Gå til innhold

Bok, om å være alene fra begynnelsen.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg skriver for tiden en bok om det å være alene i fra dag en. I boken relaterer jeg mye til meg selv og min egen situasjon, derfor ønsker jeg input fra andre mødre som kanskje valgte å være alene av andre grunner enn meg. Først å fremst kan dere skrive til meg her og kort forklare hvorfor dere er / var alene gjennom svangerskapet og hva det har gjort med dere.

 

På forehand takk=)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei.

jeg har også vært alene fra dag en...

men har ikke så lyst å legge ut hele historien min her

Skrevet

Hei, tenkte at det kanskje ikke gjorde så mye siden man jo kan være anonym?

Skrevet

er jo mange jeg kjenner som vil kjenne det igjen siden de kjenner meg og historien. det er dessuten detaljer ikke alle vet om som jeg ikke vil at alle skal vite....

Skrevet

Hva er dine grunner da? Det er litt vanskelig å gi annen input ettersom min historie like gjerne kan være den samme som din. Jeg tror ikke det er så mange som har "valgt" å være alene, bortsett fra de som har vært på Stork da, og selv de har vel til dels følt at de ikke hadde så mye valg om de ønsket å bli mor.

 

Jeg har vært alene fra dag en, det lå ikke noe bevisst valg bak, bortsett fra at abort var uaktuelt, men det valget var tatt for mange år siden. Situasjonen var nå slik den var, slik tror jeg det er for mange. Jeg hadde et flott svangerskap, fødselen gikk fint og vi koser oss alene, selv om man innimellom savner "noen".

Skrevet

Takk for svar=)

Innbiller meg at det finnes like mange skjebner og valg som det finnes kvinner og barn. I mitt tilfelle valgte jeg å beholde barnet, selv om typen hadde gått fra meg.Men det har vært en såpass spesiell opplevelse (er fortsatt) at jeg gjerne vil skrive om det, også for å minske alle fordommer som herjer i vårt avlange land ang aleneforeldre.

Skrevet

Jeg skriver gjerne litt. Inne på bim sine sider prata vi litt om å skrive bok om det å være aleneforeldre, ettersom det står så lite om det ellers. Matja skulle vel være hovedansvarlig? ;-) Jeg har 3 ulike skjebner faktisk, og erfarer både samarbeid og totalt fraværendehet vedr barna, og to av fedrene bor langt unna, den tredje nært. En av de langt unna har samvær. Den andre langt unna er helt borte, og han som bor nært klarer ikke bestemme seg. Jeg har vært alene i de to siste svangerskap, i det første bodde jeg og barnefar sammen til ca midt i svangerskapet. Han siste har tydeligvis løyet litt til meg, og forholdet vårt var visst ikke basert på bare sannheter ser det ut som, for nå prøver han visst å skjule jenta vår for noen... :`-(

 

Men hva lurer du på da?

Skrevet

Jeg?? Har jeg aldri sagt noe om ;-)

 

Jeg må bare si at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare meg alene når jeg begynner å jobbe igjen!! Har holdt på i mange uker nå med å sende ut takkekort for fødselsgaver. Nå har jeg riktignok fått en del gaver da, men den lille er 4 mnd...

 

Jeg deler gjerne min historie til en bok. Den er nok ikke særlig unik da, men...

 

Hva skal boken inneholde sånn ellers da?

Skrevet

Jeg ble gravid me en som hadde samboer... Valgte å beholde fordi jeg ikke klarte å ta abort, jeg bestillte til og med time på sykehuset, men trekte meg. Barnefar prøvde også å få meg til å ta abort, men jeg hadde bestemt meg. Angrer ikke et sekund på det nå :-)

 

Jeg synes det var veldig tøft å gå gravid alene, å ikke ha noen til å dele gledene med, noen som gledet seg til å bli forelder. Hadde ikke kontakt med barnefar fra jeg var ca 3 mnd på vei, så tok han kontakt når gutten vår var 5 mnd.

