mamma06og 10 Skrevet 20. august 2007 #1 Skrevet 20. august 2007 syns så synn på henne, 19 år å miste moren sin. Trodde det skulle gå godt lenge, men igår hadde legene sagt at hun max hadde 3 dager igjen, men hun sovnet inn i går kveld. vet ikke hva jeg skal si til henne, føler liksom at alt blir domt, men i dag ringte hun å lurte på om eg kunne komme i begravelsen, klart eg skal komme. Stakkar jente. Unner virkelig ingen det hun går igjennon nå. R.I.P mammaen til ....
Koala *g07* Skrevet 20. august 2007 #2 Skrevet 20. august 2007 Huff, føler virkelig med henne. Er forferdelig å minste en foreldre Du trenger ikke si så mye, viktigste er at hun vet du er der for henne. Slik følte hvertfall jeg det. Bra å støtte henne i begravelsen også. Det var noe jeg satte pris på, og se venner stille opp. Livet er dessverre ikke alltid like rettferdig som vi skulle ønske R.I.P
solastråler Skrevet 20. august 2007 #3 Skrevet 20. august 2007 Trenger ikke si så mye, bare vær hos henne. Har hun familie rundt seg? Men husk at der kommer til og bli mye besøk de første ukene, men hun trenger mer en bare et par uker med venner rundt seg!
mamma06og 10 Skrevet 20. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 20. august 2007 ja det er en del familie rundt henne heldivis. Det sitter også igjenn en mann å en datter på 17 år . Livet er så uretferig. Har nettopp snakket med henne på telefonen nå, hun fortalde litt om musikken dem skulle ha i begravelsen å hvilken kjole moren skulle ha på seg. tror det hjelper henne litt å få snakke om det som har skjedd
Gjest Skrevet 20. august 2007 #5 Skrevet 20. august 2007 Huff, så trist. At du er der for henne, er så utrolig betydningsfullt. Ikke sikkert det har gått opp for henne ennå heller.
Kirsebæra Skrevet 20. august 2007 #6 Skrevet 20. august 2007 Kjære mammaen til elias!(jeg har også en sønn som heter elias som er født 08.11.06!!) Jeg mistet mammaen min da jeg var 16 år. Hun døde også av kreft, og som du sier trodde vi også at det skulle gå bra en stund. Men en dag sa de at hun hadde døgnet, kanskje to igjen. Det jeg anbefaler deg er at du bare er der for henne. Legg armene rundt henne når hun minst venter det. Bare vær en god venninne. Det dummeste du gjør(ihvertfall ettermin mening da, jeg syns det var ekkelt) er å spørre om hun vil prate om det...ihvertfall personlig. Du kan jo sende en mail eller en mld og si at du er der for henne når som helst og at hvis hun vil prate så er du der... lykke til...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå