lykkelig stefamilie??

[Anonym bruker]

Hei, bare lurer på om noen her bor med biobarnet sitt og en stefar som faktisk er lykkelige??

Trenger og høre noen koselige/positive erfaringer:)

 

Det må jo gå bra med noen?

 

 

[tre_i_familien ;)]

Må innrømme at jeg har vært nysgjerrig på hvordan stefedre takler situasjonen, når de ofte bor med et stebarn 90% av tiden. Siden vi stemødre innimellom kan slite med vanlig samvær, 40% og 50%..

[Travelmor]

Jeg vil påstå at vi er lykkelige i vår familie, som består av mine barn og våre barn. Vi har få konflikter utenom grensesetting overfor barna. Der er vi enige.

Min mann som er både far og stefar har det også bra, men jeg merker at han har litt mindre terskel for hva som blir tålt av de største barna, som er mine, før irritasjonen bryter ut. Vi har hatt det veldig tøft med den eldst tenåringen. Jeg har vært like mye sliten og oppgitt og gleder meg nesten til h*n er voksen. Det er klart at slikt kan slite på forholdet. Vi har dette året for første gang vært litt kranglete i perioder. Det har nok overrasket oss begge.

Samtidig er han like mye til stede for mine barn som meg. Jeg steller mest med de minste "fellesbarna", mens det er min mann, som stefar, som engasjerer seg mest i de eldstes fritidsaktiviteter. Han har også en del felles interesser med mine barn, som jeg ikke deler. Så i det fellesskapet er jeg nesten ltit utenfor.

Jeg tror det er mye lettere for stefedre enn for stemødre, selv om de oftest "må" bo mye mer med stebarna sine. Kanskje det er med på å gjøre det lettere også?

Min mann har sagt om seg selv, at han flyttet inn i et ferdig hjem! Det er nok noe i det at kvinner skaper hjem. Når en stemor flytter inn, skaper hun også sitt hjem. Da er det lettere også å få konflikter med stebarn, som er vant med noe annet fra tiden med bare far. Vi kvinner er rå på detaljer, planlegger mye, veier for og mot før vi tar avgjørelser og irriterer oss mer over våre medsøstre! Menn har det enkelt slikt. De slipper å ligge våken om natten å tenke på hva svigermor egentlig mente med 'det'.

[Anonym bruker]

Jeg har barn og er sammen med en annen en barnets far, og vi har det veldig bra sammen. Nå skal vi snart få et felles barn også.

 

Mannen min bidrar med mye i hjemmet vårt. Han har en rolle som pappa i hjemmet vårt, og det innebærer at han står fritt til å behandle mine barn som sine egne med alt det innebærer. han henter og bringer, gjør lekser, leser, er ute på sykkeltur, tar de med på kino osv. Alt dette uten at jeg nødvendigvis må være en del av det. Han er initiativrik og jobber selv aktivt for å få et mest mulig forhold til barna.

 

Han synes nok at jenta er litt bortskjemt (jeg er enig), så vi prøver å finne løsninger på det sammen. Stefar er en omsorgsfull person, og når jeg krangler med barna pga et eller annet, så er han den løsningsorienterte som setter seg ned og snakke om saken, for å finne en best mulig løsning. Jeg tror vi utfyller hverandre perfekt. På mange områder er han en mye bedre far enn jeg er en mor, så jeg er veldig takknemlig for at nettopp han dukket opp i livet vårt.

 

Vi er forøvrig enige om at når våre barn kommer til verden, så skal alle behandles likt. Vi skal være en familieenhet, og uttrykk som mine og dine barn er strengt forbudt.

 

Min bestevenninne er også samboer med en mann som ikke er barnets far. Jeg vil tro at de har det på noenlunde samme måte som oss.

 

Mitt inntrykk er at forhold med biomor og stefar er mye enklere å få til enn biofar og stemor. Kanskje er det fordi kvinnelige intriger ødelegger mye.. Ikke vet jeg. Men jeg vet ihvertfall at det KAN fungere bra.

 

 

Nina, snart baby-klar.

 

[Anonym bruker]

Så flott da..

Veldig deilig å høre )

Nå føler jeg meg bedre hvertfall...

 

[Labbenuss]

Hei!

Tror svaret er veldig enkelt. Selv om stefedre bor med bonusbarn feks 90% av tiden, så kan det være mindre konfliktfylt fordi det er kvinnen som er mor, og mødre setter strengere grenser enn fedre (hvertfall enn samværsfedrene etter skilsmisse). For å ytdype hva jeg mener med det, kan jeg ta et eksempel:

 

Jeg er stemor til en på 10 år og en på 8 år. Vi har fellesbarn på 3 år og 1,5 år. Mannen min får ungene "aldri" i seng, selv når det er skole dagen etter så hender det som oftest at kl blir mellom 2130 og 22 før de store er i seng. Det synes jeg er altfor sent, både for barna sin del fordi de trenger søvn, og for vår del fordi det aldri blir voksenkveld. Dette har det vært mye diskusjon rundt (og irritasjon fra min side), uten at leggetidene har endret seg. Det er ikke bare-bare for meg å legge de heller, for når de vet de får lov av pappa å være oppe lenger, så får ikke jeg de i seng, beklageligvis. I helgene legger de seg 23-2330. Ofte må jeg legge meg før de, på hverdagene legger jeg meg kl 22-2230 fordi jeg skal opp kl 06, og da sier det seg selv hvor mye tid mannen min og jeg får sammen etter ungenes leggetid.

 

Hadde jeg vært mor og hatt barn på 10 år og 8 år, hadde jeg lagt de ca 20 for 8 åringen og 2030 for 10-åringen. Synes søvn er veldig viktig for konsentrasjonen og matlysten.

 

Hadde jeg da hatt en samboer som var stefar til disse, så hadde jo ikke han trengt å irritere seg, for ungene hadde blitt lagt.

 

Det var bare ett eksempel. Jeg kan ramse opp i fleng hvordan mannen min dikkediller med bonusbarna. Dette mener jeg han ikke hadde gjort hvis alle var våre barn, føler det er masse kompensasjon pga dårlig samvittighet, enda vi har de 50%. Han dikkediller ikke med våre felles barn, enda de er så små at de kunne blitt dikkedillet med. Jeg legger våre felles barn ca 1830-19, og har aldri hørt noe spm om ikke de kan være oppe litt lenger...Tror ikke biomødre som bor med stefedre holder på sånn med barna, dermed blir det færre irritasjonsmomenter for stefedre enn det blir for stemødre.

 

 

[Anonym bruker]

Labbenuss.

 

Bare en liten kommentar når det gjelder leggetider.

 

Barn er jo små individer, og alle har forskjellig søvnbehov. Det er ingen A4-løsning på dette. Men jeg ville aldri fått min 8-åring til å sove kl.20, da ville hun i så fall vært oppe klokka 6 om morgenen, og det har jeg ingen interesse av.

 

Min legger seg til klokka 21, og da er hun rask og uthvilt dagen etter. Når hun er ute i nabolaget og leker med jevnaldrende, er det ingen som må være hjemme før klokka 20 faktisk.

 

Du har jo to små barn. Det er viktig å ha forskjellige leggetider på de små og de store. ikke minst så dere får litt kvalitetstid sammen med de større barna, noe som trolig er en umulighet når de minste er til stede.

 

Ikke minst må dere samarbeide med mor sånn noenlunde når det gjelder leggetider. Når ungene er blitt større, fungerer det ikke så bra å ha to forskjellige leggetider (gjelder vel mest for den parten som prøver å legge ungene tidligere enn den andre). Barn har en stor rettferdighetssans og vil reagere på dette.

 

En løsning kan være å sende barna på rommet for å roe seg for kvelden, med tv, spill eller bøker/blad.

 

At barna blir større og de tar mer og mer av kveldstiden til de voksne er ingen nyhet for oss som har større barn. Sånn er livets gang, og dine egne barn kommer også til å bli større. Selv synes jeg tiden med ungene på kvelden (etter leksegjøring, middag og barne-tv) er den beste kvalitetstiden jeg har sammen med dem.

 

PS! Det er ikke spesielt tøft for en ti-åring å måtte gå inn klokka 20 forsi han skal legge seg klokka halv ni. :-D

 

Mjausann

[Travelmor]

Labbenuss! Jeg tror du har helt rett i forhold til dette med leggetider. Mine barn får "uvaner" når der er hos far og får være oppe så lenge de vil. Nå er de tidlig i tenårene, men tenåringer trenger også søvn!

