Monajenten Skrevet 20. august 2007 #1 Skrevet 20. august 2007 - absolutt ingen matlyst - føler seg sulten innimellom, men blir kvalm av tanken på mat - spiser fryktelig lite, mindre enn et måltid tilsammen pr. dag - sliter veldig med å få sove, sovner gjerne ikke før seks-syvtiden på morgenkvisten - når h*n først har sovnet, er det umulig å få liv i h*n før to-tretiden om dagen - veldig ofte irritabel, blir stresset av ubetydelige ting
*Jente06*gutt08* Skrevet 20. august 2007 #3 Skrevet 20. august 2007 amfetamin...? Nei, beklager....jeg kjenner ikke den personen....men symptomene er veldig like. Hvordan er han ellers?
Monajenten Skrevet 20. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 20. august 2007 Hmm ja...alle tre kan forsåvidt stemme på vedkommende. Takk for svar!
Monajenten Skrevet 20. august 2007 Forfatter #5 Skrevet 20. august 2007 Han? Har ikke nevnt noe om dette er en han eller en hun;) Men amfetamin tviler jeg på. Ellers er h*n ganske stille egentlig, men tror det er pga. en hel del stress. Virker sliten.
tvilling73, 05/07 Skrevet 20. august 2007 #6 Skrevet 20. august 2007 Hvor gml er denne personen, liten eller stor?
Monajenten Skrevet 20. august 2007 Forfatter #7 Skrevet 20. august 2007 Midten av tjueårene, tynn av natur. Ikke blitt merkbart tynnere i det siste.
Gjest Skrevet 20. august 2007 #8 Skrevet 20. august 2007 stress, depresjon, pg jern mangle. (altså, anemi kan føre til depression og stress, og man blir fort irritabel, og tåler ingen ting
meg & to små vampyrer Skrevet 20. august 2007 #9 Skrevet 20. august 2007 depresjon tror jeg at jeg ville mistenkt.
grå :) Skrevet 20. august 2007 #10 Skrevet 20. august 2007 høres veldig ut som slik jeg har det. er vel ganske sikker på at det er depresjon her
Monajenten Skrevet 20. august 2007 Forfatter #11 Skrevet 20. august 2007 Huff, stakkars deg da grå. Klem til deg. Kan virke sånn ja....er det noe å gjøre med sånt egentlig?
grå :) Skrevet 20. august 2007 #13 Skrevet 20. august 2007 jeg skal iallefall manne meg opp til å gå til psykolog og begynne å trene igjen. gruer meg som en hund til å innrømme for en fagperson at jeg trenger hjelp til å mestre livet mitt. utover det så kan man vel få medisiner, men har ikke hørt så mye positivt om dem...
Gjest Skrevet 20. august 2007 #14 Skrevet 20. august 2007 Ja, man kan få proffesjonell hjelp.... Høres ut som depresjon og ja...
Monajenten Skrevet 20. august 2007 Forfatter #15 Skrevet 20. august 2007 Nei, jeg er også litt skeptisk til medisiner, antidepressiva o.l.. Psykolog er vel kanskje det beste alternativet ja. Hmm.. Trening er heller ikke så dumt. Ønsker deg lykke til!
Gjest Skrevet 20. august 2007 #16 Skrevet 20. august 2007 En psykolog ser ikke ned på deg vet du, grå Det går så bra, så bra! Trening er også fint, får deg på andre tanker:) Lykke til!
grå :) Skrevet 20. august 2007 #17 Skrevet 20. august 2007 takk begge to. er vel på tide å gi slipp og få hjelp utenfra nå. i det minste for å lære mestringsstragier
Gjest Skrevet 20. august 2007 #18 Skrevet 20. august 2007 Ja, og det er alltid et stort skritt når man innser det selv! Jeg trodde aldri i livet at jeg ville føle meg komfertabel ved å sitte foran en helt fremmed som skal analysere det jeg sier... Eller at jeg skulle klare å snakke åpent om ting! Men det har gradvis gått veldig greit, og det føles veldig lettende å kunne snakke åpent om ting og vite at man ikke dømmes! Du får bare godt av det, tro meg:) Du lærer mye om deg selv, samtidig som du ser deg selv i et helt annet lys og lærer mer om hvordan du kan håndtre situasjonen:) Igjen, lykke til:)!
Frk. Vable Skrevet 20. august 2007 #19 Skrevet 20. august 2007 Utbrenthet eller kanskje bare feil døgnrytme?? Blir jo også litt rar av å gå skeivt over lengre tid.
Frk. Vable Skrevet 20. august 2007 #20 Skrevet 20. august 2007 Og blir man sulten nok, så blir man til slutt kvalm, og da frister det jo ikke med mat...
grå :) Skrevet 20. august 2007 #21 Skrevet 20. august 2007 ja, er vel også på tide å gjøre noe da til og med svigerinner man ikke ser så ofte begynner å reagere. levde med selvmordstanker i ganske mange år, men nå går det mer utover gubben og det skal null til før jeg blir irritabel og kjefter elelr bare gir opp. kan jo ikke leve sånn for alltid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå