i "Gifte seg; Når?" at du har det veldig vondt. Hvis du gjennom dine opplevelser med stebarnets mor sliter med bitterhet vil jeg råde deg til å ta kontakt med en psykolog.

 

Det er mange av oss stemødre som sliter med forholdet til stebarna fordi en sjalu/usikker mor sitter i kullissene og "stikker kjepper i hjulene" for det gode forholdet mellom barn og stemødre. Dessverre kan vi ikke gjøre noe med slike mødre - og det er veldig vondt å oppleve at en utenforstående person ødelegger "familien" min - jeg kan skrive under på det.

 

Jeg ville ikke ofret så mye energi på dette mennesket - og etter å ha forsøkt å nå frem til stebarna uten å lykkes har jeg gitt opp. De er faktisk ikke verdt å bli bitter på. Blir du bitter blir du spist opp innvendig av deg selv - hverken din mann eller deres barn fortjener å leve i et hjem med en bitter mor.

 

Jeg tror heller ikke dette forumet er egnet til å hjelpe dem som er bitter. Den er nok best egnet for dem som søker løsninger - ikke alltid like stor takhøyde for en utblåsning i ny og ne noe vi kanskje burde hatt. Jeg har forståelse for at folk ikke alltid klarer å holde hodet kaldt når de er opprørt, men det hjelper ingen å generalisere eller slå hardt ned på "stemødre" eller "biomødre".

 

Jeg har opp gjennom årene sett Nicker som trekker seg etter å ha vært meget ivrige på dette forumet - det skjer en seleksjon hele veien og forumet sensurerer seg selv. Det er bra å gi tilbakemelding, men dere som hetser folk bør være tøff nok til å stå med Nick

 

Lykke til Månestråle - jeg unner deg en lang pause fra dette forumet slik at du får sortert tankene og følelsene dine og kommer tilbake som en erfaren stemor som kan fortelle oss andre dødlige at det går bra til slutt

 

 

 

[Anonym bruker]

Gud hvor mange folk som lever i en luftboble. Tror du virkelig at de fleste stemødre er lykkelige som stemødre? Tror du flesteparten har et kjempegodt forhold til sitt stebarns mor? Tro ikke det er helt vanlig at denne rollen blir så enkel etterhvert at den går knirkefritt til slutt. Da lever en i en fantasiverden.

 

Jeg vil heller ha sånne som Månestråle her inne, enn sånne som ikke tør å se virkeligheten i øynene. Jeg trenger å få støtte fra andre som også sliter i denne rollen. Se at jeg ikke er den eneste. I stedet nå så blir det nesten sånn at alle ser på meg som den onde stemora.

 

Jeg beundrer Månestråle som ikke gjemmer seg bak anonymknappen. Jeg er en av de som ikke tør noe annet. Ser jo hvordan det går nå

[Anonym bruker]

Jeg skriver under innlegget ditt, tigermamma.

 

Jeg tror også at mange ulykkelige forhold mellom stemor og biomor skyldes usikkerhet, fra begge parter.

 

Mye av det handler om respekt. Heldigvis kjente jeg stemor før hun ble sammen med eksen min, så jeg visste jo at dette var en bra kvinne. Tror mye ville ordnet seg for mange hadde de bare tatt seg bryet med å bli kjent med hverandre. Det er vanskelig å respektere en person man aldri snakker med. Det er også vanskelig å danne seg en objektiv oppfatning av situasjonen dersom man kun stoler på barnas versjon eller sin egen intiusjon.

 

Slik jeg ser det; Nina.

[Gjest]

Les innlegget mitt en gang til "Anonym". Eller kanskje du mente å svare på en annen tråd?

 

Jeg lever definitivt ikke i en luftboble av "stemorslykke" - dessverre. Det å leve et liv med andres barn og en x-kone som styrer familien vår vet jeg alt om - også hvor vanskelig og håpløst det kan være. Jeg forsøker heller ikke å forskjønne stemorrollen.

 

Jeg rådet månestråle til å søke profesjonell hjelp fordi jeg tror hun vil komme seg lettere ut av den onde sirkelen enn om hun kun henvender seg til "kvinner" som ikke forstår henne på dette forumet.... Jeg mente ikke at hun skal slutte å skrive i dette forumet.

 

Ja, det er godt å kunne slippe ut litt damp her inne og få støtteerklæringer. Vi har bruk for alle typer innlegg- har ikke protestert på det heller.....

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og ikke lykkelig!!! Sånn er det med den saken.

Her er det en bitter biomor med i bildet og mange andre problemer.

Men jeg gjør så godt jeg kan, og barnet er blid og fornøyd.

Jeg, som mange andre stemødre, velger å ikke gi opp.. Vi prøver 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12 ganger til, eller gjerne fler!

Og ja, det går bedre med tida! Jeg har lært meg å si fra at det og det finner jeg meg ikke i! + at jeg har lært meg at å automatisk gå inn i en offer-rolle når stebarnet er her, ikke er noen vits! Jeg må bare bite tenna sammen og ta ansvar! Men det er selvfølgelig både gode og dårlige dager også som stemor. Det kan jeg skrive under på..