 

Jeg synes at det var skummelt å skulle være alene med et barn når jeg kom hjem fra sykehuset. Akkurat den perioden kunne jeg tenkt meg å hatt noen med meg. Jeg husker jeg satt å såg på lille nurket og tenkte: HJELP!

Nå er han 7 mnd å vi har det kjempeflott :-)

Skrevet

Heisann!

Har faktisk vært inne på tanken selv om å skrive bok. For makan til turbulent tid i og etter svangerskapet skal man lete lenge etter.

For å gjøre en veeeeeeeldig lang historie kort: Jeg ble gravid med min ungdomskjæreste som jeg hadde delt halve livet med. Men når jeg var 3 uker på vei fant jeg ut at han hadde et forhold til en annen...

Han valgte henne og har ikke brydd seg om barnet sitt. Men trøbbel har han og nydama laga. Ja i bøtter og spann!!

Er glad sønnen min ikke skjønner noe enda, men gruer meg stort til den tiden han gjør det...

 

Men sett bort ifra det så har jeg det helt topp! Elsker rollen som alenemamma og sønnen min er verdens fineste og snilleste lille gutt!

Skrevet

Tusen takk for mange fine svar!

 

Boken skal først og fremst være et alternativ til alle "Vi skal bli foreldre" bøker. De finnes det jo nok av, men per i dag har jeg ikke funnet en eneste bok om det å være helt alene fra dag en.

Jeg vil skrive om følelsene man kan ha og hvordan man kan takle dem. Det finnes så mange mennesker i Norge i dag som befinner seg i en alene med barn situasjon, at jeg syns det er på tide.

 

Det jeg ønsker meg mest av alt, her inne, er historien om hvorfor det ble slutt, altså hvorfor man ble alene. MEN bortsett fra det kan alle innspill om det å være alene brukes og tas imot meg stor takknemlighet=)=)=)

Skrevet

Endelig!!!!Noen som kan slette fordommene om oss. Jeg blei alene pga en kjæreste som brukte dop, nektet å bli nøktern. jeg våget ikke fortsette.Takk igjen, dette blir bra.

Skrevet

Hei! Jeg har vært alene fra dag 1,dvs at jeg og barnefar aldri var sammen men datet en liten stund. Vi ble enige om at d ikke funket og noen uker senere oppdaget jeg at jeg var gravid. Jeg valgte å beholde til tross for at jeg visste at jeg ble alene. Barnefar ville ikke ha noe med barnet å gjøre.D var til tider tungt å gå gravid alene men samtidig hadde jeg masse støtte fra familie og venner og jeg nøt den voksende magen:)Hadde ei fantastisk venninne som stilte opp hele veien og som også var med på fødselen.Barnefar har vært inni bildet noen få ganger etter fødsel men han greier ikke å stille opp 100% Han lover og lover men d er null handling! Så han er ikke i guttens liv noe jeg synes er trist men jeg vet med meg selv at jeg har gjort mitt beste for at de skal ha kontakt. Gutten min er d beste som har skjedd meg og jeg er lykkelig over d valget jeg tok om å beholde han;)

Skrevet

Tusen takk for fint svar=)

Lurte bare på hva du mente med;.....men han greier ikke å stille opp 100%, vil det si at han ikke vil han han fast, at dere prøvde men det funket ikke?

 

Så fint å høre at du har det bra og at du vet du gjorde det riktige=)

Skrevet

Kan du ikke holde oss oppdatert på hvordan det går? Synes boka er en helt super ide!

 

Send gjerne en pm om du vil ha min historie også, skjønt du finner den sikkert inne blant mine innlegg ;-)

Skrevet

du har PM

Skrevet

Bare å si fra om du ønsker historie fra en mann som har vært alene fra første dag

Skrevet

Klart jeg vil det!

Jeg skal skrive en bok om det å være alene, utfordringene det kan by på med barn. Veldig spesielt dette med å gå gravid alene, en slags ensomhet som overgår det meste, men er selvsagt intr. i alle historier og varianter, da jeg jo vet at de finnes der ute=)

Skrevet

Var alene fra etter fødselen. Kan jeg skrive til deg på priv mld til postkassen din her inne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...