Hobbypsykolog er jeg gjerne...... men

[Anonym bruker]

 

Det sliter, særlig når jeg selv også kunne hatt behov for noen som lyttet litt og brydde seg litt.

Har ikke store nettverket, gode, gamle venninner har flyttet til andre kanter av landet eller ikke etablert seg slik jeg har gjort og derfor mistet interessen for meg og mitt.

Harde fakta det ja;)

Men jeg har fått meg noen nye venninner i denne byen (gjennom facebook bl.a) som planen var å prøve stifte bedre bekjentskap med. Jeg vil så gjerne dra ut på byen en gang i blandt, eller bare ta en kaffeprat, kino etc., slik man gjør med venner.

Av en eller annen grunn treffer jeg alltid på/tiltrekkes folk som selv har slitt mye i store deler av livet. opplevd vonde ting i oppveksten.Og det varmer veldig at folk betror seg til meg og finner trøst i meg,det har hittil virkelig beriket meg og fått meg til å føle meg betydningsfull! Men har nå etterhvert forstått at de oppriktig ikke bryr seg så mye om hva jeg tenker og føler.

Jeg er et omsorgsmenneske, bryr meg virkelig om mine rundt meg, har sterke meninger og mye å gi.

Men jeg merker da at det blir å gi og ikke ta. Folk sliter med sitt og klarer ikke være spontan eller vise interesse for hva jeg har opplevd.Jeg er heller ikke den som buser ut med mine ting. Mye pga at jeg har vanskelig for å føle trygghet.

Uff, ser dette kan virke veldig egoistisk og selvsentrerende. Men etter flere slike nye bekjentskap og også tidligere venner, som bruker meg som hobbypsykolog og forteller meg hvor glade de er for at jeg er til, så kjenner jeg at jeg også kunne hatt godt av å hatt noen som hadde engasjement for meg tilbake.

Var dette dumt?

Noen Trondheimsbeboere som trenger nye venner å finne på ting med, bli god venn med da? En snill sjel som kan legge dette ut på skravle for meg får masse takk og klem;)

[*ønsker nr 2*]

åååå! jeg skjønner dge så godt!!!! er ikke fra trondhjem, men bare send pm om du har behov å prate med noen.. . ja, jeg er sån skravle masse sjøl, men.. har og tid til å lytte...