dette med bilder av stebarna

[Gjest]

Det er jo et tema som dukker opp i blant. Biomor vil ikke at vi skal få skolebilder av ungene så vi har ikke sånne på veggene her. Det er mye konflikt og jeg orker ikke alt styret. Mannen min spurte et par ganger om han kunne få kjøpe bilder av henne som var tatt av fotograf men det gikk ikke. Vi har ikke ungene så mye, blir ca en helg i mnd, og det er kanskje dumt av oss at vi ikke prioriterer å gå til fotograf. Dyrt er det og unødvendig siden mor sitter på noen bilder. Nå har jo årene gått og de begynner å bli store så jeg må jo innrømme at for min del driter jeg i det, men for mannen min sin del kunne det jo være koselig å ha noen bilder da. Hvordan gjør dere det? Har dere med stebarna til fotograf selv? Vi har generelt lite fotografier på veggene, det er mest malerier. Men babybilder av våre har vi jo + famebilder av oss fire, og bryllupsbildene da. Mulig det er rart at vi ikke har bilder av stebarna men det hadde jo vært greit å samarbeide om slikt...

[~~DoraDora~~]

Hadde stebarnet bodd her, og hatt samvær hos moren i stedet, så ville jeg helt klart hatt like mange bilder av henne på veggen som av våre egne barn. Men så lenge hun ikke bor her, så ser jeg det som unaturlig å ta henne med til fotografen og det hele. Men vi har da ett bilde på veggen av henne. Det har vi jo til og med av tante/onkel barna våre....

 

Så lenge dere ikke engang får lov å kjøpe ett skolebilde, så ville jeg ha forstørret et vanlig bilde av henne, og satt på en fin ramme...

[Maud]

Det høres veldig sært ut at hun ikke unner dere skolebilder av barna. Jeg tror det er viktig for barnas følelse av tilhørighet hos dere at det finnes i hvert fall et bilde av dem på veggen. Dere kan jo bare forstørre et vanlig bilde, trenger ikke gå til fotograf. Når det blir tatt skolebilder kan dere ta kontakt med fotografen som har vært der og be om å få et bilde. Ideelt sett bør dere få et referansenummer av mor, men det går sikkert an å få det til uten også.

 

Min eks er forresten omvendt. Første året i barnehage ville han ha bilde og jeg bestilte for ham. Det tok evigheter med tid før jeg fikk penger for det (ikke en formue, men irriterende allikevel). Hvert år etterpå (blir jo tatt bilde hvert år i barnehagen pluss at han har begynt på skolen), har jeg vist ham bildene og spurt om han vil ha referansenummeret slik at han kunne bestille bilder selv, men det gidder han ikke. Ga ham også en periode kopier av fine bilder jeg har tatt (bare av sønnen da, ikke meg eller andre fra "min" side på) fordi jeg tenkte at det kunne være hyggelig å få. Han ga meg beskjed om at de bildene ville de ikke ha... Tror kona hans syntes det ble for påtrengende.

[*-*]

Vi rammer inn egne bilder og henger opp på veggen vi, det er hyggelig for alle. Vi har faktisk ikke så mange småbarnsbilder av stebarna på veggen akkurat nå, mest bilder fra de er større, minner som alle vi i nyfamilien har felles. Der er ikke egentlig så gjennomtenkt, vi har bare ikke bedt mor om kopier av del av de gamle bildene (hun har orginalene), men hengt opp våre egne. Vi har vel snakket om at den dagen vi får fellesbarn så må vi få tak i småbarnsbilder av de eldste også slik at det er babybilder av alle på veggen.

Hvis vi hadde hatt fellesbarn og skulle gått til fotograf så ville vi tatt med alle barna. Men hvis man bruker private bilder kan man jo bare henge opp litt ulikt, litt forskjellige bilder av alle og alle trenger ikke være på alle bildene? Har man et fint bilde av fellesbarna, så er det jo bare å henge opp et annet bilde av de andre søsknene også?

[*-*]

Kjenner ellers at jeg er mer komfortabel med å ha bilder av stebarna på veggene som vi har tatt selv og som er fra vår periode, enn å få importert bilder som mor har tatt/organisert eller som er fra min manns tidligere ekteskap. Dustete selvfølgelig, men syns det er hyggelig at det er litt mitt også - både barna og bildene

[ostekaka]

Kommer jo an på hvordan en har det hjemme. Er det blider i fleng og album og greier er det jo litt fint om alle er med, akkurat som med dørskilt, skal en på død og liv ha dørskilt med alle sine navn på, så bør en ha med alle, men har en bare et enkelt et med etternavnene til de voksne så er jo det greit det også. En får jo gjerne gå litt etter hva som føles naturlig, og ikke legge så mye i alt mulig, eller bruke album og dørskilt og postkasser til noe veldig virkemiddel til inkudering eller ekskludering.

Det er nok ikke sånn at disse tingene i seg selv spiller så veldig så veldig stor rolle for hvordan et barn føler seg ønsket eller ikke. En kan jo verken si at du er jo "en av oss, for du er med på bilde" eller motsatt. Det skal nok større underliggende ting til som er avgjørende. Og bruker noen dette med bilder, og postkasser bevisst for at et barn skal føle seg ille til mote, så er det jo ikke at navnet på postkassen mangler som er det verste, det er jo mer det bakenforliggende.