De eldste barna i huset skal være i seng til kl:22:00 på skoledager. De skal være uthvilte på skolen ellers blir det dårlig med læring. I helgene får de være oppe like lenge som oss en av dagene.

De minste barna begynner jeg å legge etter barne-TV. De får våkne av seg selv, alt fra 7 til 9. Vi er litt fleksible på når vi leverer i barnehagen.

 

I nabolaget vårt er det ingen barn under 10 år som får være ute til kl:20:00. Da tror jeg folk syns det er litt rart. Det er ganske fint å ha mange barn rundt seg hele ettermiddagen, for så å få helt fri for barn og voksentid om kvelden:-)

 

[Anonym bruker]

Leggetidene dine er ganske drøye..

Min 5 år gamle stesønn legger seg mellom 20 og 20:30.

Barn på 8 og 10 år burde kunne være oppe til 21:30 mener jeg..

J

[Travelmor]

Hver familie har sine rutiner og regler, og foreldre prioriterer ulikt. Synes det er helt OK om folk har barna lenge oppe om kvelden om de ønsker det. Men det finnes mange gode argumenter for å legge barna tidlig, både for barna selv og foreldrene.

 

Mine leggetider er faktisk ikke så drøye sammenlignet med hvordan det er her vi bor. I nabolaget samarbeider vi om leggetider og de barna som er på samme alder må inn til samme tid. Gevinsten er masse overskudd til barna på dagtid, og voksentid om kvelden uten å måtte legge på barn til man selv kryper under dynen..

 

[twoboys & a girl]

Her har det fungert helt fint. Har en sønn på snart 5 år, og vært sammen med samboeren min i 3-4 år. Han viste fra første stund at jeg hadde barn og at han kom først. Skulle han ha noe med meg å gjøre så viste han at vi var en "pakkeløsning". Han godtok det, og var helt enig. Nå har vi kjøpt leilighet og venter en til.

Har ikke andre problemer enn andre familier.

[Lassi83]

Helt enig, travelmor!

 

Det er ingen fasit på leggetider.

Jeg syns heller ikke at barn under 10 år ikke bør legge seg senere enn halv 9.

Det er som du sier: man får mer overskudd til barna på dagtid, og voksentid på kveldene. Det er utrolig viktig!!

Jeg tror grunnen til at så mange forhold går i oppløsning, er fordi man glemmer å ha voksentid og kjærestetid, pga at man lever for mye oppi ungene.

[Anonym bruker]

Ja men det er annerledes når ungen har kjent mannen siden harn var bitteliten

. lettere for mannen også det.

!!

 

 

[Anonym bruker]

Klokt svar!

[lindatuppa]

Hei

jeg har 3 barn fra før,og min kjære har 2fra før.

han jobber bort ca 14 dager og er hjemme 10 dager ca.

når han er hjemme har han sin barn,og når han er borte er hannes barn til meg etter skolen 4 dager i uka,men en dag i uka har xdama hannes barna mine,å hunn og hennes nye barn og mann kan vi godt dra på kaffe til,på ferier sammen,jeg tenker mere på henne som en vennine,noen evner som kjøping av kjlæ osv det prater ikke vi om,det blir mellom henne og min kjære.

han setter samme regler for sine barn som til mine,og det samme gjør jeg. vi har helt andre regler her enn de har til mor.men barna vet det og vi er blitt enige om hvordan vi vil ha det hjem til oss.

 

Men vil si at vi har greid oss bra vi

 

Og vi kunne vell ikke vert mere lykkeli enn vi er nå

[lindatuppa]

Hoss oss er det 5 barn fra 8 til 3 år,på skole og barnehage dager må di vere i seng senest 8,og i helgene holder de største kanskje ut til 9-10tia,men da er de slitne å ja... men tror barn trenger faste tider å legge seg på,og hva har barn under 10,ja kanskje unnder 14år og reke ute etter på kveldene??

[Anonym bruker]

Høres veldig flott ut!

 

At dere alle oppfører dere som voksne ordentlige mennesker,

kan du være stolt over!!