stefar, far, bursdagsbesøk (samme som aleneforeldre)

[trillemamma]

Hvordan løser dere denne floken?

 

Jeg har nylig fått meg samboer, og dermed en fantastisk stefar for lillegutten.

Snart er det bursdag og han vil jo da ha stefar der, men han vil jo også ha pappa der.

 

Stefar har sagt at det er ikke noe problem for hans del, selv om han er alt annet en begeistret for pappaen.

Pappaen har jeg ennå ikke snakket med, kvir meg litt til den biten.

 

Hittil, har vi hatt bursdagsbesøkene på samme måten, som den gangen jeg bodde sammen med faren, men da har jeg jo også vært alenemor på heltid.

 

 

[Mamma jei]

Selv om kanskje faren og stefaren ikke er så begeistret for hverandre, så må de klare å oppføre seg foran sønnen din? Han er sikkert glad for å ha begge der! Det går nok bra! )

[trillemamma]

Ja, jeg håper og tror at det skal gå bra. Er nok bare meg som bekymrer meg litt for mye.

[Anne-B.]

De må kunne oppføre seg som voksne begge to, de kan hilse på hverandre, men trenger jo ikke å sette seg ned for å bli bestekompiser! De trenger ikke snakke med hverandre mer enn de må.

 

Har samme problemet her, far trekker seg unna sånt. Det er hans tap.