Jammen, hvorfor har ikke jeg noe rampeteppe? (langt om barneoppdragelse)

[Trollmora]

Eldstemann, nå 5 år, tok helt av i går da vi kom fra barnehagen. Han var nok helt utslitt så det forklarer nok endel. Først dytta han kraftig til lilleøster, helt umotivert, før han trampet på foten til Trollfar. Deretter kastet han sko og andre ting rundt omkring i gangen. Trollmor tok resolutt tak i trollungen og ut på trappa bar det og rett ned på benken på utsiden med både en hissig og ilter 5 åring og en ganske bestemt Trollmor. "Her skal vi sitte til du blir grei gutt og jeg skal sitte her sammen med deg helt til vi går inn" var besjeden til LilleTroll. Gutten gråt og bar seg og syntes ikke dette var noen god idè å sitte på benken, rett og slett fordi han ville ha ett eget "rampeteppe" å sitte på! Benken var for meg, Trollfar og ham og lilleSnupp!

Hvor tar de det fra?

 

Vi satt på trappa på hytta en formiddag i ferien etter et par bite-episoder, og da spurte han også etter rampeteppe. Kan ikke huske de har snakket om det i barnehagen heller, så nå lurer jeg virkelig?

 

Har funnet ut at eneste måten å få kontakt med en sint liten pode er å ta ham ut av situasjonen og la ham få sjansen til å roe seg. Trappa er ett greit sted etter min mening, ikke noe som kan sparkes, ingen leker og bare en voksen tilstede. De få gangene dette har skjedd har vi sittet ca 5 minutter og det går lenge til neste gang han utagerer på en sterk fysisk måte. Forsøker å forklare ham at man ikke kan slå/sparke og forsøker å finne ut hvorfor han gjør det. Har dere andre noen synspunkter på det eller forslag til andre måter å nå inn til en sinna tass som ikke er mottakelig i "kampens hete"?

 

[Attpåklatten :-)™]

Rampeteppe, det vil jeg også ha:-)

 

Jeg synes det høres fornuftig ut det du gjør, med å ta ham ut av situasjonen og la ham roe seg. Og ikke minst se konsekvensen av handlingene sine. Noen kaller det timeout, andre har vel rett og slett rampeteppe eller trappa;-)

 

Men det viktigste er å være konsekvent på det, nytter ikke å si det samme til barn x-antall ganger når det alikevel ikke får noen konsekvenser.

 

Jeg har også kjørt den varianten med de to store, og kommer til å gjøre det samme med lille rosa. Jeg er av den bestemte oppfatning at barn blir trygge når de har faste og trygge rammer:-) Vinglete oppførsel fra foreldre, er med på å skape vinglete barn. Tror jeg:-)

[dritgrei hei hei!]

Du gjør akkurat det jeg har best erfaring med, også har jeg begynt å snakke med ham om det som har skjedd, litt seinere på dagen, når alt har roet seg helt ned.

 

Rampeteppe har jo samme funksjon som når du tar ham med ut på trappa. Jeg syns det er stilig at du er sammen med ham, du er flink!

[Urtete]

Rampeteppe - kuuult! :-)

 

Vi gjør det samme som deg når situasjonen topper seg. Vi har en stol i gangen - og der må de sitte i like mange minutter som de er år. Og da MÅ de være der. (Problemet vårt er minstejenta som er stri som få - for hun kommer nemlig inn igjen! Hun bæres da ut like fort - noe som forøvrig ikke er like enkelt lenger, for hun begynner å være TUNG!;-))

 

Jeg tror også fullt og fast på klare grenser for barna. Det gir trygge barn - det er jeg overbevisst om!

[Plutseliten :)]

Støtter denne metoden!

Har også tro på å gi barna litt tid alene,bort fra situasjonen.

Vi brukte trappa på eldstemann....snart skal den sikkert prøves av lillegutt

Har også alltid tenkt meg litt om før jeg svarer nei...og når jeg først gjør det, er det ingen mulighet til forhandling. Dermed vet datteren at jeg mener det,det har gjort henne trygg og vi har sluppet mange bortkastete diskusjoner. Virker enda