Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #1 Skrevet 21. august 2007 Lurer litt på hvor lang tid det gikk før dere giftet dere? Ble dere fridd til eller ble dere enige om det? Vi er nyfamilie, og vært sammen 1,5 år. Ikke så lang tid, og (derfor) er jeg redd han kommer til å fri til bursdagen min om 2 uker...
~~DoraDora~~ Skrevet 21. august 2007 #2 Skrevet 21. august 2007 Sammen rundt to år før vi giftet oss. (Han fridde...). Vært gift noen år nå. Var i tvil siden han hadde ett barn da jeg traff ham. Men er glad det ikke stoppet meg. Vi har det så utrolig bra sammen, og er ikke i tvil om at vi er de rette for hverandre. Vi har etterhvert fått tre barn sammen. Samværet med særkullsbarnet er en så liten brøkdel i livet vårt at det ikke gjør noe. ( Selv om moren har lagd mye sjau gjennom tiden da...men jeg og min mann står på samme side uansett, så hun har gitt opp nå, og sluttet fred). Ser frem til jenta er voksen, og kan slippe unna moren sine klør...da kan hun kanskje bli en naturlig del av familien vår...dersom hun ønsker det selv...)
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #3 Skrevet 21. august 2007 Vi var sammen et halvt års tid før jeg introduserte barnet mitt. Vi har nå vært sammen i ytterligere halvannet år og er nå på boligjakt. Så to år sånn ca før vi ble samboere er vel svaret. Gifte meg?! Uaktuelt! He he. Nina
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #4 Skrevet 21. august 2007 Månestrålen. Er det mulig å svare på et spørsmål uten å måtte hetse biomoren til barnet deres? Dette var da ikke det trådstarter spurte om såvidt jeg kan se.
~~DoraDora~~ Skrevet 21. august 2007 #6 Skrevet 21. august 2007 Svar tilbake til anonym...som stilte meg ett spørsmål Jeg forstår poenget ditt, og innser at jeg ikke greier å la være å "ta med" negativt ang mitt stebarns biomor. Men du skjønner det at jeg er inne på denne siden av en eneste grunn, og det er min vonde oppfattelse av mitt stebarns mor. Jeg er utrolig bitter på at hun har ødelsgt så mye for sin datters forhold til meg. Jeg får på denne måten ut frustrasjonene jeg har ang henne. ( I tillegg har jeg venninner som er stemødre, og sliter med det samme som jeg har gjort... en biomor som prøver å stikke kjepper i hjulene... så jeg har ikke mye positivt å komme med nei...) Men jeg ser jo at her inne vil de fleste bare høre om det positive som har med biomødre å gjøre. For hver gang jeg tar frem mitt syn på biomor, så får jeg kommentarer på det. ( Oftest av de som er biomor selv da...) Så siden dere bare vil ha positive ting om biomødre, så er det liten vits for meg å være her inne. For som du påpeker, så har jeg dessverre ingenting positivt å komme med når det gjelder henne. Så da trekker jeg meg like godt ut herfra. Lykke til dere andre som sliter med det samme som meg... jeg er nå dessverre enda mer overbevist om at det er håpløst. Ikke en gang her inne kan en få ut frustrasjonen...
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #7 Skrevet 21. august 2007 Mener at det ble henvist til dette forumet i boken Hvordan overleve med andres barn, som et av de få forumene der steforeldre kunne dele erfaringer og få råd av andre i samme situasjon. Jeg kommer fortsatt til å bruke dette som et forum der jeg kan lufte mine frustrasjoner OG positive erfaringer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå