Gravid og såååååå frustrert!!!

[Anonym bruker]

Har en gutt på 1,5 år. Han har vært en drøm på alle måter, helt til nå.... Trassen har virkelig slått inn allerede nå!

Fra vi henter han i bhg. ca kl 15.45 så griner han til vi har fått spist middag ca kl 17.00. I ett sett, non stop. Ikke tårer men bare sutring av værste sort! Så er det et mareritt under midagen med matkasting og slåing... Slåing er noe han har begynt med nå. Klasker og slår i ett sett. Jeg er konstant sint på han føler jeg, og det får jeg så sinnsykt dårlig samvittighet for.... Gråter og er bare deppa når kvelden kommer.

Så har han begynnt å våkne hver kveld i 9-tiden for igjen å grine det han er god for....

Hvordan er normal reaksjon på slik oppførsel?? Er det bare jeg som reagerer med å bli sint å frustrert?

Dette er bare en utblåsning fra min del, for i kveld toppet det seg for meg skikkelig....

 

 

 

[Herkules]

Uff da det hørtes noe tøft ut. Ikke rart du reagerer.

Har han det bra i barnehagen? Det virker jo som det er noe som plager ham og gjør ham frustrert.

 

Du er gravid og så? Hm ikke rart du er sliten

 

Lykke til Har ikke så mye mer jeg kan si jeg:)

Klem til deg

[lillesøster skal bli storesøster]

hm, kan jo hende han er sliten etter en lang dag i barnehagen. Hvor mye sover han på dagtid? Har han kanskje nettop gått fra 2 til 1 dupp på dagtid?

 

Lykke til iallefall.

[allergibarn]

har de ettermiddagsmåltid i barnehagen? min datter var på den alderen bare sur hvis hun frøs på bena - eller var sulten... her spiser de alltid litt ekstra mat og eller frukt kl 15 i barnehagen. Gjør han det???

 

hvordan er han i barnehagen?

[Anonym bruker]

Vi har nettopp flyttet og han har beynt i ny bhg. For oss virker det som han trives, og det er den tilbakemeldingen vi får fra bhg. også. Ingen problemer med å levere han. Han sover 1-2 timer på dagen. Etter lunsj har dem et måltid før han hentes. Med frukt og niste hjemmefra.

Er gravid ja, og har i tillegg problemer på jobb pga.graviditeten. Føler at bunnen er nådd helt nå... Vurderer å søke hjelp, men er veldig usikker på hva og hvor...

Huff... Ble et skikkelig syteinnlegg dette....

[Anonym bruker]

Vi hadde også ei som var sånn etter vi henta i barnehagen. Hun fikk frukt klokka 14 og og ble nok litt lenge til middagen her tror jeg. Så vi spurte alltid om hun hadde lyst på noe når vi kom hjem. Et kvart knekkebrød eller noe for å stille den verste sulten.

 

I tillegg fant vi ut at en av oss satte oss ned med henne når vi kom hjem. Bare en skikkelig kosestund. Og det funket fint her. Virket rett og slett som hun var "kosesyk".

[Anonym bruker]

De har sine perioder. Vår på 19 mnd fikk "kastet" på seg ett voldsomt sinne i sommer. Skiver, melkekoppen, skei - alt fyke vegg i mellom til tider og hun er SÅ sinna - Hyle voldsomt.

Hun slår heldigvis ikke men hun blir så sinna. Har kokt over ett par ganger jeg også og fått dårlig samvittighet.

I dag f.eks var hun i barnehagen for 3. dag i sitt liv. Ville jo ikke bli med hjem igjen. Hun satt ute og spiste når jeg kom 14.20.

Vi skulle ha middagsgjester og middagen ble vel servert rundt kl 17. Da var det noe som "klikka", hun satte i ett hyl fra de dype skoger. Da var hun alt for sulten og det gikk for seint. Alt fauk, festlig når gjestene aldri har vært der før..

Hun er blitt voldsomt mammadalt i sommer, far er en del borte med jobb, og han slite med å få lov å skifte bleier, kjøre tur - alt mulig, hun blir så grinete når ikke jeg skal være med. Han gav henne middag i dag, kanskje det heller ikke falt i smak.. Jeg løftet henne opp og fikk roet henne på fanget og sakte men sikkert fikk hun lyst på middagen igjen.. Til slutt var hun tilbake i stolen sin, rolig og grei.

Jeg ville prøvd å snakke rolig til ham, for når jeg har hylt i mot henne så blir hun redd, og hyler enda mer..

Gi han noe å drikke og en halv skive eller noe før middag, fælt å vær sulten. Jeg er også gravid og har hormoner som løper løpsk, men med en far som er endel vekke og mor er den hun søker til ble jeg nødt og telle til ti i stedefor å tenne i bånn - hissig jeg også he he..

Av og til har jeg valgt å overse henne når alt fyker og så roser jeg henne når det går bra. Jeg er i uke 33 og liker jo svært lite at hun plutselig er blitt DEN mammadalten.. Har også god tro på kos som hun ene foreslo. Det roer mye.

Det med søvn. Vi har vært lite hjemme i sommer, og på nye plasser må hun ligges med. Lagt i reiseseng. Da hun kom hjem syns hun ikke noe om å bli lagt helt selv. Jeg satt 3 kvelder i en stol ved siden av senga hennes. Så kom far hjem for 4 uker, og da fikk jeg roen, så da tok jeg skrikekur på henne når hun våknet, evnt la seg, holdt med den ene dagen, med inn og legge ned og klappe litt på ett HYLENDE vesen. 20 min så sov hun.